Haakon Eliassen

Journalist

«At jeg skal måtte ta opp kampen mot et system som allerede har knust meg, men nå uten full rustning i form av juridisk bistand, fremstår ikke som noe annet enn urettferdig.»

Disse ordene delte «Anne» i en e-post hun sendte meg nylig. For snart et år siden sto hun fram anonymt og fortalte offentlig om alvorlige overgrep og svik.

Da hun var et lite barn ble Bergen kommune varslet, men kommunen reagerte ikke og varslet heller ikke politiet. Dermed fortsatte overgrepene.

I dag ønsker den uføretrygdede trettiåringen å saksøke Bergen kommune, men staten nekter henne rettshjelp fordi hun tjener 31 160 kroner «for mye» i året.

En rettsprosess kan fort koste flere hundre tusen kroner. Uten rettshjelp har hun i praksis ingen reell mulighet til å få prøvd kommunens ansvar rettslig.

«Systemet forutsetter at de mest sårbare av oss, også skal være de mest utholdende,» skriver Anne.

Det fremstår for meg som et poengtert og alvorlig paradoks. 

Forutsigbart mønster

Etter at det ble publisert flere nyhetssaker om Anne i februar i fjor, fulgte forutsigbare politiske reaksjoner: Opposisjonen reagerte og krevde handling. Ansvarlig byråd viste sympati og kjøpte seg tid. Det kom aldri en tydelig erkjennelse av ansvar.

Som journalist har jeg sett hvordan denne typen saker ofte utspiller seg. Først kommer mediestormen, så de offentlige og forutsigbare svarene – men når oppmerksomheten fordufter, blir offeret ofte stående alene igjen.

Elden Advokatfirma foretok i etterkant en omfattende gjennomgang, basert på barnevernsdokumentasjon i saken, og konkluderte med at barnevernet burde overtatt omsorgen for henne allerede da hun var ett år gammel. Rapporten slår fast at hun har krav på erstatning som følge av alvorlig svikt fra barneverntjenesten.

Dokumentene viser diagnoser som tilknytningsforstyrrelse og emosjonell og fysisk skade som følge av omsorgssvikt.

Brutal ironi

Skal Anne få saken vurdert av domstolen, må hun gå til sak mot Bergen kommune. Men Statsforvalteren, som avgjør om hun kan få fri rettshjelp, sier nei fordi hun tjener litt mer enn grensen på 350 000 kroner i året.

Anne forteller at hun har et vedtak fra NAV som viser at hun kun ligger 13 000 kroner over grensen. 

I oktober 2025 trådte en lovendring i kraft som nettopp skulle rette opp i denne typen urimelige utslag. Loven ble endret fordi den faste inntektsgrensen slo urimelig ut.

Reformens klare intensjon var å gjøre rettssystemet tilgjengelig for flere – å styrke rettssikkerheten, ikke svekke den. Fordi Anne søkte to måneder før endringen, behandles saken etter den gamle ordningen.

Hadde Anne søkt etter at den nye ordningen trådte i kraft 15. oktober 2025, ville hun – ifølge vurderingen fra advokatene i Elden – vært kvalifisert for rettshjelp. I «verste» fall ville hun blitt pålagt å dekke 21 prosent av rettshjelpen dersom hun skulle tape i retten.

Regelverket åpner for unntak dersom overskridelsen ikke er «betydelig», eller dersom saken er særlig viktig. Både Anne og hennes advokat mener vilkårene åpenbart er oppfylt. Likevel får hun avslag.

Sviktes på nytt?

Saken reiser et prinsipielt spørsmål: Skal tilfeldige datoer avgjøre om mennesker får tilgang til grunnleggende rettigheter? Eller skal lovens intensjon veie tyngre enn rigid regelanvendelse?

Her trengs politisk avklaring. Enten må overgangsreglene endres, eller Statsforvalteren instrueres til å praktisere lovendringen i tråd med formålet: å gi flere reell tilgang til rettshjelp – ikke færre.

For Anne handler dette ikke om juss. Det handler om å få prøvd om det offentlige faktisk står ansvarlig for det hun ble utsatt for som barn.

Uverdig

«I en ideell verden burde fri rettshjelp vært en selvfølge for mennesker som har vært utsatt for alvorlig systemsvikt. Når staten nekter deg de nødvendige verktøyene du trenger for å kreve rettferdighet, mener jeg ikke det er en rettsstat verdig», skriver Anne til meg.

Bergen kommune, som hvert år forvalter titalls milliarder av kroner, lar nå en kvinne bli sittende fast i et system der hun – fordi hun tjener marginalt for mye – ikke får prøvd sitt erstatningskrav for grov barnevernssvikt.

Fri rettshjelp – og dermed tilgang til rettssystemet – stenges av noen få tusenlapper over inntektsgrensen. Det er betalingsevne – ikke likhet for loven – som avgjør hvem som får prøvd statens ansvar.

Hun er blitt sviktet før. Nå må rettssamfunnet stå sin prøve.

Kristin Evensen

Enhetsleder for fosterhjem i Bufetat, region sør

Agnethe Bugge

Enhetsleder for spesialiserte fosterhjem i Bufetat, region sør

Ungdomstiden er krevende for de fleste. Identitet skal formes, grenser testes, og nye spørsmål om tilhørighet melder seg. For noen av ungdommene i barnevernet skjer dette samtidig med flytting, relasjonsbrudd og tap av kjente rammer. Mange har stått i belastninger gjennom store deler av livet, som omsorgssvikt, vold, rus eller psykisk uhelse. De har opplevd brudd i relasjoner, brudd i skoleløp og brudd i tilliten til voksne.

For mange vil et ordinært fosterhjem være et godt og trygt steg videre ut i livet. Men for noen ungdommer blir presset for stort og livet for komplekst til at dette er nok.

Å gi omsorg på fulltid

Ungdommer i spesialiserte fosterhjem trenger voksne som kan være til stede – hele tiden, og på ungdommens premisser. Voksne som er forberedt, tålmodige og dedikerte. Spesialiserte fosterhjem har dette som sin fulltidsoppgave. Det gir en stabil og forutsigbar base i en livsfase som ofte er preget av uro.

I et spesialisert fosterhjem kan ungdom være midt i kaoset sitt uten å risikere å bli avvist. Det er mulig fordi fosterforeldrene ikke skal stå i en annen jobb samtidig. Dermed har de rom, tid og kapasitet til å møte ungdommens behov – både når dagene går fint, og når alt rakner.

Der hverdagen er selve behandlingen

Et spesialisert fosterhjem er først og fremst et hjem. Men også en arena for miljøterapi, relasjonsarbeid og emosjonell regulering. Fosterforeldrene skal gi omsorg, bygge relasjon, jobbe systematisk med regulering og bidra til at ungdommen får erfaringer som fremmer trygghet og mestring. Det er en omfattende omsorgsoppgave som krever tid, kompetanse og en profesjonell forståelse.

I spesialiserte fosterhjem skjer ikke utvikling ved siden av hverdagen, den skjer i hverdagen. Rundt middagsbordet. I konflikten. I stillheten etterpå. I morgenrutiner og på vei til skolen. I alle de små situasjonene som til sammen former ungdommens opplevelse av seg selv og andre.

Dette er ikke tilfeldig. Det er kjernen i oppdraget.

Å stå støtt – sammen med andre

Ingen skal stå alene i de mest krevende oppgavene i barnevernet. Akkurat som institusjonsansatte trenger kollegaer, veiledning og faglig støtte, trenger også spesialiserte fosterforeldre et profesjonelt nettverk rundt seg.

Som spesialisert fosterhjem har man en statlig oppdragsavtale gjennom Bufetat, økonomiske rammer som skaper trygghet, en egen oppfølgingskonsulent og et fagmiljø med andre i samme situasjon. Dette gir rom for refleksjon, erfaringsdeling og støtte i krevende øyeblikk – og reduserer følelsen av å stå alene i oppdraget.

Bærekraftig omsorg

Å gjøre hjemmet til en arbeidsplass handler ikke om å gjøre omsorg kald eller teknisk. Det handler om å gjøre den bærekraftig. Om å sikre stabilitet over tid. Profesjonelle rammer gir trygghet for fosterforeldrene – og dermed også for ungdommen.

For det handler i bunn og grunn om å gi en ungdom et hjem hvor de kan være hele seg, uten å risikere at relasjonen ryker når livet blir vanskeligst.

Det handler om voksne som tåler sterke følelser og store konflikter. Voksne som blir værende – også når ungdommen selv er usikker på om de vil bli.

Kanskje er dette noe for deg?

Å være spesialisert fosterhjem passer ikke for alle. Men det passer for noen.

For deg som vil bruke erfaringene og kompetansen din på en måte som virkelig gjør en forskjell. For deg som tåler ambivalensen, kompleksiteten og de sterke følelsene som følger med ungdom som prøver å finne sin plass i verden. For deg som kan stå støtt – også når det stormer.

Kanskje kan det hjemmet være ditt?

Fosterhjemstjenesten i Bufetat arrangerer jevnlig digitale informasjonsmøter for deg som er nysgjerrig på å bli spesialisert fosterhjem. Her får du høre mer om oppdraget, rammene og hva det faktisk innebærer. Les mer og kontakt oss på fosterhjem.no.