Siv Reinfjord, ungdomslos Sømna kommune og Ingunn Fylkesnes, førsteamanuensis, NTNU Institutt for sosialt arbeid

Skolen er en sentral arena for barns faglige, sosiale og emosjonelle utvikling, men noen elever klarer av ulike grunner ikke å være på skolen (Kjeøy & Lysvik, 2023; Utdanningsdirektoratet, 2017).

Siden 2018 har førsteforfatter, gjennom Losordningen i Bufdir, fulgt opp ungdom (14–24 år) med risiko for eller avbrutt skoleløp (Bufdir, 2021). Erfaringene avdekket omfattende skolefravær og behov for langvarig og tverrfaglig oppfølging, noe som danner grunnlaget for denne artikkelen. Problemstillingen er: Hvilke tiltak og faktorer kan fremme tilbakeføring til skolen for elever i ungdomsskole og videregående opplæring som strever med skolevegring?

Det finnes ingen nasjonal fraværsstatistikk for grunnskolen, med unntak av 10. trinn (Havik, 2020). Samtidig viser tall en økning i høyt fravær i 10. klasse, og flere kilder peker på en generell fraværsøkning (Barneombudet, 2024; Forandringsfabrikken Kunnskapssenter, 2023; Fyhn et al., 2021; Kirkens Bymisjon, 2023; Kjeøy & Lysvik, 2023; NRK, 2024).

Begrepet skolevegring brukes fordi det er tydelig definert, og artikkelen omhandler elever med kronisk fravær og behov for intensiv oppfølging (nivå 3) (Graczyk & Kearney, 2014; Ingul & Havik, 2021). Skolevegring er ikke en diagnose, men beskrives gjennom kriterier som skolemotvilje, emosjonelt ubehag og langvarig fravær med foreldrenes kjennskap (Berg et al., 1969; Ingul et al., 2019). Fokus i denne artikkel er på elever uten nødvendigvis diagnostiserte nevroutviklingsforstyrrelser, men med diffuse symptomer, angst og/eller depresjon (Statped, 2024).

Artikkelen bygger på litteratursøk i Oria og Google Scholar, supplert med snøballmetoden, samt at førsteforfatter har deltatt på konferanser om utenforskap. Førsteforfatters dobbeltrolle som ungdomslos og forfatter kan ha påvirket studiens utforming og tolkning. Studien er gjennomført i tråd med forskningsetiske retningslinjer

Tiltak

Angst og depresjon

Forskning viser at sosial angst og depresjon er tett knyttet til skolevegring (Havik, 2020; Ingul et al., 2019). Samtidig er behandling av angst alene ofte utilstrekkelig for å få elever tilbake til skolen (Ingul & Nordahl, 2013). Kognitiv atferdsterapi, psykoedukasjon, avspenning og gradvis eksponering kan ha effekt, men det finnes begrenset dokumentasjon på tiltak spesifikt rettet mot skolevegring (Bjåstad et al., 2020; FHI, 2022). Slike tiltak forutsetter tilgang til fagpersoner med relevant kompetanse.

Det kan også være viktig med en legesjekk for å utelukke bakenforliggende sykdommer som D-vitamin mangel, da D-vitaminmangel kan føre til tretthet og dårlig konsentrasjon.

Struktur og forutsigbarhet

Ungdom som har vært hjemme fra skolen over lengre tid har behov for struktur og forutsigbarhet når de skal tilbake. Statpeds 7 H-er kan være til hjelp for eleven:

1. Hva skal jeg være?

2. Hvor skal jeg være?

3. Hvorfor skal jeg gjøre det?

4. Hvordan skal jeg gjøre det?

5. Hvem skal jeg gjøre det sammen med?

6. Hvor lenge skal jeg gjøre det?

7. Hva skal jeg gjøre etterpå? (Statped, 2024)

For at eleven skal få nytte av dette, kreves det kompetente og dedikerte personer med kapasitet til å gjøre H-ene tydelige og anvendbare i praksis.

Overganger

For mange unge som sliter med skolevegring kan overgang fra mellomtrinn til ungdomsskole med mer faglige krav være utfordrende (Kjeøy & Lysvik, 2023). Det ser også ut til at overgang fra ferieperioder til skole kan gi et oppsving i fravær til elever som har slitt med skolevegring. Disse overgangene bør gjøres så oversiktlige og forutsigbare som mulig for eleven (Havik, 2020).

Tilpasset opplæring

Studier viser at det er viktig å få kartlagt lærevansker og sette inn tiltak for å oppnå mestring og forebygge fravær fra skolen (Amundsen et al., 2020; Ingul et al., 2019). Amundsen og Møller (2022, s. 11) intervjuet 672 foresatte til skolevegrere og fant at seks av ti elever hadde faglige utfordringer før skolevegringen startet. Dette kan tyde på at manglende mestringsopplevelser har betydning for utviklingen av skolefravær.

Dersom eleven er i ferd med å få fravær må det ses på mønster i fraværet, og settes i gang tiltak basert på funn (Havik, 2020).

Relasjoner med lærer og jevnaldrende

Forskning viser at relasjonen mellom lærer og elev, samt støttende vennskap, har stor betydning for elevers skoletilstedeværelse (Amundsen & Grøgaard, 2023; Havik, 2020). Forebygging av bekymringsfullt fravær forutsetter et trygt og godt skolemiljø, der programmer med tydelig skolefokus og kontinuitet gir best effekt (Kodal, 2020; Utdanningsdirektoratet, 2022).

Laget rundt barnet

For en elev med skolevegring kan laget rundt barnet omfatte kontaktlærer, ressursteam, rådgiver, sosiallærer, helsesykepleier, PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste), BUP (barne- og ungdomspsykiatri) og andre fagpersoner som ungdomslos. Et felles og koordinert samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for å støtte eleven tilbake til skolen (Kjeøy & Lysvik, 2023). Ungdommen bør involveres slik at tiltak utvikles med dem og ikke bare for dem.

Skole og hjem

Forskning viser at godt skole – hjem-samarbeid har betydning for elevers fravær, tilhørighet og motivasjon (Amundsen, 2019; Havik, 2020). Skolevegring påvirker hele familien, og foreldre kan ha behov for støtte og veiledning, blant annet knyttet til grensesetting, samtidig som hjelpeapparatet må lytte til foreldrenes erfaringer for å forstå fraværets utvikling (Havik, 2020; Statped, 2021)

Back2school

Back2School er et manualbasert dansk program, forankret i kognitiv atferdsterapi, utviklet for å redusere bekymringsfullt skolefravær (Brøyn, 2021; Norges arktiske universitet, 2022). Programmet har fått kritikk for manglende sensitivitet for de komplekse og heterogene årsakene til skolevegring, som ofte krever individuelle og tverrfaglige tiltak (Amundsen, 2022; Øverland et al., 2020). En norsk pilotstudie pågår, dansk forskning viser ikke signifikant effekt på oppmøte sammenlignet med kontrollgruppe (FHI, 2022).

Ungdomslos

Ungdomslosordningen er en tilskuddsordning fra Bufdir rettet mot ungdom som står i fare for å falle, eller har falt, utenfor skoleløpet. Å lose betyr å vise vei. Ungdomslosen arbeider tett med ungdommen og foresatte for å sikre samordnet og koordinert oppfølging over tid. Målet er økt tilstedeværelse, faglig fungering og trivsel gjennom tilgjengelig og tilrettelagt hjelp (Bufdir, 2021).

To nasjonale evalueringer (Backe-Hansen et al., 2014; Gundersen et al., 2022) viser at ordningens fleksibilitet, skreddersøm, relasjonsbygging og helhetlige tilnærming bidrar til at Losprosjektet vurderes som vellykket.

Skolelos

Skolelos er et kunnskapsbasert hjelpetiltak rettet mot kommuner og bydeler, med mål om å støtte ungdom med barnevernstiltak i hjemmet slik at de fullfører skolegang eller annen opplæring. Prosjektet inngår i tilskuddsordningen Tilskot til å inkludere barn og unge, og kjennetegnes av tett og individuell oppfølging der ungdommens behov står i sentrum ((Bufdir, 2025; Redd Barna, 2025).

Målrettet individuell oppfølging

Målrettet individuell oppfølging (MIO) er et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune, videregående skoler i Nordland og Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset, med mål om å gi individualisert oppfølging til ungdomsskoleelever med fravær og styrke overgangen til videregående opplæring (Nordland fylkeskommune, 2024).

UngInvest AIB

UngInvest AIB er et fylkeskommunalt, praksisnært og styrkebasert tilbud for ungdom mellom 16 og 24 år som trenger et alternativ for å fullføre videregående opplæring. AIB bygger på Appreciative Inquiry, som vektlegger ungdommens ressurser og gir tett individuell oppfølging. Tilbudet omfatter yrkesfaglig opplæring og har gode resultater, med høy overgang til arbeid eller utdanning (Buskerud fylkeskommune, 2025).

Ungdommers erfaringer  

Flere har spurt barn og ungdom om hva de mener kan hjelpe mot skolefravær (Backe-Hansen et al., 2014; Barneombudet, 2024; Forandringsfabrikken Kunnskapssenter, 2023; Kirkens Bymisjon, 2023; Redd Barna, 2025; Universitetet i Stavanger, 2026). Fellestrekk i disse rapportene er at barn og ungdom vil bli sett, hørt og tatt med på råd. De trekker fram et ønske om trygge voksne som er til stede over tid.

I rapporten Unge som står utenfor arbeid og utdanning fra NORCE, er det analysert 150 rapporter og publikasjoner som omhandler unge som faller utenfor skole og arbeidsliv. (Fyhn et al., 2021). Her trekkes den ene voksne med tid og tilgjengelighet fram.

Diskusjon

Artikkelens problemstilling er: Hvilke tiltak og faktorer kan fremme tilbakeføring til skolen for elever i ungdomsskole og videregående opplæring som strever med skolevegring?

Studier med foresatte til barn med skolevegring viser at foresatte ofte ikke føler seg forstått og de opplever at det er deres «skyld» at barnet ikke er på skolen (Mullally & Connolly, 2025). Foresatte opplever også barna deres som «kasteballer» i hjelpeapparatet (Amundsen, 2019; Amundsen & Møller, 2022; Amundsen & Grøgaard, 2023). «Kasteballer» vil si at barna blir sendt mellom ulike instanser for at de skal få hjelp, uten at det alltid virker og det mangler samordning.

Intervju med 40 lærere i barne- og ungdomsskoler i seks ulike fylker i Norge viser at lærerne etterlyser større kunnskap om skolevegringsproblemtikk og at lærere ofte ikke skiller mellom skulk og skolevegring. Dette får konsekvenser for hvordan læreren møter elever som engster seg for å gå på skolen. De har heller ikke tid og kapasitet til å følge elevene så tett som det kreves (Amundsen et al., 2020, s. 1). Dette kan virke sammenfallende med funn hos Bergene at al (2023, s. 142) som viser at det er bred enighet om at skolen har behov for økt kompetanse hos lærerne for å håndtere fravær. I tillegg kommer det fram behov for flere ressurspersoner og faggrupper, blant annet miljøpersonale, helsesøster og for eksempel ungdomslos eller skolelos (Bergene, et al., 2023, s. 142).

Til tross for et omfattende ansvar for elevenes faglige, sosiale og administrative oppfølging er kontaktlærerressursen begrenset til 1,5 timer per uke i klasser med over 21 elever, noe som reiser spørsmål om hvorvidt tidsrammen er tilstrekkelig til å ivareta elever med skolevegring på en forsvarlig måte (Bjurstrøm, 2022; Grunnskoleloven, 2009, § 8‑2). Dersom antakelsene i faglitteratur og medier stemmer, og det faktisk er et økende antall elever med skolefravær, forstår vi at kontaktlærer kan ha for lite tid til å følge opp enkeltelever som har behov for tett og tilgjengelig støtte (Brochmann & Madsen, 2022; Lunde & Brodal, 2023; NRK, 2024).

Ungdom som har erfart skolefravær har et sterkt behov for å bli sett, hørt og tatt med på råd. De ønsker en trygg voksenperson de kan støtte seg til over tid (Barneombudet, 2024; Forandringsfabrikken Kunnskapssenter, 2023; Kirkens Bymisjon, 2023; Steig et al., 2018).

Med utgangspunkt i ungdommenes erfaringer og behov, kan det stilles et kritisk spørsmål ved hvorvidt skoleeiere og skoleledere har etablert tilstrekkelige rammebetingelser for at kontaktlærere skal kunne ivareta elever med alvorlig og komplekst skolefravær på en adekvat måte. Forandringsfabrikken og Redd Barna sine nylig publiserte rapporter etterlyser økt tverrfaglig samarbeid i skolen, samt elevinvolvering i saker som berører eleven (Forandringsfabrikken Kunnskapssenter, 2025 & Redd Barna, 2025). Det er også grunn til å spørre om skoleeier og ledelse har prioritert et bredere faglig personale godt nok for å møte elevenes sammensatte behov, samt anerkjent ressursmengden som kreves for at laget rundt ungdommen skal lykkes og dra i samme retning. Kontaktlæreren trenger tverrfaglig støtte, men dette nedprioriteres ofte i kommunale budsjetter. Miljøpersonalet blir lett en salderingspost, og ordninger som ungdomslos og skolelos er avhengige av midlertidige tilskudd som kommunene må søke om.

Sosiallærere og rådgivere er sentrale samarbeidspartnere for kontaktlæreren, men lave stillingsprosenter og et bredt ansvarsområde begrenser deres kapasitet (Utdanningsdirektoratet, 2025; Utdanningsforbundet, 2025). Oppfølgingstjenesten skal følge opp ungdom som uteblir fra videregående skole, men stor saksmengde og koordinering med flere instanser begrenser rekkevidden. Studier viser at tjenesten ikke når hele målgruppen den er ment å ivareta (Hedmark fylkeskommune, 2009).

Nyere forskning setter skolevegring inn i en bredere samfunnskontekst, der skolen har beveget seg mot en mer individorientert, testbasert og institusjonalisert modell, preget av nyliberale reformer og New Public Management (Brochmann & Madsen, 2022; Nygård & Bjordal, 2024). Redusert rom for lek og økt undervisningstid kan ha svekket elevers mestring, trivsel og relasjonsutvikling, noe som særlig kan ramme elever med sterke praktiske ferdigheter og bidra til økt fravær (Djupedal, 2022; Lunde & Brodal, 2023).

Andelen barn i barnehage og skolefritidsordning har økt betydelig, noe som kan redusere foreldres tilgjengelige tid med egne barn (SSB, 2017; 2025). I en travel hverdag kan dette gjøre det vanskelig å fange opp tidlige tegn på skolefravær, som ofte starter med unngåelse av kroppsøving, svømming eller annerledes skoledager (Havik, 2020). Dette understreker behovet for tidlig dialog og oppfølging.

Enkelte studier har pekt på en sammenheng mellom økende skolefravær og digitalisering av undervisningen, særlig knyttet til bruk av iPad og økt skjermbruk i skolen (Adam, Solih & Rasheed, 2026; Lunde, 2025; Stortingets utredningsseksjon, 2024). iPad ble gradvis tatt i bruk i norsk skole fra rundt 2012, uten forankring i en nasjonal strategi. Implementeringen var desentralisert og varierte mellom skoler, blant annet som følge av økonomiske rammer, skoleledelse, lærerkompetanse og teknologisk infrastruktur (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen, 2022; Strøksnes, 2024).

Bruken av digitale enheter har senere vært gjenstand for omfattende faglig og offentlig debatt, særlig knyttet til balansen mellom pedagogiske gevinster og mulige negative konsekvenser for læring, konsentrasjon og psykososialt skolemiljø (Lunde, 2025; Regjeringen.no, 2026). Medietilsynet viser at elever selv rapporterer økt stress, redusert arbeidsro og konsentrasjon ved omfattende skjermbruk, noe som kan påvirke motivasjon, læringsutbytte og tilstedeværelse i skolen (Medietilsynet, 2024).

Ungdata‑undersøkelsen fra 2022 viser at ungdom generelt er svært fornøyde med sine foreldre (Bakken, 2022). Spørsmålet om dagens foreldre er blitt for ettergivende, framstår imidlertid som en forenklet forklaring på et komplekst fenomen, selv om det kan være én av flere medvirkende faktorer.

I et forebyggende perspektiv kan nasjonale tiltak, som obligatoriske foreldrekurs eller redusert arbeidstid for foreldre, framstå som mulige strategier. Slike tiltak vurderes imidlertid som både krevende å iverksette og forbundet med usikker effekt. Det er skoleplikt i Norge, og barn og unge tilbringer en betydelig del av sin hverdag i skolen. På dette grunnlaget fremstår det som mer realistisk og gjennomførbart å rette innsatsen mot skolens organisering, samt hvordan eksisterende strukturer og pedagogiske praksiser kan tilpasses elevenes behov.

Konklusjon

Problemstillingen om hva som kan støtte ungdom med skolevegring tilbake til skolen er kompleks og sammensatt, og både forskning og praksiserfaring viser at det ikke finnes én universell løsning.

Ungdom med skolevegring gir uttrykk for et tydelig behov for å bli sett og hørt, samt for tett og vedvarende oppfølging over tid når skolevegring først har manifestert seg.

På bakgrunn av denne litteraturstudien anbefales det å utvikle en politikk som prioriterer langvarige, lokalt forankrede tiltak, ledet av fagpersoner med relevant kompetanse og inngående kjennskap til ungdommenes livssituasjon.