JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsbudsjettet 2026:

172 millioner til unge uten jobb: – Pengene må gå til dem som følger dem opp

Regjeringen vil at flere skal ut i jobb og sier de særlig satser på å få unge ut i jobb.
– De kan legge igjen så mye penger de vil, men det må sikres i praksis. Det er Anette Wagles dom over statsbudsjettet som ble lagt fram onsdag.

– De kan legge igjen så mye penger de vil, men det må sikres i praksis. Det er Anette Wagles dom over statsbudsjettet som ble lagt fram onsdag.

Hanna Skotheim

Saken oppsummert

  • Regjeringen vil bruke 172 millioner på et arbeidsrettet ungdomsprogram for å få flere unge i jobb.
  • Anette Wagle fra Nav mener pengene må gå til dem som skal følge opp ungdommene.
  • FO må se innholdet i budsjettet før de kan kalle dette en reell satsning. 
  • FO understreker viktigheten av tett oppfølging og at tiltakene gir reelle muligheter for arbeid eller utdanning.

hanna@lomedia.no

I dag er over 100.000 unge under 30 år er verken i arbeid eller utdanning.

Regjeringen har det derfor som sin hovedprioritering å få flere unge i arbeid.

De vil styrke budsjettet med nesten 600 millioner for å få flere i jobb. Det kommer frem av statsbudsjettet som ble lagt frem onsdag.

172 millioner av dem foreslår de at går til forsøket med arbeidsrettet ungdomsprogram. Dette er en del av regjeringens Ungdomsløft som ble lansert i august.

Programmet er på fulltid og stiller høye krav til arbeidsrettet aktivitet. Målgruppen er personer med nedsatt arbeidsevne som man tenker vil komme ut i arbeid eller utdanning i løpet av et år.

Foreløpig er programmet satt i gang på syv Nav-kontor i landet.

Nok veiledere

– For at dette skal funke, må pengene gå til dem som følger dem opp, sier Anette Wagle i Nav.

Hun synes det er positivt at intensjonen om å hjelpe unge er til stede både hos regjeringen, de som jobber med ungdommene og arbeidsgivere.

Wagle mener de unge må være en prioritert gruppe, men ikke bare når det kommer til penger. Det må også følge med tid til oppfølging, understreker hun.

– De kan legge igjen så mye penger de vil, men det må sikres i praksis. Det må være nok veiledere tilgjengelig for ungdommene som kommer til Nav.

Fontene har bedt Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å si mer konkret om hva pengene skal gå til, men de har foreløpig ikke svart.

En god idé

Regjeringen vil også bruke 17 millioner til å starte opp med «Et enklere Nav» i Trondheim.

Prosjektet skal gi arbeidsrettet oppfølging fra dag én til unge under 30 år som står utenfor arbeid og utdanning.

I tillegg skal varig lønnstilskudd økes med 46 millioner. I den potten ligger også ressurser til ansatte i Nav. Varig lønnstilskudd viser seg å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, ifølge en evaluering som er blitt gjort.

Anette Wagle synes dette høres ut som en god idé. Men hun understreker hvor viktig det er at de ansatte er på og følger opp arbeidsgivere.

– Arbeidsgivere kan oppleve dette som belastende, så derfor har de ansatte i Nav en viktig rolle som krever en del ekstra.

I regjeringens forslag til statsbudsjettet kommer det også fram at de vil styrke Nav sitt samarbeid med arbeidsgivere for å få unge raskere ut i arbeid. De foreslår 15 millioner til markedskontakter i Nav. De hjelper arbeidsgivere med å rekruttere arbeidskraft.

Heller en forebyggingspakke

Det settes også av 500 millioner kroner til det såkalte skattelotteriet. Det betyr at 100.000 personer mellom 20 og 35 år skal plukkes ut tilfeldig – som i et lotteri – og få opptil 27.500 kroner i skattelette hvert år.

Wagle synes dette høres spesielt ut.

– Det ser ut som de ønsker seg et forskningsprosjekt som både er dyrt, urettferdig og som mest sannsynlig ikke vil gi positive effekter for flere i det lange løp.

LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen har tidligere sagt at hun er kritisk til forslaget om skattelette. Hun mener det er dyrt og lite effektivt.

FO-leder, Marianne Solberg, synes de 500 millionene burde vært brukt på reelle velferdstiltak og utdyper:

«FO mener pengene heller burde vært brukt på en slagkraftig forebyggingspakke som sikrer barn og unge en god oppvekst. Vi vet at det forebygger både frafall i skolen, ungdomskriminalitet og at folk står utenfor arbeidslivet», skriver Solberg i en epost.

Hun har allerede kritisert budsjettet for å være anti-forebyggende.

Marianne Solberg og Kathrine Haugland Martinsen er begge skeptiske til forslaget om skattelette.

Marianne Solberg og Kathrine Haugland Martinsen er begge skeptiske til forslaget om skattelette.

Hanna Skotheim

Tett oppfølging

Solberg sier hun må se innholdet i budsjettet før de kan kalle det en reell satsning på å få unge ut i arbeid.

«Det viktigste er at tiltakene faktisk treffer de som trenger det mest. FO har støttet et arbeidsrettet ungdomsprogram tidligere, og vi forventer at regjeringen følger opp med nok ressurser. Det er avgjørende at dette ikke går på bekostning av oppfølgingen av andre grupper», skriver Solberg i eposten.

For at programmet skal fungere, mener Solberg at pengene må gå til tett og kvalifisert oppfølging.

«Nav må få nok ressurser til å følge opp hver enkelt, og tiltakene må gi reelle muligheter for arbeid eller utdanning, ikke bare midlertidig aktivitet».

Må ikke gå utover kvaliteten

Regjeringen setter også av 125 millioner til et nytt rekrutteringsprogram for helse- og omsorgssektoren. Dette skal rette seg spesielt mot unge som verken er i arbeid eller utdanning. Noe av potten skal gå til at nav-veiledere skal følge opp de som rekrutteres.

FO er positive til et slikt program, men de har understreket at det ikke må gå utover kvaliteten i tjenestene eller rettighetene til pasienter og brukere.

«Det er helt avgjørende at de som rekrutteres gjennom dette programmet får gode arbeidsforhold og mulighet til å ta fagbrev. Programmet må ikke innebære unntak fra lover og tariffavtaler. Rett kompetanse må alltid være det førende for bemanningen», skriver Solberg.