Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Solfrid Rød

sofrid.rod@lomedia.no

Elisabeth Steen Onshus, leder i LO Stat sier like etter bruddet at avstanden mellom partene var for stor til at de klarte å lande en avtale.

– Da må vi fortsette jobben hos Riksmekleren senere i mai.

Onshus sier det ble gjort mye godt arbeid i forhandlingene som startet 16. april. Samtidig føler hun på en viss oppgitthet over at de må til Riksmekleren også i år.

– Det er blitt regelen mer enn unntaket. Det syns jeg er synd, sier Onshus.

Ingen av de fire hovedsammenslutningene som forhandlet parallelt, kom fram til noen avtale med staten.

Like avtaler og økt kjøpekraft

Da forhandlingene startet 16. april, la LO Stat to hovedkrav på bordet:

Likelydende avtaler i staten og økt kjøpekraft for medlemmene.

Siden 2016 har tariffavtalene de forskjellige fagforeningene har med staten, vært ulikt formulert. I praksis er det to avtaler, med Akademikerne og Unio på den ene siden og LO Stat og YS Stat på den andre

Dette har LO Stat i flere år jobbet for å få endret.

Nestleder Jannicke Larsen representerer FO i LO stats forhandlingsdelegasjon.

– Det som er bra er at staten har stått fast ved at de ønsker likelydende avtaler. Samtidig har vi stått for langt fra hverandre. Derfor har vi ikke klart å komme til enighet, sier Larsen.

Jannicke Larsen, nestleder i FO.

Hanna Skotheim

Når det gjelder lønnsløftet, krevde LO Stat at pengene i hovedsak gis som et sentralt, generelt tillegg.

De mener det gir den beste muligheten til å sørge for økt kjøpekraft, samt en utjevnende effekt som også reduserer forskjellen mellom kvinners og menns lønn.

Staten ønsket like avtaler

Staten kom i stor grad LO Stat i møte i sitt første tilbud. Der ble det poengtert at likelydende hovedtariffavtaler er målet.

Slik var det formulert fra statens side: Ulikelydende hovedtariffavtaler kan skape utilsiktede lønnsforskjeller for ansatte kun som følge av organisasjonstilknytning, og gjør det krevende å føre en helhetlig og effektiv lønnspolitikk både i den enkelte virksomhet og for staten som helhet. 

– For staten har det vært viktig at partene kan enes om likelydende hovedtariffavtaler. Det har ikke vært mulig å komme fram til en løsning om det ved årets lønnsforhandlinger, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Når det gjelder pengedelen av tilbudet, gjorde staten det klart at de ville kreve en andel både til sentral og lokal avsetning, altså en sum som er lik for alle, i tillegg til penger det skal forhandles om ute i virksomhetene.

Brudd i kommuneoppgjøret – streikefare i slutten av mai

Bekymret for ulik lønnsutvikling

LO Stat mener også at konkurrerende tariffavtaler og splittet lønnsmasse i staten fører til ulik lønnsutvikling for ellers like ansatte og grupper av ansatte.

Akademikerne fastslår på sin side at staten gjennom disse forhandlingene har tilbudt en tariffavtale som er dårligere både for medlemmene deres og for rekrutteringen til staten.

– Det kan vi ikke akseptere, sier Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat.

Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler for nærmere 50 000 høyt utdannede.

For to år siden gikk Akademikerne og Unio til streik for å beholde avtalen sin som legger til rette for at pengene fordeles ute i virksomhetene.