JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Cassandra bruker 8000 kroner på jobbklær. Nå vil hun at arbeidsgiver skal betale

Cassandra hevder at hun bruker opp mot 8000 kroner på jobbklær- og sko i løpet av et år. Hun mener dagens klesgodtgjørelse ikke er god nok.

Privat

Saken oppsummert

simen@lomedia.no

I Alver kommune har de ansatte lenge hatt en lokal klesgodtgjørelse. Ansatte i 100 prosent stilling får 2400 kroner ekstra i året før skatt til å kjøpe klær og sko for, noe som utgjør 200 kroner i måneden.

– Men det er bare nok til et par gode joggesko. Etter skatt sitter vi igjen med rundt 1800 kroner, sier vernepleier Cassandra Ramsdal.

Hun jobber i psykisk helse og rustjenestene i kommunen. Ramsdal har kjøpt inn egne klær og sko hun kun bruker på jobb.

– Jeg bruker mellom 5000 og 8000 kroner i året. Vi trenger to par sko, og minst to skift og en jakke, sier Ramsdal.

Klærne hun bruker på jobb, blir aldri med hjem.

– Flere av de vi jobber med har dårlig boevne, og det hender vi tråkker i ekskrementer. Det er på grunn av hygiene og smittefare at jeg vil ha egne klær og sko på jobb, sier Ramsdal.

Hun forteller at ansatte i noen av kommunens tjenester kan få klærne revet i stykker.

Skoene Cassandra Ramstad bruker på jobb, får ikke bli med hjem.

Skoene Cassandra Ramstad bruker på jobb, får ikke bli med hjem.

Privat

Ny avtale

Hva defineres egentlig som arbeidstøy? Og hva slags arbeidstøy skal arbeidsgiver betale for? Nylig kom det på plass en ny særavtale om arbeidstøy for kommuneansatte. Kommunenes organisasjon KS og arbeidstakerorganisasjonene kom til enighet før hovedoppgjøret i kommunesektoren.

I en fersk rapport fra Fafo kommer det fram at de fleste kommuner har en form for ordning for arbeidstøy. Men det er betydelig variasjon i hvilke tjenesteområder som omfattes av slike avtaler. Ordninger er vanligst innen tekniske tjenester, renhold, barnehage, sykehjem og hjemmebaserte tjenester. 

Hovedregelen er at ansatte skal få utlevert arbeidstøy etter behov, men at det skal avtales lokalt gjennom en særavtale.

I den nye avtalen er det blant annet presisert at arbeidsgiver har ansvar for at de ansatte har nødvendig arbeidstøy der det er behov.

Særavtale om arbeidstøy

KS ble nylig enige med LO, Unio, YS og Akademikerne om at avtalen om arbeidstøy videreføres.

I avtalen har partene kommet med noen presiseringer:

Arbeidstøy er for mange arbeidstakere en grunnleggende forutsetning for å ivareta helse og sikkerhet.

Arbeidstøyet skal bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø og at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte.

Likestilling og likebehandling skal ivaretas ved behovsvurderingen.

Arbeidsgiver har ansvar for at de ansatte har nødvendig arbeidstøy der det er behov.

Begrepet «arbeidstøy» omfatter uniformer og vare- og verneklær.

Arbeidstøybegrepet er ikke avgrenset slik at det utelukker f.eks. yttertøy eller fottøy.

Arbeidstøy «etter behov» er det tøy som er nødvendig av hensyn til hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, og under hvilke forhold arbeidet utføres, f.eks. ulike årstider dersom arbeid utføres ute.

Når partene lokalt avtaler behov for arbeidstøy, skal det spesifiseres ved å angi det tøy det er behov for, for ulike grupper arbeidstakere.

Lokale avtaler/ordninger om klesgodtgjørelse er i strid med avtalen og må erstattes med avtaler om arbeidstøy.

Kilde: KS

Har ikke store forhåpninger

Cassandra Ramsdal er hovedtillitsvalgt for FO i Alver kommune. I mars i år reforhandlet hun den lokale klesgodtgjørelsen med kommunen.

– Vi etterspurte en bedre ordning for arbeidstøy, men fikk beskjed om at det var for dyrt på grunn av anstrengt kommuneøkonomi.

Snart skal avtalen reforhandles på nytt – etter at KS og LO ble enige om en ny særavtale sentralt.

– Men jeg har ikke veldig store forhåpninger til at det bedrer seg. Den nye avtalen sentralt har ikke spesifisert hvilke yrker eller steder som skal få dekket arbeidstøy, eller en minimumsstandard.

Det skal avgjøres i lokale forhandlinger.

– Hva savner du i den sentrale avtalen?

– Det burde stått at alle som jobber brukernært får dekket arbeidsklær og sko det faktisk er behov for. Nå er det lagt opp slik at hver enkelt kommune skal vurdere hva som er nødvendig arbeidstøy.

Hun mener at det er stor forskjell på manns- og kvinnedominerte yrker.

– Hvis du er tømrer eller rørlegger, så er alt vernetøy, selv en T-skjorte. Du henter ut klær etter behov. Slik er det ikke i yrkene der vi er flest kvinner, sier Ramsdal.

Hun har selv jobbet i byggebransjen før hun omskolerte seg til vernepleier.

– Jeg opplever at det er veldig stor forskjell i forventninger til hva arbeidsgiver skal stille opp med.

– Hva vil være en god avtale om arbeidsklær?

– At vi får dekket det vi har behov for. I hvert fall to par sko, to sett med klær og en jakke.

Vil være attraktiv arbeidsgiver

Kommunedirektør Christian Fredrik Fotland i Alver kommune er spent på hva den nye avtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene vil ha å si.

– Vi er glade for at det er inngått en sentral avtale, som vi kan bruke når vi skal forhandle lokalt. Jeg håper selvsagt at vi får til gode ordninger for våre arbeidstakere, sier Fotland.

Han tror det vil føre til mer forutsigbare avtaler om arbeidsklær framover.

Fotland understreker at den lokale avtalen om arbeidstøy som ble forhandlet fram i 2023, er signert av de hovedtillitsvalgte. Han avviser at nivået på avtalen har noe med kommunens økonomi å gjøre.

– Det ligger på samme nivå som i andre kommuner, sier han.

– Ansatte snakker om at de bruker mellom 5000 og 8000 kroner på arbeidstøy. Er det noe de vil få dekket av kommunen?

– Jeg vil ikke si noe om det før forhandlingene. Jeg tenker at vi skal være en attraktiv arbeidsgiver, og dette er en del av å være attraktiv, sier Fotland.