JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Å gi mer penger i sosialhjelp løser ikke fattigdom, mener Nav-ansatt Sigrid

Bergen har høyere sosialhjelpssatser enn andre byer, men det får ikke nødvendigvis folk ut av fattigdom, mener Sigrid Simonsen Ofstad i Nav.
Sigrid Simonsen Ofstad tror ikke løsningen på fattigdom alene er å heve økonomisk sosialhjelp. Hun mener man må se på mange flere tiltak.

Sigrid Simonsen Ofstad tror ikke løsningen på fattigdom alene er å heve økonomisk sosialhjelp. Hun mener man må se på mange flere tiltak.

Privat

anne@lomedia.no

Saken er blitt oppdatert med kommentarer fra Jostein Hestnes, tidligere etatsdirektør for sosiale tjenester i Bergen kommune, nederst i saken.

– Om Nav og sosialtjenesten skal kunne utøve regjeringens mandat om bekjempelse av fattigdom har jeg mer tro på å ruste opp brukere med hjelp til selvhjelp og bevilge mer midler til ansettelse av flere som kan jobbe miljøterapeutisk i sosialtjenesten, enn å utbetale flere kroner og øre til enslige og forsørgere, sier Sigrid Simonsen Ofstad.

Hun er veileder i tiltaket Mitt hjem i Nav Bergen sør sosialtjeneste og er også tillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO).

– Sosialhjelpssatser er et betent tema. Jeg og flere på min arbeidsplass tror ikke bekjempelse av fattigdom løses ved å heve satsene i Bergen ytterligere. Satsene i Bergen er alt høyere enn størsteparten av landets kommuner, sier Ofstad.

Under LO-kongressen denne uken tar FO-leder Mimmi Kvisvik til orde for at LO skal vedta en uttalelse om forsvarlige stønadsordninger. Også FO-delegat Lisbeth Norshus vil at LO skal være en politisk pådriver for å få trygdeytelser og stønader opp på et nivå det er til å leve av.

Hevet satsene for to år siden

For to år siden hevet Bergen satsene til økonomisk sosialhjelp med over 1000 kroner i måneden. Samtidig fjernet man flere tillegg som sosialhjelpsmottakere kunne søke på; ordninger som juletilskudd, klestillegg, internett og lege/medisiner, og utgifter til kollektivtransport. Tanken var å gi personene bedre mulighet til å planlegge og budsjettere egen økonomi. Mens statens veiledende sats til livsopphold for en enslig person er 6550 kroner måneden, er stønaden i Bergen nå på 8260 kroner i måneden.

Ansatte ved sosialtjenestene i Nav i Bergen har ulike erfaringer med å utbetale en større rund sum.

– En rund sats er forutsigbart, men vi skal likevel gjøre skjønnsmessige individuelle vurderinger, så saksbehandlingen er ikke nødvendigvis blitt enklere, sier Ofstad.

I et notat om sosialhjelp fra byrådsavdelingen i Bergen kommune til etat for sosiale tjenester står det at satsene er veiledende og at de ikke erstatter forpliktelsen til å utøve individuelt skjønn. I skjønnsutøvelsen skal barn og unges behov vurderes spesielt.

– I flere saker er det grunner til å gjøre unntak på hva som betales ut i stønad til livsopphold. Min oppfatning er at brukerne kommer greit ut av det slik vi gjør det nå, sier Ofstad.

Vanskelig å håndtere høy sum

Venke Kallerud Slemmen, plasstillitsvalgt for FO ved Nav Bergen nord, mener en større sum kan være utfordrende å håndtere for visse sosialhjelpsmottakere.

– For noen er det bra å få en høyere sum, men de jeg jobber med har rusutfordringer. Det krever noe å håndtere et høyere beløp og beregne hva det skal gå til. Jeg ser at mange har problemer med å disponere summen. Det er snakk om rundt 12.000 kroner mer i året som de står fritt til å disponere, sier hun.

Tidligere kunne sosialhjelpsmottakere søke om eksempelvis 1400 kroner til klær inntil to ganger i året.

– For noen var det en god løsning, nå må de beregne utgifter til både klær og busskort fra summen de får.

– Er dette en god måte å gjøre det på, eller vil du tilbake til slik det var før?

– Det vil jeg ikke ha noen mening om. Jeg forholder meg til ordningen slik den er, sier Kallerud Slemmen.

Hun påpeker at det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter til livsopphold de baker inn i den økonomiske sosialhjelpen og hva de utbetaler som tilskudd i tillegg.

Ingen enkel løsning

Sigrid Simonsen Ofstad opplever også at mange av dem som søker sosialhjelp har vel så store disponeringsvansker som de har vansker med for lite penger til livsopphold etter dagens satser.

– Det hjelper ikke barna i en fattig familie å få mer utbetalt i sosialhjelp hvis foreldrene bruker pengene på for eksempel forbruksgjeld eller til å ta taxi, sier Ofstad.

Hun legger til:

– Da er ikke løsningen så enkel at det bare er å heve sosialhjelpssatsene. Det blir enda vanskeligere å motivere brukere til selvforsørgelse gjennom å ta del i arbeidslivet, dersom livsoppholdssatsene pluss stønad til boutgifter med mer blir høyere enn en ordinær og realistisk lønnsutbetaling for denne gruppen brukere.

Hun mener problemet vel så gjerne er at enkelte blir gående lenge på sosialhjelp, når de heller skulle vært trygdet og dermed hatt en varig og fast trygdeinntekt.

– Da må man heller se på om kriteriene for trygdeytelser er for strenge, og eventuelt også vurdere om en løsning er å heve trygdesatsene i statlig linje i Nav, sier hun.

Sa nei til paneldebatt

Tillitsvalgte i Nav ble i slutten av mai invitert til å delta i en paneldebatt om Navs rolle i bekjempelse av fattigdom, i regi av Fattignettverket Norge og Batteriet Vest-Norge. Sigrid Simonsen Ofstad takket nei.

– Jeg ønsket ikke å delta. Jeg vet ikke om mitt syn vil falle i god jord hos brukerorganisasjoner og sentralt i FO, som tydelig mener satsene må økes. FO-ledelsen snakker om å øke, øke. Jeg tror ikke det er løsningen.

– Hva konkret tenker du må gjøres for å bedre folks levekår?

– Vi må satse mer på boligsosialt arbeid, og se mer på bostøtteordninger enn støtte til livsopphold. Mange trenger gode oppfølgingstiltak, trygge boliger, og støtte til fritidsaktiviteter, sier hun.

Kathrine i Kirkens Bymisjon jobber for at vanskeligstilte mennesker skal få stabile steder å bo. Her kan LO bidra mer, mener hun

Ofstad sier hun har fått flere bekreftende e-poster fra kolleger som sier de er enige og glad for at hun sier dette høyt.

– FO-medlemmer her ved Nav Bergen sør støtter nok ikke helt FO-leder Mimmi Kvisvik sitt syn i denne saken, og da blir det også vanskelig å skulle melde seg til å delta i noen debatt på vegne av FO, sier Ofstad.

Antall stønadsmottakere ble færre

Jostein Hestnes er tidligere etatsdirektør for sosiale tjenester i Bergen kommune og gikk av med pensjon i april i år. Han deler her noen av sine synspunkter:

– Bergen kommune har fra mars 2020 hatt sosialhjelpssatser utover de statlige veiledende satsene for alle brukergrupper. Da de forhøyede satsene ble innført forventet vi flere brukere og høyere utbetalinger. Det skjedde ikke, tvert imot ble antall stønadsmottakere redusert, sier han.

Flere tilleggsytelser er lagt inn i satsene slik at brukerne i større grad prioriterer økonomien sin selv. 

– Jeg tror at romsligere økonomi frigjør ressurser hos de fleste stønadsmottakerne til å jobbe med rehabilitering mot arbeid og selvforsørgelse. Brukes all energi på å få endene til å møtes økonomisk, har mange ikke overskudd og krefter til å prioritere rehabilitering og jobbsøking, sier han.

For noen kan det imidlertid også virke motsatt, at incentivet til inntekt fra eget arbeid reduseres.

– Jeg opplever at erfaringene fra Bergen har vært positive. Brukerne har fått noe bedre økonomi. Det har også vært gunstig for kommunen med vesentlig mindreforbruk på økonomisk sosialhjelp, sier han.

Han påpeker at perioden de økte satsene har vært gjennomført, har falt sammen med koronapandemien, slik at andre forhold også har virket inn.

Norske studenter dro til Tyskland for å se hvordan sosialarbeidere jobber der. Noe overrasket dem positivt