JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Vi kan gi bedre hjelp hvis vi vet noe om barnets seksuelle orientering

Det sier Marthe Holmedal Øvrum i Rosa kompetanse. Under Oslo Pride er kjønns- og seksualitetsmangfold i barnevernet et av temaene.
Marthe Holmedal Øvrum fra Rosa kompetanse vil at barnevernsansatte skal få mer kunnskap om kjønn og seksualitet.

Marthe Holmedal Øvrum fra Rosa kompetanse vil at barnevernsansatte skal få mer kunnskap om kjønn og seksualitet.

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Vi vil vise at det skjer bra ting på barnevernsfeltet, i en skeiv kontekst, sier Marthe Holmedal Øvrum, avdelingsleder i Rosa kompetanse.

På mandagen under Oslo Pride inviterer Rosa kompetanse, sammen med Spisskompetansemiljøet for fosterhjem i Bufetat, Bufdir og Helsedirektoratet, til et arrangement som tar for seg nye «faglige verktøy» om kjønns- og seksualitetsmangfold i barnevernet.

Deretter vil det være en panelsamtale om dette og diskusjon rundt hvor veien går videre. De såkalte verktøyene som skal presenteres er:

• Det nasjonale forløpet for barnevern som har blitt utvidet til også å gjelde tannhelse, somatisk helse og seksuell helse. Før gjaldt det kun for psykisk helse og rus. Dette har Helsedirektoratet og Bufdir ansvar for.

• Solid: Ny nasjonal opplæring for fosterhjem. Som inkluderer kunnskap og forståelse av kjønns- og seksualitetsmangfold. Det er utviklet av Spisskompetansemiljøet for fosterhjem i Bufetat, og Rosa kompetanse barnevern.

«Dette er første gang i norsk historie at kjønns- og seksualitetsmangfold blir prioritert som faglig tema når to verktøy skal utvikles på barnevernsfeltet», står det i Oslo Pride sin beskrivelse av arrangementet.

Her er gjengen som samarbeider om arrangementet under Oslo Pride. Marthe Holmedal Øvrum fra Rosa kompetanse (t.v.) er «stand in» for Heidi Leona Norum-Wilmar. Ved siden av fra venstre står Kristine Misvær Stenbeck (Helsedirektoratet), Kjersti Bratberg Gautvik (Bufdir) og Elin Margrethe Olsen (Bufetat).

Her er gjengen som samarbeider om arrangementet under Oslo Pride. Marthe Holmedal Øvrum fra Rosa kompetanse (t.v.) er «stand in» for Heidi Leona Norum-Wilmar. Ved siden av fra venstre står Kristine Misvær Stenbeck (Helsedirektoratet), Kjersti Bratberg Gautvik (Bufdir) og Elin Margrethe Olsen (Bufetat).

Hanna Skotheim

Usikre på hvordan de skal snakke med barn

Forskning viser at barn som får hjelp av barnevernet sliter mer psykisk, fysisk og med seksuelle helseproblemer, samt tannhelseproblemer sammenlignet med barn og unge ellers i befolkningen.

– Mange som har vært i kontakt med barnevernet, har sannsynligvis dårlige erfaringer med omgivelsene sine generelt. Mange skeive har ofte enda dårligere erfaringer. Derfor vil det være særlig viktig at man evner å ivareta de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet når man skal gå inn og hjelpe, sier Marthe Holmedal Øvrum som er utdannet sosionom.

Marthe Holmedal Øverum i Rosa kompetanse.

Marthe Holmedal Øverum i Rosa kompetanse.

Hanna Skotheim

Hun synes derfor det er bra at departement og direktorat setter kjønn og seksualitet på agendaen. Men hun er bekymret for at kunnskapen blant barnevernsansatte, som skal møte både skeive barn og familier, ikke er god nok. Det viste nemlig en rapport om skeive barn og unge i barnevernet fra 2020.

Ansatte er usikre på når og hvordan de skal snakke med barn og unge om kjønn og seksualitet. Er det relevant for jobben deres? Er det for privat? Er dette noe jeg skal prioritere når det er så mye annet som må gjøres? Med det nasjonale forløpet står det svart på hvitt at de ansatte skal forholde seg til temaer knyttet til seksuell helse, kjønnsmangfold og seksuell orientering. Dette mener Øvrum er svært viktig og viser til funn i samme rapport:

– Vi kan gi bedre hjelp hvis vi vet noe om barnets seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller hvordan familier ser ut. Det kan for eksempel være enklere å gi en god og trygg plassering for en ungdom som er trans hvis du vet at ungdommen er trans. Det handler om å se hele ungdommen for å kunne gi helhetlige barnverntjenester, sier Øvrum og legger til:

– Det er ingen tvil om at ansatte i barnevernet ønsker å gjøre en god jobb. Men det er behov for økt kompetanse for å kunne gjøre det.

Hun mener blant annet at normbrudd automatisk kan bli sett på som negativt hvis man ikke har noe kunnskap eller ikke har reflektert rundt det. Øvrums drøm er at barnevernstjenester skal bli så god på denne tematikken at de ikke trenger aktører som Rosa Kompetanse for å bevisstgjøre dem.

Det er tiltaksleder for Rosa kompetanse barnevern, barnevernspedagog og klinisk sexolog, Heidi Leona Norum-Wilmar, som har tatt initiativ til arrangementet under Oslo Pride. Rosa kompetanse barnevern har kommet med innspill både til Helsedirektoratets og Bufetats arbeid med de nevnte verktøyene.

Heidi Leona Norum-Wilmar fra Rosa kompetanse.

Heidi Leona Norum-Wilmar fra Rosa kompetanse.

Hanna Skotheim

Les mer: For lite kunnskap om seksualitet og kjønn kan gjøre at flere legger lokk på temaet. Det vil barnevernspedagog Heidi gjøre noe med

Må huske å spørre

Målet med det første verktøyet, det nasjonale forløpet, er at barn og unge i barnevernet blir kartlagt og utredet slik at de får nødvendig helsehjelp og riktige tiltak fra barnevernet. Det er en form for oppskrift som ansatte i barnevernet skal forholde seg til når de skal vurdere om det er behov for et nasjonalt forløp, altså en kartlegging. I det utvidede forløpet listes det opp konkrete bekymringstegn knyttet opp mot seksuell helse. Det kan blant annet dreie seg om at foreldre og nær familie har negative holdninger til kjønns- og seksualitetsmangfold.

– Det er viktig å tematisere barnets helse sammen med barn og foreldre i en undersøkelse og i det videre barnevernforløpet. Og seksuell helse er en del av barn og unges helhetlige helse, sier Kjersti Bratberg Gautvik, seniorrådgiver i Bufdir.

I en hektisk hverdag der barnevernsansatte undersøker bekymringer, minner Gautvik om at man også må spørre om det som gjelder barnets seksuelle helse.

Kjersti Bratberg Gautvik fra Bufdir.

Kjersti Bratberg Gautvik fra Bufdir.

Hanna Skotheim

Hun har vært med å utvikle det nasjonale forløpet og forteller at ansatte i barnevernstjenester forteller at de er glad for at seksuell helse er kommet inn som et punkt. Oppskriften som barnevernsansatte skal følge når de vurderer helsen til barn og unge, skal etter hvert implementeres i hele landet og bli en naturlig del av rutinene i barnevernet og helsetjenestene.

Les mer: Steile fronter i kjønnsdebatten skremmer fagfolk: – Vi er redde for å krenke

Undersøker holdninger

Verktøy nummer to, den nye nasjonale opplæringen for fosterforeldre (Solid), rulles ut i disse dager. Tilbakemeldingene er gode og viser at tematikken som berøres i Solid, treffer, ifølge Elin Margrethe Olsen som er fagspesialist i Spisskompetansemiljøet for opplæring av fosterhjem i Bufetat.

– Mange fosterforeldre sier at de er usikre på hvordan de skal møte og snakke med barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet, sier Olsen og viser til fosterhjemsundersøkelsen fra 2022.

– De kan være redde for å gjøre eller si noe feil, og når en er redd for det er det fare for at temaet ikke tas opp i det hele tatt. Da kan barnet og ungdommen oppleve deler av sin identitet som usynliggjort eller krenket. Mye kan løsne for et barn hvis de får mulighet til å møte voksne trygge omsorgspersoner som har en inkluderende og åpen måte å forholdet seg til barnets identitet på, legger hun til.

Elin Margrethe Olsen fra Bufetat.

Elin Margrethe Olsen fra Bufetat.

Hanna Skotheim

Hun skulle gjerne hatt tilbudet på plass før, men er glad det har kommet nå.

– Hvert år får Rosa kompetanse henvendelser med saker fra barnevernstjenester hvor akkurat denne tematikken har blitt vanskelig i enkelte fosterfamilier og i ytterste konsekvens ført til brudd i fosterhjemmet. Vi kan ikke utsette barn og unge for dette, sier Olsen.

Hun har forståelse for at det finnes fosterfamilier som synes det er utfordrende når barn og unge bryter med normer for kjønn og seksualitet.

– Derfor er dette temaet viktig både i opplæringen og i vurderingsprosessen av fosterforeldre. Vi må undersøke deres holdninger og verdier knyttet til kjønn og seksualitet. Vi kan ikke risikere at et barn flytter til et hjem med holdninger og verdier som ikke er forenelig med å leve ut alle sider ved sin identitet.

– Har man rom til å gjøre slike vurderinger når samfunnet mangler så mange fosterfamilier?

– Det er et dilemma vi ikke kan kompromisse på. Derfor må vi jobbe for å finne gode løsninger. Vi vet ikke nødvendigvis hvilke barn og unge dette gjelder for. Derfor må alle fosterforeldre være rustet til å møte dem på en trygg og god måte. I Solid er vi opptatt av å utvikle mangfoldskompetanse og dette gjennomsyrer hele opplæringen.

Flere saker

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

Roy Ervin Solstad

LO-splittelsen fortsetter inn i skjebneuka: – Folk er skuffet og forbanna