Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

For et år siden advarte FO mot å fjerne masterkravet. De fryktet at det ville gå utover lønna til medlemmene og var bekymret for kvaliteten.

Så støttet de regjeringens beslutning om å fjerne kravet.

Det vil si; kravet er ikke fjernet, men endret. Det vil fortsatt være krav om relevant master for ledere og stedfortredere.

Ole Henrik Kråkenes fra FO-ledelsen har tidligere sagt at de er positive til at regjeringen har lagt fram et forslag som han mener viser større forståelse for hva som skaper kvalitet i barnevernet.

Barneminister Lene Vågslid har nemlig sagt at de ikke lemper på kompetansekravene. Hun mener det er bedre at ansatte tar ulike videreutdanninger gjennom hele yrkesløpet enn at de tar en master tidlig i karrieren.

Skuffet

Kjell Arne Lie jobber i Horten barnevernstjeneste og har vært barnevernspedagog i rundt 25 år. Han er skuffet over hans eget parti, Arbeiderpartiet, for at lovkravet nå er fjernet. Han er også skuffet over sitt eget forbund FO.

– Jeg mener det er veldig motsigende at FO organiserer grupper med høy utdanning mens de samtidig mener at du kan jobbe i barnevern uten høy utdanning. Jeg forstår ikke at FO bare har bøyd nakken og mener de har vært for svake i debatten om masterkrav.

– De sier jo at kompetanse fortsatt er viktig?

– De må gjerne si det, men hvordan skal de sikre kompetansen? Hvis jeg som medlem skal være trygg på at de fortsatt skal sikre kompetansen til meg som ansatt, da må jeg få vite hvordan de skal jobbe med dette.

Lie forstår for eksempel ikke hvordan man skal sikre at ansatte får videreutdanning.

– Jeg tror ikke at jeg hadde fått en videreutdanning hvis jeg begynte å jobbe i en barnevernstjeneste nå. Kommunen har ikke ressurser til å gi meg den muligheten, sier Lie.

Marianne Solberg, leder i FO, sier at det plass til ulike synspunkt i en stor fagforening og at de tåler uenighet.

Videre opplyser hun om at de har fått gjennomslag for tiltak om kompetanseheving på Stortinget og at det vil komme en nasjonal ordning for kompetanseutvikling.

Marianne Solberg er leder i FO.

Hanna Skotheim

Vil bruke minst mulig

Barneministeren mener at kommunene må få frihet til å bestemme hvilken kompetanse deres ansatte skal ha ut fra behovene de har.

Lie, som selv er kommunepolitiker i Ap, tror ikke kommuner med dårlig økonomi vil prioritere at barnevernsansatte skal kunne ta videreutdanning.

– Det kjempes for å få nok fagfolk inn i helse- og sosialtjenestene. Hvis en tjeneste ikke må ansette folk med høy utdanning, betyr det en redusert kostnad. Så lenge det ansees som forsvarlig, unngår de gjerne det, sier Lie.

Uten masterkravet vil dessuten lærerressursene på utdanningene svekkes over tid, mener Lie.

– Når man fjerner masterkravet, vil ikke utdanningsinstitusjonene ha behov for ansatte i feltet på samme måte. Hvis lærerkreftene sakte, men sikkert renner ut, hvordan skal man da sikre videreutdanning?

Lie er også redd for at utdanningsinstitusjoner ikke vil opprettholde mastergraden i barnevern ettersom master ikke lenger er et krav. I så fall antall studieplasser gå ned.

Marianne Solberg fra FO skriver i en e-post til Fontene at forbundet alltid vil jobbe med å sikre at utdanningsinstitusjonene har rammevilkår for å utdanne deres folk. «Det hviler ikke på et masterkrav», skriver hun.

Solberg understreker at de jobber for alle medlemmene deres, både de med og uten master.

Sviktet vedtektene sine

Kjell Arne Lie har vært for masterkravet hele veien fordi det er til barnets beste, mener han.

– Etter å ha jobbet med barn og unge i så mange år, har jeg forstått hvor mye det kreves for å gi dem rett hjelp til rett tid.

I FO sine vedtekter står det at de vil «stadig arbeide for utvikling av profesjonsfagene og utdanningene».

I prinsipprogrammet står det at «utdanningene må være praksisnære og forskningsbaserte».

Ved å støtte fjerningen av masterkravet, mener Lie at FO svikter sine vedtekter.

– Det er ikke et godt arbeid av ledelsen i FO. Jeg har ikke sett at de begrunner skrotingen av masterkravet med bakgrunn i vedtektene. Jeg hører heller ikke at FO begrunner dette med at det er barns beste.

FO-lederen skriver at forbundet arbeidet for et best mulig barnevern, arbeidsmiljø og arbeidsforhold for dem som jobber der.

«Det er det vi er her for, og det er åpenbart i tråd med vedtektene i FO. Et best mulig barnevern er for barns beste».

Hun skriver at FO har gjort det de skal i høringsrunder i Stortinget og at dette er i tråd med vedtektene.

«Vi har fått innspill fra våre medlemmer og arbeider i tråd med deres ønsker og behov», skriver Solberg i en e-post.

Finger med i spillet

Kjell Arne Lie hevder at Fagforbundet har hatt en finger med i spillet og at de har påvirket både FO og Arbeiderpartiet i spørsmålet om master.

Iren Luther, leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, forstår ikke hva som menes med at det.

– Selvfølgelig driver vi med påvirkningsarbeid. FO har sitt syn og vi diskuterer med FO, men jeg anser at vi er enig med dem om dette.

Luther sier at de ikke er imot et masterkrav, men imot et definitivt krav.

– Barn trenger hele laget. Noen med masterkrav må være der, men unger trenger ulik tilnærming fordi de har ulike behov og utfordringer, sier hun.

Marianne Solberg fra FO skriver til Fontene at de snakker med mange, også fagforeningene som står dem nært.

«I alt vi driver med er medlemmene og de tillitsvalgte våre premissleverandører. Vi er enige om mye, men ikke om alt. Og merknaden i Stortinget er det FO og KS som står bak», skriver hun.

Barne- og familiedepartementet opplyser om at endringene i kompetansekravene som er vedtatt av Stortinget, bygger på en høringsinnspill fra et bredt spekter av aktører, inkludert FO og Fagforbundet.

Fare for lønna

Ministeren har tidligere sagt at en oppmyking av kompetansekravene vil gi en større fleksibilitet når det skal rekrutteres personell.

Lie er enig i at man må sikre nok fagfolk inn i velferdstjenestene i tida som kommer, men han står på sitt om hvor viktig det er med en master.

Lie mener også det er fare for lønna til de ansatte uten masterkravet.

Når det ikke lenger er et krav med master, tror han arbeidsgivere vil bruke det som er argument. For hvorfor skal de gi noen høyere lønn når det ikke kreves av dem? spør han seg.

FO understreker at de krever lønnsuttelling for master, men at det er et krav som hører hjemme i tarifforhandlinger, ikke på Stortinget.

«Nå har også KS sendt ut en klar beskjed til kommunene som viser nettopp at kompetansen skal gi lønnsuttelling», skriver Marianne Solberg i en e-post.

Hun bekrefter at FO var bekymra for lønna til medlemmene hvis masterkravet ble fjernet.

«Derfor har forbundet brukt tid med politikere, KS, medlemmer og tillitsvalgte for å finne løsninger på de bekymringene. Resultatet er veldig godt for våre medlemmer og for barnevernet», skriver Solberg.

Mer verdt

Ole Martin Kolberg, hovedtillitsvalgt for FO i Fredrikstad, er enig i at det må sikres at ansatte med master får høyere lønn. Men han mener ikke at det er et problem at masterkravet er fjernet. Dessuten mener heller ikke han at det er fjernet fordi det kreves master i lederstillinger.

– I barnevernet trenger man folk med en bachelorgrad og realkompetanse. Man trenger folk som har jobba i tjenesten over tid. De er mer verdt enn unge folk med master, sier Kolberg.

Ole Martin Kolberg, hovedtillitsvalgt i FO Fredrikstad.

Anita Arntzen

Han tror kommunene vil prioritere videreutdanning for barnevernsansatte hvis de ser at det har nødvendig effekt.

– Hvis det forebygger akuttplassering, som er veldig dyrt, så vil de prioritere det. Dessuten vil tilbud om videreutdanning gjøre kommunen attraktiv. Det gjør at de beholder arbeidskraft.

Les mer av hva Kolberg mener: Et godt barnevern handler om mer enn en mastergrad

Noe av det dummeste samfunnet gjør, er å ikke ivareta nyansatte i barnevernet, mener Kolberg og sikter til alle de som slutter etter kort tid.

– Tror du ikke de ville vært mer beredt med en master?

– Nei, det tror jeg ikke. De kan være mer beredt hvis de dropper masteren, forutsatt at de bruker tiden på å jobbe i førstelinja.

Tilskuddsordning videreføres

Barne- og familiedepartementet understreker at endringene ikke betyr at regjeringen ser bort fra kompetansebehovet i sektoren.

Derfor foreslår de at det legges til rette for faglig oppdatering og utvikling gjennom hele yrkesløpet. De vil også at nyansatte skal få tett oppfølging og veiledning i løpet sitt første år. Dette skal skje i noen utvalgte kommuner, ifølge departementet.

«Hvordan skal videreutdanningen sikres i kommuner med dårlig økonomi?»

– Tilskuddsordningen til videreutdanning videreføres slik at ansatte fremdeles kan søke støtte til å ta relevante kurs og videreutdanninger».

Departementet opplyser om at Bufdir har fått i oppdrag å kartlegge kommunenes behov og utvikle et bredt etterutdanningstilbud med kurs, veiledningsprogrammer og digitale læringsløp som kommunene kan bruke.

Når det gjelder hvorvidt lønna opprettholdes uten lovkravet, svarer departementet at det ikke er noe regjeringen går inn i. Det avgjøres mellom partene i arbeidslivet, skriver de.