Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

For et par år siden gikk Tonsenhagen skole fra å være to til én miljøterapeut.

Skolen måtte stanse et stadig økende merforbruk og spare for å få budsjettet i balanse.

Det var en skoleassistent og barnevernspedagog Marie Løkken Jacobsen som ble meldt overtallig. Beslutningen ble tatt etter at ledelsen hadde vurdert skolen som helhet og alle stillingskategoriene, understreker rektoren ved skolen.

Da Jacobsen måtte slutte, tenkte hun mye på elevene som hun fulgte opp og lærerne som hun samarbeidet godt med.

– Det var også utrolig kjipt fordi vi nettopp hadde begynt å se på nye måter vi miljøterapeuter kunne brukes på i skolen, sier Marie Løkken Jacobsen.

Som overtallig, mistet ikke Jacobsen jobben i kommunen. Hun jobber i dag som skolelos i bydel Grorud. Men hun synes det er synd at det bare er én miljøterapeut igjen på Tonsenhagen i dag.

– Det er synd at det heller kuttes i miljøterapeuter enn at det blir flere, sier Jacobsen.  

For lite penger

Marit Isaksen sitter i FOs forbundsledelse og er profesjonsrådsleder for vernepleiere.

De har jobbet for å lovfeste miljøterapeuter i skolen i mange år.

Nå regner Isaksen med at de vil se flere miljøterapeuter som ikke får fortsette i stillingene sine utover høsten.

Marit Isaksen sitter i forbundsledelsen til FO. (Arkivfoto).

Hanna Skotheim

Selv om regjeringen foreslår å øke de frie inntektene til kommunesektoren med 4,2 milliarder, har Isaksen inntrykk av at det fortsatt er for lite penger til kommunene.

Vil ha faste miljøterapeuter

I statsbudsjettet for neste år, vil regjeringa videreføre beløpet til tilskuddsordningen for skolemiljøteam. Det er snakk om 45 millioner kroner.

Isaksen mener slike tilskudd kan være et intensiv til å starte opp noe, men understreker hvor viktig det er med faste og varige ordninger.

– Hver eneste skole må ha miljøterapeuter, mener hun.

Statssekretæren i Kunnskapsdepartementet, Øyvind Jacobsen (Ap), mener det er lite hensiktsmessig at det fra nasjonalt hold defineres hvordan kommunene skal organisere de ansatte på skolene.

Dette fordi det er så store forskjeller på både kommunene og skolene, mener han.

«Det må derfor være rom for at lagene rundt elevene kan ha ulik sammensetting og samarbeidsform. Kommunene må sette sammen laget tilpasset sine forutsetninger, utfordringer og behov», skriver Jacobsen i en e-post til Fontene.

Fontene spør om tilskuddsordningen for skolemiljøteam vil forhindre kutt i miljøterapeuter.

Det «bør gi kommunene gode muligheter til å sikre gode oppvekstmiljø og et godt lag rundt barnet og eleven i sine kommuner», svarer Jacobsen.

Han viser til flere andre tiltak regjeringen har satt i gang som han mener styrker dette laget.

– Sterkere signaler

Regjeringen forslår også bruke 80 millioner på beredskapsteam som skal hindre rekruttering til kriminalitet og bekjempe narkotikaomsetning på skoler. De skal jobbe på tvers av etater, tjenester, bydeler og kommuner og bestå av personer med relevant kompetanse.

Kunnskapsdepartementet opplyser at det er opp til den enkelte kommune hvordan de ønsker å organisere sine team, men de sier at kompetansen til miljøterapeuter kan være aktuell.

FO mener det må satses enda mer på primærforebyggingen, sier Isaksen. Hun sikter til det arbeidet miljøterapeutene kan bidra med for å forhindre og forebygge utfordringer på individ, klasse eller skolenivå.

– Det trengs sterkere signaler om at man trenger miljøterapeuter for å forebygge.

Hun ble ikke mer betrygget da regjeringen la fram tall som viser at skolefraværet fortsetter å øke.

– Det å ha dedikerte folk som jobber med det psykososiale skolemiljøet og som ser barna som sliter, bidrar til bedre psykisk helse og kan bidra til mindre skolevegring.

– På Tonsenhagen skole hvor det er 540 elever har de kun én miljøterapeut. Hva tenker du om det?

– Stakkars den miljøterapeuten, tenker jeg da. Det er en håpløs jobb å være alene. Vi får håpe at skolen har ordnet seg noen gode strukturer med samarbeid på tvers.

Endret måten de jobber på

Rektor ved Tonsenhagen skole, Trude Nordli, bekrefter at de har endret måten de jobber på etter at de bare hadde én miljøterapeut igjen. Dette samarbeider de om med de ansatte på skolen, sier hun til Fontene.

I Oslo kommune skulle de kutte 159 millioner kroner i grunnskolen neste år.

I september ble det derimot kjent at kuttet er nullet ut. Dette er Nordli glad for.

Samtidig er hun spent på hvordan situasjonen vil se ut når de får budsjettrammen i slutten av desember.

«Det har heldigvis blitt mer fokus på skolen i media både på nasjonalt og kommunalt nivå, og det kan virke som om det er en større vilje til å opprettholde midler til å videreføre alle gode tiltak som gjøres rundt omkring på alle skolene i Norge», svarer hun i en e-post til Fontene.

Kan ramme miljøarbeidere

Kommunenes interesseorganisasjon KS er overrasket og skuffet over hva kommunesektoren får i neste års statsbudsjett.

Kristin Holm Jensen, som er avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS, understreker overfor Fontene at kommunene står i en svært krevende økonomisk situasjon og at mange må kutte i kommunale tjenester.

Dette frykter hun vil ramme en rekke kommunalt tjenester, også «miljøarbeidere i skole og oppvekst», som hun skriver i en e-post.

«Det er selvsagt uheldig, fordi det rammer viktig forebyggende tjenester og oppfølging av utsatte barn og unge», skriver Jensen.

Avdelingsdirektøren mener at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke er nok til å løse krisa. Derfor har de vært klare på at Stortinget må øke kommunenes rammebevilgninger slik at kommunene kan sikre gode tjenester til både barn, eldre og andre innbyggere.

Øyvind Jacobsen (Ap) fra Kunnskapsdepartementet mener veksten av de frie inntektene til kommunesektoren på 4,2 milliarder vil bidra til å styrke den økonomiske situasjonen i kommunesektoren ytterligere.

Vil du ha nyhetsbrev fra Fontene? Meld deg på her