– Slutt å kutte sosialhjelp for alle med barnetrygd
En av velferdsstatens merkverdigheter mottar skyts igjen, denne gang fra SU-leder Andreas Sjalg Unneland og AUF-leder Ina Rangønes Libak.
Ina Rangønes Libak (t.v.) og Andreas Sjalg Unneland ber rødgrønne kommuner fjerne avkortingen av sosialhjelp for mødre som mottar barnetrygd.
Helge Rønning Birkelund
helge@lomedia.no
Urettferdigheten seirer i kommuner som avkorter sosialhjelp for familier med barnetrygd, advarer ungdomslederne.
– Er du fattig og mottar barnetrygd og sosialhjelp, får du mindre enn hvis du har en god inntekt. Det er grunnleggende urettferdig, sier leder Andreas Sjalg Unneland i Sosialistisk Ungdom og leder Ina Rangønes Libak i AUF.
– Når ikke regjeringen ordner opp må må vi få rødgrønn makt i flest mulig kommuner og rydde opp der, sier de to ungdomslederne til FriFagbevegelse.
• Du er døv, de kommer til å skyte deg!
Avkortingen av sosialhjelp gjør at 50.000 barn som absolutt hadde trengt den ekstra tusenlappen i året, ikke får noen økning av barnetrygden neste år.
De krever nå at de rødgrønne kommunene som styrer etter 2019 skal endre på dette.
• 50.000 barn får ingen glede av økt barnetrygd
Feil medisin
SU-leder Unneland mener regjeringen ikke tar den økende fattigdommen i barnefamilier på alvor.
– Salget av luksusbiler i Norge skyter i været. Det samme gjør antall barn som vokser opp i fattige familier. Vi har en regjering som bare ser på en utvikling hvor vi har over 100.000 barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, uten å gjøre noe med det. Samtidig vet vi at barnetrygden er et av de mest treffsikre virkemidlene politikerne har til å gjøre noe med dette, sier han til FriFagbevegelse.
Han legger til:
– Nå har det kommet en liten styrking på dette i årets budsjett, ved å øke barnetrygden med 1.000 kroner i året. Men det er en mager trøst for 50.000 barn som ikke får nyte godt av disse godene i det hele tatt fordi KrF fremdeles tillater at man kan avkorte sosialhjelpen med barnetrygden ved å føre den som inntekt.
• «KrF ofrer de fattigste barna på tusenlappens alter»
Nasjonal norm
Ina Rangønes Libak vil ha en nasjonal norm for å hindre avkorting av sosialhjelpen.
– I dag praktiseres dette forskjellig i kommunene, men det kan ikke være slik at man er dårligere stilt i noen kommuner enn i andre. At lavinntekstfamilier får avkorting i noen kommuner mens andre ikke får det, blir feil, mener Libak.
– Ettersom regjeringen ikke er med på det, blir det opp til kommuene å gjøre det. Da må vi bruke makten vi har i de kommunene hvor vi styrer, poengterer hun.
– Det som skjer når barnetrygden og sosialhjelpen blir avkortet når man tjener over en viss sum, er at regjeringen gir mer penger til kommunene. Ikke de som trenger det mest, mener AUF-lederen.
• Emilie og Raheel hurtigvervet 57 studenter
– Er det en svakhet med barnetrygden, at det hjelper like mye de som har mye penger som de med lite penger?
– Barnetrygden treffer veldig bra, men den treffer ikke de som trenger det aller mest, nemlig de som mottar sosialhjelp. Sosialhjelpen utgjør en liten sum. Hvis man i tilklegg kunne fått barnetrygden, hadde man kanskje akkurat kommet over den grensa som gjør at man får en bedre hverdag. Men da må den gjøres treffsikker, mener Ina Libak.
Universell ordning
– Noe av det beste med systemet vi har bygd opp i Norge er at det er universelt. Uansett tykkelsen på lommeboken får vi de samme skolene og de samme tjenestene. Men velferdsstaten skal ikke være en fattigdomsfelle. Noen har større behov enn andre, der du risikerer å miste ytelsene med en gang du kommer over en grense, poengterer Andreas Sjalg Unneland.
Flere saker
Privat/Colorbox
Jorunn er blant vinnerne i lønnsoppgjøret. Hun advarer mot at gapet til kollegene blir for stort
I de lokale forhandlingene skal etter- og videreutdanning prioriteres.
Brian Cliff Olguin
Jobber du i et helseforetak? Her er den nye lønna di
Karen Farquhar synes det skrives for mye negativt om barnevernet.
Hanna Skotheim
Karen bodde på institusjon som ungdom. Som voksen vendte hun tilbake
Psykologspesialist Andrea Melø er glad hun endelig skal slippe å vurdere selvmordsrisiko fra lav til høy. Her i samtale med kollega (arkivbilde).
Hanna Skotheim
Fagfolk i psykisk helsevern skal ikke lenger rangere risiko for selvmord
Anne Gry Skoglund og Katrin Hovden Lemjan opplever at arbeidspresset er blitt større enn før og mener det handler om at det er kommet flere krav til dokumentasjon og ulike prosedyrer som man skal følge.
Hanna Skotheim
De ivaretar ansatte i emosjonelt krevende yrker
Kjell Arne Lie har mange års erfaring fra barnevernstjenesten. Han er selv blant dem som har hatt behov for hjelp som barn og som selv har blitt en hjelper.
Hanna Skotheim