JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagfolk i psykisk helsevern skal ikke lenger rangere risiko for selvmord

Andrea Melø behandler ungdom i barnevernet. Hun er glad hun nå skal slippe å vurdere hvor stor risikoen er for selvmord.
Psykologspesialist Andrea Melø er glad hun endelig skal slippe å vurdere selvmordsrisiko fra lav til høy. Her i samtale med kollega (arkivbilde).

Psykologspesialist Andrea Melø er glad hun endelig skal slippe å vurdere selvmordsrisiko fra lav til høy. Her i samtale med kollega (arkivbilde).

Hanna Skotheim

anne@lomedia.no

Fagfolk kan ikke forutsi om en pasient kommer til å ta livet sitt. Helsedirektoratet anbefaler derfor at behandlere i spesialisthelsetjenesten ikke lenger skal vurdere hvor stor eller lav risikoen for selvmord er.

Behandlere skal derimot finne ut hva selvmordstanker og planer handler om for den enkelte og gi behandling, oppfølging og beskyttelse.

Det går fram i ny nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

– Noen av de som har dødd i selvmord har hatt lav risiko.

Det sier seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt i informasjonsfilmen på Helsedirektoratets nettside.

Å rangere selvmordsfare vil direktoratet nå bort fra som begrunnelse for behandling.

91 selvmordsforsøk

Det ble registrert 91 selvmordsforsøk ved barnevernsinstitusjoner i 2023. Psykologspesialist Andrea Melø jobber i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) i Vestfold og behandler blant annet ungdom i barnevernet med selvmordsproblematikk.

Hun er glad behandlere i psykisk helsevern heretter skal slippe å vurdere graden av selvmordsfare.

– Vår jobb er å forstå hvorfor noen ungdommer ikke orker livet. Retningslinjen støtter det. Jeg skal gjøre et solid arbeid på det, mer enn å vurdere overhengende selvmordsfare og krysse av på sjekklister, sier hun.

Vil ha det skriftlig

Det har overrasket henne gjennom flere år at ansatte ved barnevernsinstitusjoner vil ha det svart på hvitt hvorvidt hun vurderer at et selvmord kan skje, slik at de kan slippe å bære ansvaret.

– Jeg har opplevd mange ganger at de vil ha det skriftlig at en ungdom ikke vurderes å være suicidal eller har en høy selvmordsfare. De vurderingene om dette skal vi endelig slutte å gjøre, sier hun.

– Hvorfor er det en så viktig endring?

– Det betyr at det nå ryddes opp i en mangelfull forståelse av selvmordsproblematikk. Å forhindre et selvmord er et ansvar som må deles med hele samfunnet, sier Melø.

Les hva divisjonsdirektør i Bufdir sier om Meløs utsagn lenger ned i saken.

Årlig registreres over 600 selvmord i Norge. Nær halvparten av tilfellene er eller var i kontakt med spesialisthelsetjeneste siste året før selvmordet, ifølge Helsedirektoratet.

Livets belastninger

Barn og unge har generelt lav selvmordsrate, men risikoen øker med alder og særlig etter pubertet, ifølge Helsedirektoratet.

Akuttproblematikk blant ungdom i psykisk helsevern gjelder ofte selvmordsforsøk og gjentakende selvmordsatferd: «Dette er ofte knyttet til relasjonsvansker, kommunikasjon av psykisk smerte eller konflikt i nære relasjoner», står det i retningslinjen.

Psykologspesialist Andrea Melø behandler ungdom med selvmordsproblematikk.

Psykologspesialist Andrea Melø behandler ungdom med selvmordsproblematikk.

Hanna Skotheim

– Jeg er veldig glad for at dette ettertrykkelig sies, sier Melø.

Når behandlere i psykisk helsevern skal forstå hvorfor et menneske ikke vil leve, så er livets utfordringer og sosiale forhold av betydning, påpeker hun.

– Dette er høyaktuelt for de fleste unge under barnevernets omsorg, sier hun og utdyper:

– Mange tror at selvmordstanker og handlinger er psykisk sykdom. Det trenger ikke bare være psykisk lidelse som ligger til grunn. Forhåpentligvis er de fleste enige om det, sier Melø og utdyper:

– Det som presiseres i retningslinjen er at det nettopp er kommunikasjon, relasjon, konflikt, og reaksjoner på livets belastninger som gir selvmordstanker hos unge, sier Melø.

Å behandle selvmordsuttrykk hos en ungdom i barnevernet handler om å jobbe terapeutisk inn i et helt system, ikke bare med enkeltindividet, påpeker hun.

– Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at for eksempel antall flyttinger i barnevernet kan være en stor livsbelastning. Det er bare å se Instukids på NRK, sier Melø.

Tillitsvalgt om NRK-dokumentar: – Unger skal ikke møte rusmidler på institusjon for første gang

Ingen endring for barnevernet

Fontene har spurt Helsedirektoratet hvilke følger ny nasjonal faglig retningslinje gir for barnevernets ansatte i å forebygge selvmord.

– Den gir ingen endringer, opplyser Karin Irene Gravbrøt, seniorrådgiver i avdeling for fagutvikling i spesialisthelsetjenesten.

– Skal ansatte ved barnevernsinstitusjoner forholde seg annerledes til selvmordsrisiko enn før? 

– Nei, ved bekymring for barn og ungdom, kontaktes psykisk helsevern for barn og unge. Det er ingen endringer i henvisningsrutiner. Samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern er som tidligere, ifølge Gravbrøt.

Forebygging av selvmord

• Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord dekker tre fagområder: Psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

• Identifisering av selvmordsatferd skal inngå i en helhetlig utredning og behandling av pasienter i psykisk helsevern og TSB.

• Barnevernet skal involveres hvis de har overtatt omsorgen. Les mer i Nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser – barn og unge, kapittel 5.

• Alle pasienter over 10 år bør spørres om de har selvmordstanker og planer.

• En sikkerhetsplan anbefales for pasient og behandler.

Kilde: Utdrag fra retningslinjen, Helsedirektoratet

– Viktig dokument

Selv om retningslinjen ikke gjelder barnevernet, mener divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) at den er et viktig dokument for dem.

– Selv om den ikke er direkte gjeldende for det statlige barnevernet, gir den nyttig informasjon om hvilken behandling som gis i spesialisthelsetjenesten, sier Fremstad.

– Viktig dokument, sier Jan Kato Fremstad i Bufdir om Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern.

– Viktig dokument, sier Jan Kato Fremstad i Bufdir om Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern.

Bufdir/Flickr

Ikke for å ha ryggen fri

Fremstad er ikke kjent med at ansatte i det statlige barnevernet ber om å få vurderinger av selvmordsrisiko skriftlig fra behandlere for å ha ryggen fri.   

– Nei, vi er ikke kjent med dette. Å be om en slik vurdering handler ikke om å ha ryggen fri eller lene seg på andres vurderinger, men å jobbe sammen for å gi best mulig hjelp.

Det handler om å kunne gi god og forsvarlig omsorg, få tilstrekkelig veiledning og bistand fra helsetjenestene eller iverksette relevante tiltak basert på helsetjenestenes vurdering. 

– Når ansatte er bekymret for barn i institusjon, særlig knyttet til selvskading/selvmordsfare og tar kontakt med helsetjenestene for bistand, er det naturlig at de ber om at relevante vurderinger for videre oppfølging av barna gjøres skriftlig, mener han.

Kliniske vurderinger

Han påpeker at informasjon er viktig og må følges opp av ansatte som er i kontakt med barnet.

– Er det slik at ansatte innen barnevern som har lent seg til spesialisthelsetjenestens vurderinger av selvmordsfare nå må tåle å bære mer frykt for at et selvmord kan skje?  

– Selv om helsetjenestene ikke lengre skal bruke verktøy eller skalaer til å vurdere risiko, vil deres kliniske vurderinger omkring barnets tilstand og behov for behandling og oppfølging være viktig for barnevernsinstitusjonene, mener Fremstad.

Aldri én ansatt sitt ansvar

Han sier det er Bufdirs oppfatning at helsevesenet har et tydelig ansvar for helsevurderinger knyttet til suicidalitet.

Regionkontorene i Bufetat, som drifter barnevernsinstitusjonene, har samarbeidsavtaler med Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) om konkret bistand og også veiledning til personalet.

– Bufdir stimulerer også til samarbeidsavtaler mellom kommunens helsetjeneste og institusjonene, sier han.

Han understreker at det på barnevernsinstitusjonene aldri er en ansatt som alene har ansvar for barns liv og helse.

– En ansatt som er bekymret for en ungdom, tar det opp med kollegaer og leder. Så gjør de en felles vurdering av situasjonen og setter inn sikkerhetstiltak ut fra det, sier han.

Skal være lav terskel

Ofte er det behov for å trekke inn helsepersonell i vurderingen av barns suicidalitet, påpeker Fremstad.

– Dette er innarbeidet i rutiner for risikovurdering av det enkelte barn og i overlapp mellom vaktlag i institusjonene, sier han.  

Ansatte i barnevernsinstitusjoner skal identifisere risiko og risikoatferd og følge opp barna.

– Hva tenker du om at spesialisthelsetjenesten ikke lenger skal rangere selvmordsrisiko fra lav til høy?

– Det må ikke bre seg en forestilling om at man ikke skal oppsøke lege for å få vurdert selvmordsfare, sier Fremstad.

– Har ansatte i institusjonene kompetanse til å se risiko?

– Dette er et område vi må ha stor oppmerksomhet om. Vi skal gjøre kompetansen bedre. Det er viktig at våre ansatte har kunnskap om kriterier de skal se etter, sier han.

Fremstad mener det skal være lav terskel for å hente inn vurderinger fra helsepersonell, dersom man er urolig.

– Den støtten skal ansatte ha. Der det er etablert ambulerende helseteam er dette også en ressurs som støtter, sier han.

Vanskelig å vurdere mørketall

– Det ble registrert 91 selvmordsforsøk i fjor ved barnevernsinstitusjonene. Hvor store er mørketallene?

– Vi kan ikke være sikre på at vi har det riktige tallet, men vi har i alle fall en bevissthet om å registrere selvmordsforsøkene for å få til læring og tiltak, sier Fremstad.

Fremstad mener det kan være vanskelig for de som registrerer selvmordsforsøk å vite om eksempelvis en overdose er et bevisst selvmordsforsøk eller ikke.

– Vi har ingen begrunnet mistanke om mørketall, men vi er heller ikke sikre på at vi har det fulle bildet, sier han.

– Skjer selvmordsforsøkene for første gang når ungdom bor på institusjon?

– Vi har ikke systematiske tall eller samlet statistikk på det. Informasjon om det enkelte barn får vi fra kommuner ved henvisning. Dette er helseopplysninger i den enkeltes journal og blir fulgt opp for hver enkelt, sier Fremstad.

Flere saker

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

Hanna Skotheim

Får beholde psykiatrisk døgnenhet: – Pasientene er lettet

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det