Maren Riis, seniorrådgiver og prosjektleder i CoSA og Katrine Fjørtoft, rådgiver og prosjektmedarbeider i CoSA, Oslo Frisomsorgskontor

Vi er glad for at Altså-redaktøren ikke stiller seg nøytral til vold mot kvinner, det må ingen gjøre. En debatt om hvordan situasjonen for voldsutsatte kan styrkes er høyst nødvendig. Systemer kan alltid bli bedre.

Grunnlaget for vår kritikk av Eliassen-Coker handler om noe annet: om hvordan språk er makt og at ordene vi velger påvirker normer og holdninger i samfunnet.

Samfunnsoppdraget

Ansatte i kriminalomsorgen går på jobb for å utføre et samfunnsoppdrag. Da er det avgjørende at vi handler i tråd med de til enhver tid gjeldende lover og regler for straffegjennomføring. Innenfor rammene av vår organisasjon, Oslo friomsorgskontor, ser vi til erfaring, praksis og forskning for å jobbe mot et tryggere samfunn.

Støttende nettverkssirkler som Circles of support and accountability (CoSA), springer ut fra det.

CoSA – syltynt eller solid?

Redaktøren kaller kunnskapsgrunnlaget til CoSA «syltynt». CoSA er en kunnskapsbasert praksis. I ordets videste forstand betyr det at avgjørelser tas på grunnlag av kunnskap hentet fra forskning eller erfaring, teoretisk eller praktisk. I den snevrere betydningen, evidensbasert forskning, bør yrkesutøvelsen være basert på systematiske oversikter over effektstudier.

Studien Eliassen-Coker viser til, Duwe 2018, er en randomisert kontrollert studie. Slike studier er evidensbasert forskning etter «gullstandard» og står øverst i det såkalte «kunnskapshierarkiet». Det betyr imidlertid ikke at man skal se bort fra kunnskap basert på praktisk erfaring. Når det i år feires 30-årsjubileum for CoSA, bevitner det at kunnskapsbasen øker og effektstudiene stadig blir flere (Clarke et. al., 2017).

Stigmatisering hemmer

Det er forsket på hvordan samfunnets stigmatisering av mennesker dømt for seksuallovbrudd kan stå i veien for viktige endringsprosesser (se f. eks Willis, 2018; Kruse & Skilbrei, 2024).

Å gjøre varige atferdsendringer er utfordrende for alle. Spesielt vanskelig er det når andre mennesker tror at du kommer til å mislykkes. Når vi setter merkelapper, som monster, på personer dømt for seksuallovbrudd, kommuniserer vi samtidig at vi tror de vil begå nye lovbrudd. Går vi derimot bort fra denne måten å omtale andre mennesker på, kan vi bidra til å gjøre endringsprosesser mulige.

Hvorfor frivillige

En person som har utøvd vold, må alltid ta ansvar for sine handlinger. Det fritar likevel ikke resten av samfunnet fra å gjøre en innsats når den domfelte skal tilbake til livet utenfor fengsel. Mangel på sosial støtte er en risikofaktor for tilbakefall til kriminalitet.

Våre frivillige skal kunne gi praktisk, sosial og emosjonell støtte, og samtidig bevisstgjøre og ansvarliggjøre personer dømt for seksuallovbrudd. De frivilliges perspektiver og erfaringer kan hjelpe domfelte til å ta ansvar for egen atferd og forstå konsekvensene av egne valg (Gilliam et. al., 2020). Frivillige fyller en helt essensiell rolle og kommer i posisjon til mennesket på en annen måte enn det offentlig ansatte kan. Med opplæring, veiledning og tett oppfølging underveis, er tilbakemeldingene fra våre frivillige at oppdraget er trygt, meningsfullt og gir nye perspektiver.

Straff som endrer

Kriminalomsorgen bygger på humanistiske prinsipper og vår visjon er straff som endrer. Det skal legges til rette for at personer dømt for straff skal kunne gjøre en innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Troen på at mennesker kan endre atferd og at rehabilitering er mulig, er grunnleggende for vårt samfunnsoppdrag.

Videre skal kravet fra samfunnet om beskyttelse balanseres mot de utsiktene den domfelte har til en trygg tilbakeføring. Også personer dømt for seksuallovbrudd trenger hjelp i sine endringsprosesser. Skal samfunnet vårt bli tryggere, må vi se dem som mennesker framfor monstre og tilby den hjelpen.