Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Psykologisk institutt i Oslo overtar og fornyer utdanningsprogrammet for barnefaglig sakkyndige som Psykologforeningen tidligere sto for.

Det toårige programmet vil være åpent for andre profesjoner enn psykologer, som kliniske pedagoger, barnepsykiatere og barnevernspedagoger.

– Vi ønsker å rekruttere flere til å utdanne seg til barnefaglig sakkyndige, sier professor og studieleder Annika Melinder.

Hun er barnepsykolog, professor i klinisk psykologi og leder det nye utdanningsprogrammet.

Akademiserer feltet

Deltakerne vil få opplæring i utredning av barn og foreldre, håndtering av barnevernssaker og foreldretvister, juridiske rammer, menneskerettigheter og kulturelle perspektiver på omsorg.

– Sakkyndige skal være med å klargjøre faktagrunnlaget for beslutninger i nemnd og domstol om barn og foreldre, sier Melinder.

Etter at utredningen «Ensomme eksperter» kom i 2021, fikk Bufdir i oppdrag fra Barne- og familiedepartementet å finne en samarbeidspartner for et nytt utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndige. Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo fikk tilslaget.

– Er dette et signal om at man ønsker å akademisere utdanningen?

– Jeg mener det er en stor fordel at myndighetene ønsker å legge utdanningen til det høyeste utdanningsorganet. Deltakerne vil få meg seg kompetanse fra et aktivt forskningsmiljø. Jeg tror det er viktig at sakkyndige nå opplever at utdanningen blir forankret i akademia, sier Melinder.

Kan gi større faglig bredde

Tor Magne Owren er en av få barnevernspedagoger som er sakkyndig. Han mener det kan styrke fagfeltet at utdanningen åpnes for flere profesjoner enn psykologer.

– Å få inn en større faglig bredde kan være bra. I tillegg kan det hjelpe på rekrutteringen, mener han.

Sondre Transeth

Han vet at det mange steder er utfordrende å få tak i barnefaglig sakkyndig.

– Det er ikke kø for å ta på seg sakkyndigarbeid innen barnelov og barnevernsloven. Det er belastninger ved det, fordi det er konfliktfylte saker, sier han. 

Han understreker at sakkyndigarbeid skiller seg fra klinisk arbeid og at det anbefales for de som er motivert.

– Vi er ikke så mange barnevernspedagoger som jobber i feltet, men det er spennende arbeid, sier han.

– Hvorfor kan det være bra at barnevernsarbeidere utdanner seg til sakkyndige?

– Barnevernsarbeidere har erfaring fra spenningsfeltet mellom det offentlige og utsatte familier og mange har erfaring med foreldre i konflikt. Det samme gjelder for psykologer som har erfaring fra dette feltet, sier han.

Opptakskrav

Det er til sammen 25 plasser. 75 prosent av plassene er reservert psykologer, mens de øvrige plassene åpnes for andre profesjoner.

Opptakskrav for barnevernspedagoger er relevant masterutdanning og minst tre års relevant erfaring fra arbeid med barn innen psykisk helsevern eller barnevern.

– Vi ønsker et større tilfang av søkere med kompetanse. Derfor krever vi heller ikke at psykologer som søker har spesialistutdanning, sier Melinder.

Fontene skrev i 2022 at kritisk mangel på barnefaglig sakkyndige går utover barns rettssikkerhet.

– Hvordan vurderer du behovet for sakkyndige nå, tre år senere?

– Det har vært vanskelig å få tak i sakkyndige psykologer som tar oppdrag, særlig innen barneloven. Med utdanningsprogrammet håper vi både å rekruttere nye og tilby de vi har, et nytt fagmiljø, sier Melinder.

Hun påpeker at oppnevningen av barnefaglig sakkyndige imidlertid har holdt seg stabilt de siste årene.

– Men mens færre blir oppnevnt av barnevernstjenester, er det flere som oppnevnes via Barneverns- og helsenemnda. Det ser altså ut som man har forskjøvet oppdragsoppgaven fra et lavere nivå og inn i domstoler og nemnder, sier hun.

Selvivaretakelse blir tema

Fontene har tidligere skrevet om at trusler, hets og uthenging skremmer eksperter fra barnevernssaker.

Melinder vet godt at sjikane av sakkyndige forekommer, spesielt i barnelovsakene.

– Jeg er blitt truet selv, det er noe som forekommer, sier hun.

Hun forteller at mange sakkyndige har stått alene i mange oppdrag uten et miljø de kan lene seg på.

– Mange jobber alene i tunge saker. Denne ensomheten i faget forekommer, og den vil vi gjøre noe med, sier Melinder.

– Barnefaglige eksperter har vegret seg for å ta oppdrag i barnevernssaker og foreldretvister. Vil den nye utdanningen kunne gjøre noe med dette?

– Vi gjør to tiltak. Utdanningsprogrammet vil ha en bolk om belastninger og selvivaretakelse. Men det viktigste vi gjør er å skape et fagmiljø, slik at de som tar oppdrag som barnefaglig sakkyndige kan møtes og drøfte utfordringer og fag, sier hun.

Blant annet vil det være fire samlinger i løpet av utdanningen hvor også etablerte sakkyndige kan få innpass. De vil arrangere temakvelder, foredrag, tilby rådgivning og materiell. De som får lisens, vil kunne få tilgang til informasjonen.

Meld deg på nyhetsbrev fra Fontene

Behov for kompetanse

Nasjonale utredninger viser behov for mer solid og forskningsbasert opplæring i barnefaglig sakkyndighet. Melinder mener deltakere i utdanningsprogrammet vil få spesialkompetanse på å bruke utviklingspsykologisk basiskompetanse i rettslige sammenhenger.

– Det er forskjell på kliniske metoder i behandling og det som kreves som rettslig faktagrunnlag, sier hun.

Etter å ha gått gjennom over 300 sakkyndighetsrapporter avdekket Melinder og forskningskollegene stor variasjon i hvordan sakkyndige har løst oppdrag i barnevern- og barnefordelingssaker. Blant annet har det vært ulikt hvordan man legger opp samtaler med barn i slike saker.

– Manglende metodikk og ulik praksis kan gå ut over både rettssikkerheten til familiene og barnas tilgang på rettsprosessen, sier Melinder.

Hun understreker at fagfolk må være helt sikre på at det barn sier må være framskaffet med en pålitelig metode.

– Utdanningen skal bidra til at nye sakkyndige får ferdighetene som trengs, slik at dokumentasjonen kan brukes i rettens tjeneste, sier hun.

Det er i dag registrert rundt 200 barnefaglig sakkyndige, men Melinder påpeker at mange av dem ikke er aktive.

Har utviklet intervju

Hun mener kvaliteten på utdanningen tidligere ikke har vært god nok.

– Det er åpenbart at det har vært hull i utdanningen. Nå styrker vi den med juridiske perspektiver og kulturell forståelse og med en evidensbasert metode for barneveintervju, slik at barnet blir hørt, sier hun.

Hennes forskningsgruppe har utviklet et slikt intervju som de skal undervise i.

– Det er avgjørende at barnet ikke blir lurt til å si noe som ikke er sant eller at man legger ord i barnets munn.

– Hvordan har sakkyndiges samtaler med barn tidligere foregått?

– De har ikke fulgt en spesifikk metodikk og har heller ikke dokumentert samtalene slik at de blir mulige å etterprøve. Da vet vi ikke hvilke temaer som ble tatt opp av barnet eller av den sakkyndige, og heller ikke hvordan spørsmålene ble stilt, sier Melinder.

Hun mener det kan påvirke hvilken vekt domstol og nemnd legger på svarene.

– Nå ser jeg fram til at vi får en ny generasjon med barnefaglig sakkyndige som kan ta i bruk ny kunnskap, sier hun.