Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Etter tre forsøk og én klage, kom Skjalg Myrhaug (30) seg omsider gjennom jusseksamen på masterstudiet i barnevern. Det er noen år siden nå, men han husker det godt.

– Det var mye frustrasjon før jeg klarte å bestå, sier Myrhaug.

Fontene skrev nylig om at nær halvparten strøk på juss i barnevern - igjen.

Myrhaug mener studentene får for lite tid til å arbeide med juridisk metode på bachelorstudiet, og at de får brukt kunnskapen for lite i praksis.

Masterstudenten tenker det er en klar fordel å jobbe noen år etter bachelorgraden og med lovverket før man tar master.

– Det er vanskelig å lese seg til å bli god på det. Det er mengdetrening som skal til, og det kan oppleves svært vanskelig når det bare er fem studiepoeng.

Tydeligere forventning

På eksamenen før jul fikk studentene en case hvor det reises en del påstander. I korte trekk handler den om 15 år gamle Amal som bor med faren Ibrahim i en kommune i Norge. Videre beskrives Amals motivasjon på skolen, en bekymringsmelding til barnevernet og veien videre. Far mener i siste ende at barnevernstjenesten har brutt veiledningsplikten.

Studentene skulle drøfte og avgjøre de rettslige spørsmålene som kommer frem i eksempelet. Du kan lese eksamensoppgaven i sin helhet her.

Myrhaug bet seg merke i at professoren ved OsloMet selv brukte tre år på å knekke jusskoden.

Selv opplever han at de fleste som ikke bestod eksamen den gangen, var under 30 år og hadde liten eller ingen arbeidserfaring.

– Jeg synes å huske at de som hadde jobba i barnevernstjenesten, bestod den eksamenen med glans.

For å bestå eksamenen, må du ha C i snitt. Myrhaug forstår at det kreves at de kan lovverket når de skal jobbe med familier og barn.

– Men det må gjøres noe for å tilpasse undervisningen og eksamenen. Og så må forventningene tydeliggjøres mer i forkant. Jeg opplevde at jeg ikke visste hva jeg kom til på eksamen.

Han savnet også mer tilbakemelding på hva han burde gjort bedre på eksamenen, sånn til neste gang han skulle ta den.

– Men det skal sies at etter tre forsøk, så er det faktisk det emnet som i dag sitter best og som jeg har brukt mest i ettertid. Så det å stryke er ikke nødvendigvis negativt. Det betyr bare at man har en vei å gå for å bestå, sier Myrhaug og legger til:

– Hvis man stryker, sikres også god rettsanvendelse i barnevernet.

Strengt

Thea Soraya tok juss-eksamenen før jul, og hun var blant dem som strøk. Hun mener det er for kort tid å skulle lære seg juridisk metode på.

– Mange kommer med blanke ark uten erfaring fra barnevernet. Derfor er det merkelig å ha to måneder med pugging og en så streng eksamen, sier studenten.

Thea Soroya tar master i barnevern.

Privat

Med streng sikter hun til at man må ha C i snitt for å bestå.

Selv har hun jobbet litt i barnevernet, men ikke med vedtak. Hun har derfor ikke mye erfaring med lovverk fra før.

– Jeg skulle ønske det var et A til E system. Jeg har mange i klassen som var et poeng fra å stå. Det blir vel strengt når det er bestått og ikke bestått.

Ettersom strykprosenten har vært høy i mange år, mener Soraya at de som lager eksamenen må spørre seg om de kan endre på noe.

– Du skal ta konte-eksamen i april. Har du troa?

– Jeg har troa. Kortene ligger bedre til rette nå.

Ikke redd for strykprosenten

Randi Sigurden leder gruppa som utarbeider nasjonal eksamen for master i barnevern og i barnevernsfaglig arbeid. Hun er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Hun sier at de ikke kan være redd den høye strykprosenten.

– Noe annet er om vanskelighetsgraden i å gjennomføre saksbehandling betyr at eksamenen burde hatt flere studiepoeng. Og burde den gjennomføres så tidlig i studie?

Sigurden understreker at det ikke er noe de i eksamengruppa skal ta stilling til, men at de har spilt det inn til Nokut som er deres oppdragsgiver.

Fontene intervjuet Nokut-direktør, Kristin Vinje, i en tidligere artikkel. Hun sier at det ikke er noe som tyder på at eksamenen er for vanskelig.

Randi Sigurdsen ved USN mener man må stille seg spørsmålet om hvordan de skal oppfylle det som er intensjonen med masterutdanning og den nasjonale deleksamen.

– Tanken bak master er å løfte kvaliteten i saksbehandlingen i barnevernet. Det kan du ikke gjnenomføre på en kvalitetsmessigmåte måte uten å ha rettslig kunnskap, sier Sigurden.