Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

For to år siden skrev Fontene om at halvparten av studentene i barnevern strøk på jusseksamen.

Før jul kom det en rapport som viste at studenter synes det er vanskelig å kombinere studie med jobb. Der kom det også frem at litt over halvparten av studentene har bestått de nasjonale eksamenene.

I desember skrev Khrono en sak om at nær halvparten strøk i juss i barnevern - igjen.

Sakene gjentar seg. Det er heller ikke første gangen vi ringer til Julia Köhler-Olsen, som er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag ved OsloMet.

– Jeg skjønte juss etter tre år på juss-studiet, så jeg forstår at det er vanskelig. Jeg har stor sympati for studentene, men jeg kan ikke for fjerde gang komme med flere ideer om hva vi kan gjøre, sier Köhler-Olsen.

Sliter med å forstå

Master i barnevern på OsloMet har den høyeste strykprosenten på 63,3 prosent.

På master i barnevernsarbeid er resultatet ved OsloMet noe bedre, med 50 prosent stryk.

Julia Köhler-Olsen forteller at studentene særlig sliter med å forstå og anvende juridisk metode på lovbestemmelser de ikke kjenner så godt til.

På eksamenen skal studentene identifisere rettslige problemstillinger og anvende juridisk metode når de skal løses.

Köhler-Olsen mener hun ser at studentene har pugget anvendelsen, og at de ikke klarer å bruke lovanvendelsen på en konkret sak.

– Noen av studentene er langt unna å kunne bruke rettsanvendelse i barnevernet, sier professoren.

Hun synes det er bekymringsverdig at det kan jobbe ansatte i barnevernstjenesten som ikke kan rettsanvendelse.

– Er det noe man kan gjøre med eksamenen? Er den for vanskelig?

– Jeg vet ikke hva mer vi kan gjøre. Studentene har 18 timer med undervisning og vi trener med dem i rettsanvendelse.

Samtidig gir ikke fem studiepoeng så mye tid til undervisning, påpeker professoren.

Köhler-Olsen vil understreke at de som besto eksamen, hadde en høy poengsum.

De er ikke mini-advokater

Jussprofessor Elisabeth Gording Stang satt i den ene RETHOS-gruppa da ny master i barnevern skulle utvikles.

RETHOS står for Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialutdanningene.

I gruppa diskuterte de nasjonal eksamen i juss, noe hun var og er veldig positiv til.

– Jeg vil ikke undergrave behovet for juridisk kompetanse i barnevernet, sier hun.

Men det kommer med et men:

– Én ting er den høye strykprosenten og hva man skal gjøre med det. Men vi må også løfte blikket og diskutere hva vi vil med denne nasjonale eksamenen i juss. Strykprosenten kan tolkes som et signal om at det er noe feil med hvordan den legges opp eller gjennomføres, sier Gording Stang.

Elisabeth Gording Stang er professor ved Institutt for sosialfag på OsloMet.

Nadia Frantsen

Hun undrer seg også over hvorfor studentene må ha C i snitt for å bestå.

– Våre studenter skal ikke ut og agere som mini-advokater heller.

– Bekymringsfullt

Gording Stang underviser studenter på master i barnevern, men har ikke jobbet med nasjonal eksamen. Hun understreker at hun uttaler seg på vegne av seg selv, ikke sine kolleger.

– Jeg kan uttale meg om hva den eksamenen gjør med mine studenter når de starter på mitt emne etter å ha vært igjennom nasjonal eksamen. Jegg opplever at jeg må begynne «på nytt» med de studentene som har vært gjennom eksamenen.

Hun forteller at hun er opptatt av samspillet mellom juss og barnevernsfaglig kompetanse. Derfor blir hun litt paff når studentene kommer til henne og spør om de blir straffet for å trekke inn det barnevernsfaglige i eksamenen.

– Da sier jeg at det er hele poenget, at de skal kombinere de to perspektivene, og ikke se jussen og juridisk metode som en løsrevet del. Det mine studenter melder til meg om sine erfaringer, er bekymringsfullt, sier hun.

Uheldig

Nå som masterkravet skrotes, mener Gording Stang at Nokut og universitetene på nytt må diskutere hva vi vil med nasjonal eksamenen i juss.

– Eksamenen ble etablert som følge av masterkravet i barnevernet. Det betyr ikke at det ikke er behov for kompetanse på masternivå og juss. Behovet er det samme, men vi må diskutere innretning og vurderingsform.

Hun spør seg om det for eksempel er så klokt at undervisningen i juss er en del av mastergraden. Hvorfor kan den ikke være en del av bachelorgraden? spør hun.

– Det er uheldig for både studentene og utdanningen at det er så høy strykprosent. Det trenger ikke å ha noe med studentene eller lærerne å gjøre, men med måten eksamenen er rigget på.

– Har en vei å gå

Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) skal sikre og utvikle utdanningskvaliteten i Norge. De arrangerer nasjonal deleksamen.

Direktøren i Nokut, Kristin Vinje, synes den høye strykprosenten understreker viktigheten av at man fortsetter å styrke kompetansen i juss for barnevernsansatte.

– Vi ser fra våre resultater at det fremdeles er en vei å gå.

Nokut-direktør Kristin Vinje.

Nokut

Vinje er nettopp glad for at de ved å gjennomføre eksamenen skaffer seg mer kunnskap om hvordan det står til med jusskompetansen.

Hun mener det er viktig å huske på at eksamenen er ganske ny og at man derfor må være litt tålmodig.

– Det er utrolig viktig at man får opp den juridiske kompetansen. Barnevernet har fått en del kritikk for svak rettssikkerhet, sier Nokut-direktøren.

Hun mener at det ikke er noe som tyder på at eksamenen er for vanskelig og peker på at noen institusjoner gjør det bedre enn andre. Derfor er det også viktig at de lærer av hverandre, understreker Vinje.