JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hvordan er det å studere vernepleie når du er døv? Det har disse to forsket på

Vanskelig kommunikasjon, lite tolker og slitne studenter. Det var noen av erfaringene de døve studentene hadde fra praksis.
Shahram Moradi og Steinar Vikholt fra UiS har sett på hvordan døve vernepleierstudenter har hatt det i praksis.

Shahram Moradi og Steinar Vikholt fra UiS har sett på hvordan døve vernepleierstudenter har hatt det i praksis.

Maren Sofie Sandbakk

Saken oppsummert

hanna@lomedia.no

Høsten 2022 startet 12 studenter som har tegnspråk som sitt primærspråk på vernepleierutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Dette var en del av prosjektet med tegnspråklig vernepleierutdanning.

Nå har to forskere fra USN undersøkt hvordan de har gått med dem ute i praksis.

Studentene opplever at det har vært positive ting ved praksis i hørende arbeidsmiljøer, men de har også hatt negative erfaringer:

• Tilgangen på tolk har vært utfordrende.

• Kolleger var lite bevisste det å være døv.

• Studentene ble slitne av å være i bråkete miljøer.

• Kommunikasjon var vanskelig for alle parter.

Positive sider

En av forskerne, universitetslektor ved USN Steinar Vikholt, vil først trekke fram det positive ved å ha døve studenter på vernepleierutdanningen.

– De andre studentene har fått erfare hvordan det er å ha tegnspråklige i klasserommet. Det har også påvirket dem som har vært inne og undervist kullet. Så det har gitt ringvirkninger til et helt kull, sier Vikholt.

En annen ringvirkning er at studentene som nå er ferdig utdannet, vil være forbilder ute i arbeidslivet for tjenestemottakere som er døve og bruker tegnspråk, understreker Vikholt.

I selve praksis er det derimot forbedringspotensialet, viser den nye forskningen.

Ikke tilrettelagt

Det fantes ikke noe internasjonal forskning på døve studenter i praksis og bruk av tegnspråk for å kommunisere, ifølge Shahram Moradi.

Han er førsteamanuensis ved institutt for helse-, sosial- og velferdsfag på USN og den andre forskeren bak studien.

– Det fantes ingen relevante modeller for å tilrettelegge læringsmiljøet for disse studentene. Nettopp derfor ble det utfordrende på campus og i praksis, sier Moradi.

I forbindelse med studien har forskerne snakket med tre døve vernepleierstudenter, to studenter som både brukte tegnspråk og talespråk og tre praksisveiledere.

Fikset tolker selv

Forskerne hadde møter med studentene én til to ganger i semesteret hvor studentene kunne ta opp utfordringer de hadde.

I starten var flere av studentene frustrerte, forteller Steinar Vikholt.

På selve utdanningen fikset USN tolker. Dette opplevde studentene som en lettelse fordi de da ikke måtte kjempe for rettighetene sine, ifølge Vikholt.

Men i praksis var det utfordrende å få tak i tolker som kunne følge studentenes turnus.

Det var ofte ikke tilgjengelige tolker i helger og på kveldene, og det gjorde det vanskelig for studentene som skulle jobbe da.

Det hende at studentene måtte bruke mobil for å kommunisere fordi de manglet tolk.

I fremtiden bør utdanningsinstitusjoner som ønsker å gå for en slik kvote vurdere å ansette tolker selv og få refundert utgifter til dette fra NAV, er oppfordringen fra forskerne.

Ble slitne

Studentene synes det var ekstra tøft å skulle ha praksis i et hørende miljø og ha behov for tolk, ifølge forskerne.

Derfor foreslår de at døve studenter har lengre periode i praksis og kortere dager.

Praksisveilederne som forskerne snakket med så at studentene ble fort slitne. Veilederne synes selv det var spennende, men de erkjente at det krevde ekstra ressurser å følge opp studentene.

Studentene ble også slitne av at kolleger pratet i munnen på hverandre og at praksisplassene manglet møterom hvor de kunne trekke seg tilbake.  

Forskerne understreker at det kan ta tid for universiteter og høyskoler å finne egnede praksisplasser som har kapasitet og vilje til å ta imot studentene – så det må de i så fall være forberedt på.

Imot tegnspråk

Selv om det å ha døve studenter på arbeidsplassen var uvant, så var det ikke mange holdninger å spore, forteller Shahram Moradi.

– Men det var enkelte kolleger som var imot bruk av tegnspråk til kommunikasjon, sier han.

Moradi tror det handler om at de ikke kjenner så godt til døvekulturen og ikke er bevisste nok på inkludering i arbeidslivet.

Universitetet skal helst opplyse praksisstedene om at tegnspråk er en naturlig måte å kommunisere på og at de har rett på å bruke tolk.

Men samarbeidet mellom universitetet, praksisplassene og studentene, kan bli bedre, ifølge forskerne.

Videre forskning

Fremover vil forskerne se på erfaringene til de ansatte. Og erfaringene studentene har hatt etter å ha jobbet et år.

De mener også det er viktig å se på hvordan det kan tilrettelegges bedre for studentene.

En utfordring kan være hvis en student må bruke hendene i en tvangssituasjon samtidig som at de må bruke hendene til å kommunisere med tegnspråk.

En annen utfordring kan være hvis en pasient får besøk av en student, en veileder og en tolk - særlig i et lite rom. Kan det være fare for at en situasjon eskalerer fordi det er så mange mennesker involvert? spør forskerne seg.

– Meningsfullt

Per nå er det ikke nok studenter til å gjennomføre et kull til med døve vernepleierstudenter, men forskerne håper døve søker seg til utdanningene deres likevel. Særlig nå som de sitter på disse nye erfaringene.

Da blir det kanskje ikke en helt gruppe med studenter, men heller et par som går i ordinært løp med de andre studentene.

– Jeg håper uansett at flere utdanninger hiver seg på og vil lære av våre erfaringer, sier Steinar Vikholt.

Han har fått signaler om at flere brenner for å få til noe lignende, men at det avhenger av hvor vidt ledelsen vil prioritere det økonomisk.

For Vikholt er det i hvert fall ingen tvil:

– Dette er det mest meningsfulle prosjektet jeg har ledet.