Her er regjeringens 6 nye mål for barnevernet
Flere barn som ikke kan bo hjemme, skal få hjelp i kommunen sin. Helsevesenet får større ansvar, og ansatte på institusjon må kunne mer om rus.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe vil ha en ny retning for institusjonsbarnevernet.
Skjalg Bøhmer Vold
anna.nesje@ntb.no
solfrid.rod@lomedia.no
– Regjeringen vil se nærmere på bruk av kommunale botiltak og vurdere tiltak som kan bidra til at flere barn kan få hjelp av nærmere familie og nettverk, heter det i strategidokumentet som ble lagt fram av barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) torsdag.
Flytter for mye
Institusjonene skal gi barna ro og tilpasse seg deres behov og ressurser, understreker regjeringen. Et eget punkt i strategien handler om at barn med rusproblemer skal få en trygg og helhetlig behandling.
Flere rapporter, tilsyn og nå senest NRK Brennpunkt, viser ifølge Toppe at for mange barn i institusjonsbarnevernet flytter for mye og får for dårlig helse.
Representanter fra fem departementer var med da regjeringens strategi ble presentert, for å understreke at ulike instanser skal samarbeide om mer helhetlig hjelp.
6 mål for barnevernsinstitusjonene
1: Flere barn som ikke kan bo hjemme, skal kunne få hjelp i kommunal regi.
2: Barn som trenger det skal få et institusjonstilbud som gir dem ro og tilpasser seg deres behov og ressurser.
3: Barn som bor på institusjon skal oppleve god omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse.
4: Barn som bor på institusjon, skal få god helsehjelp og et skoletilbud som fremmer mestring og fremtidsmuligheter.
5: Barn med rusmiddelproblemer skal få trygg og helhetlig hjelp.
6: Barn med store og sammensatte behov skal få samordnet hjelp og oppleve trygge overganger.
Med Mathildes blikk
Denne strategien er regjeringens oppfølging av institusjonsutvalget som i fjor la fram NOU-en Med barnet hele vegen. Utvalgsleder Erik Stene var tilbake i departementet i dag, og kommenterte strategien slik han tror Mathilde Hellum ville gjort det. Hun døde i november. Hellum ledet ungdomsutvalget som var med på å skrive den nevnte NOU-en.
– For 188 dager siden sto jeg her sammen med Mathilde. Hvis hun hadde vært her nå, hadde hun vært stolt og rastløs. Og så hadde hun sagt at det hjelper ikke hva du kaller institusjonen eller hvilken sektor som har ansvar hvis ikke ungdommene har tillit til den, sa Stene.
– Og hvordan skaper du tillit? Å bli flytta 15 ganger og slengt mellom ulike instanser, det skaper i hvert fall ikke tillit, la han til.
Hvis barn og unge i barnevernet skal få det bedre, må fagfolk ut av sine ulike sektorer og samarbeide mye bedre, mener han. Han hadde også en oppfordring til politikerne:
– Ikke lag for mye politisk spill ut av disse barna, bli enige!
Flere saker
Privat/Colorbox
Jorunn er blant vinnerne i lønnsoppgjøret. Hun advarer mot at gapet til kollegene blir for stort
I de lokale forhandlingene skal etter- og videreutdanning prioriteres.
Brian Cliff Olguin
Jobber du i et helseforetak? Her er den nye lønna di
Karen Farquhar synes det skrives for mye negativt om barnevernet.
Hanna Skotheim
Karen bodde på institusjon som ungdom. Som voksen vendte hun tilbake
Psykologspesialist Andrea Melø er glad hun endelig skal slippe å vurdere selvmordsrisiko fra lav til høy. Her i samtale med kollega (arkivbilde).
Hanna Skotheim
Fagfolk i psykisk helsevern skal ikke lenger rangere risiko for selvmord
Anne Gry Skoglund og Katrin Hovden Lemjan opplever at arbeidspresset er blitt større enn før og mener det handler om at det er kommet flere krav til dokumentasjon og ulike prosedyrer som man skal følge.
Hanna Skotheim
De ivaretar ansatte i emosjonelt krevende yrker
Kjell Arne Lie har mange års erfaring fra barnevernstjenesten. Han er selv blant dem som har hatt behov for hjelp som barn og som selv har blitt en hjelper.
Hanna Skotheim
