JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Brukerstyrte innleggelser er et godt virkemiddel for økt rusmestring

Blå Kors Klinikk Lade gjennomførte fram til sommeren 2022 et pilotprosjekt med brukerstyrte opphold i kjønnsdelt behandling for pasienter med alkohol- og medikamentavhengighet. Dette tilbudet er på full fart inn i menyen for pasienter i døgnbehandling for rusproblematikk.

Colourbox

Forfatterne har fått stipend fra FO.

Tilbudet viser seg som en svært god arena for å trene på rusmestring, og det ser ut til å treffe behovet hos kvinnelige pasienter aller best.

Ei godt voksen dame hadde vært rusfri i tre og et halvt år med bistand fra hjemkommune, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og sine nærmeste. Hun forteller at hun avlyste en brukerstyrt innleggelse på grunn av redsel for å bli smitta av koronaviruset. Noen dager senere våknet hun med sterkt russug, og ville drikke Southern Comfort (whiskylikør). Hun ringte sin kommunale oppfølger, som forsøkte å gi støtte per telefon, og de avtalte et besøk dagen etter. Like etter samtalen trakk damen på seg en vindbukse utenpå pysjamasen, og kjørte rett til Polet. Da hun kom hjem, drakk hun to desiliter før hun ringte en av legene ved Blå Kors Klinikk Lade og ba om hjelp. I ettertid tenker hun at det var ensomheten som trigget tilbakefallet, og at dette er noe hun fortsatt trenger hjelp med.

Avhengighet, relasjoner og tida som trengs

Pasienter som strever med avhengighet til rusmidler, beskriver at rusen gradvis «flytter inn» i alle livsområder. Rusavhengigheten påvirker og påvirkes av psykisk og fysisk helse, sosiale relasjoner og funksjoner, jobb eller studier, økonomi og boligsituasjon. Relasjonen til rusen kan utvikle seg til å bli en form for utroskap (Adams, 2008), som etter hvert fortrenger viktige relasjoner og funksjoner, og fører med seg hemmelighold og bedrag, både overfor seg selv og andre.

Veien inn i og ut av avhengighet er ulik, men de fleste trenger tid og bistand fra ulike innsatser dersom de har utviklet alvorlig avhengighet til et eller flere rusmidler. I økende grad tilrettelegges det for sekvensielle forløp i rusbehandling, hvor pasienten kan veksle mellom og kombinere ulike behandlingsinnsatser. Tilbakefall og intensivering av hjelpetiltak i perioder er noe en må regne med på veien mot å oppnå økt rus- og livsmestring som varer. En fleksibilitet med veksling av innsats etter behov, ser ut til å imøtekomme forståelsen av avhengighet som en kronisk lidelse på en god måte. Brukerstyrt innleggelse er et relativt nytt tiltak innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Hva er en brukerstyrt innleggelse?

Sentrale føringer fra helsemyndighetene har siden 1980-tallet i økende grad vektlagt aktiv og reell brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Bak dette ligger kunnskap om at økt egeninnsats, ansvar og mulighet for medbestemmelse bedrer motivasjon, behandlingsutbytte og effekt (By Rise, 2012).

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2017) inneholder en anbefaling om at pasient/bruker bør ha tilgang til brukerstyrt innleggelse under rusbehandling. I anbefalingen slås det fast at «Brukerstyrte senger gir fleksibilitet, økt selvstendighet og trygghet for brukerne. Det gir også trygghet for pårørende. Brukerstyrt seng kan gi reduksjon av tilbakefall og avbrudd i behandling samt avkorte behandlingstiden» (Helsedirektoratet, 2017).

Brukerstyrt innleggelse innebærer at pasienten inngår en avtale om selv å kunne ta kontakt og be om en snarlig og kortvarig innleggelse, for å forebygge eskalering av kriser eller tilbakefall til destruktiv rusmiddelbruk. Det vanligste er at avtalen inngås med et behandlingssted hvor pasienten er kjent fra tidligere innleggelse(r). Avtalen forplikter begge parter til regelmessig poliklinisk kontakt under kontraktsperioden, og har ofte en varighet på seks måneder av gangen. Hver innleggelse har en avgrenset tidsramme, som varierer noe, men er mellom fem og 14 dager. En brukerstyrt innleggelse omfatter ikke rusmedisinsk avrusning, og kan ikke gjøres om til en elektiv innleggelse. Avtalene innebærer også en karensperiode, ofte på to uker, før en kan benytte tilbudet igjen.

Fra pilotprosjekt til ordinær drift

Tilbudet om brukerstyrt seng ved Avdeling for alkohol- og medikamentavhengighet ved Blå Kors Klinikk Lade startet som et pilotprosjekt våren 2020, og er senere tatt inn i fornyet driftsavtale med Helse Midt-Norge RHF fra 01.07.2022.

Vi har gått gjennom tilbakemeldinger pasientene har gitt i et spørreskjema de fyller ut ved utskrivelse fra brukerstyrt seng. I perioden fra 01.01.21 til 30.06.22 mottok vi 27 besvarelser, hvor pasientene ga tilbakemeldinger både på skalaspørsmål og gjennom fritekst. Vi har også sett på statistikk for antall avtaler om og innleggelser i brukerstyrt seng knyttet til henholdsvis kvinneposten og mannsposten.

I tillegg gjennomførte vi våren 2022 semistrukturerte intervjuer med fem pasienter om deres erfaringer med innleggelse i brukerstyrt seng. Vi utforsket hva som var grunnen til at de benyttet brukerstyrt seng, deres vurdering av nytteverdi og om de opplever at det styrkes deres medvirkning i egen behandling.

Et tiltak spesielt godt egnet for kvinner?

I perioden hvor tilbudet om brukerstyrt seng var et pilotprosjekt (01.01.21 til 30.06.22), ble det inngått avtale om brukerstyrt seng med 37 kvinner og 31 menn. I 2021 var det 12 innleggelser i brukerstyrt seng på kvinneposten, mens det i første halvår 2022 økte til hele 24 innleggelser. På mannsposten var det i 2021 seks innleggelser i brukerstyrt seng, mens det i 1. halvår 2022 var kun tre innleggelser. Det var også en helt klar kjønnsforskjell knyttet til at kvinner benyttet brukerstyrt opphold flere ganger.

Flere av kvinnene vi intervjuet, hadde helt eller delvis omsorg for barn under 18 år. En beskrev at muligheten for kortere innleggelser hvor hun kunne skjermes, sove, fokusere på seg selv og hente seg inn, hjalp henne til å mestre hverdagen uten alkohol. Det fungerte bedre for henne enn lengre innleggelser, hvor hun måtte være borte fra tenåringene sine over tid. Basert på flere lignende uttalelser, legger vi til grunn at omsorgsoppgaver i hjemmet er en viktig faktor som bidrar til å forklare kjønnsforskjellen i bruk av tilbudet.

I samtale med personalet, melder de at kjønnsforskjellene kan bunne i faktorer ved pasientene, men også skyldes at brukerstyrte innleggelser kom raskere i gang på kvinneposten, og at pasientene informerer og motiverer hverandre. Videre at flere av kvinnene hadde benyttet muligheten for å planlegge en brukerstyrt innleggelse etter utskrivelse for å erfare og senke terskelen for å bruke tilbudet. Personalet på mannsposten trakk fram at flere menn understreket at muligheten for brukerstyrt innleggelse var viktig, selv om de ikke benyttet den.

Behov for en timeout

«Jeg kjente behovet for en pause fra dagliglivet. Var i ferd med å gå ned i en depresjon, og var veldig sliten. Kunne kanskje ført til tilbakefall» (utsagn fra mannlig pasient i spørreskjema).

Pasientene oppgir ulike grunner for å benytte brukerstyrt seng. Flere beskriver at de trenger rammene av en kort innleggelse for å beskytte seg i sårbare faser, for eksempel at de opplever tap, økonomiske vansker eller er i konflikt med noen. Flere kommer i forbindelse med mørketid, sommerferie og i høytider som påske og jul. Andre opplever økt risiko for tilbakefall når de eksponeres for situasjoner hvor alkohol og andre rusmidler er ekstra tilgjengelig.

Vi fant det interessant at flere rapporterte at de planla en brukerstyrt innleggelse litt fram i tid ved utskrivelse. Det ga trygghet, selv om de endret på datoen eller avlyste hvis behovet endret seg. Noen hadde behov for å prøve ut tilbudet, og erfarte at det senket terskelen for å bruke det igjen.

Kjent avdeling og personale gir trygghet

En pasient vi intervjuet, beskrevet at hun sov i to døgn etter at hun kom på brukerstyrt seng første gangen. Det var først da hun hadde forlatt ungene i trygge hender, og landet på rommet i avdelingen hun kjente fra før, at hun turte å kjenne etter hvor sliten hun var.

I intervjuene og tilbakemeldinger i spørreskjemaet, vektlegger pasientene betydningen av å komme til brukerstyrt seng på et sted hvor de er kjent med omgivelsene og personalet. Det senker terskelen for å ta kontakt etter utskrivelse og melde behov for innleggelse, og de bruker kortere tid på å falle til ro og samle seg om det de skal gjøre mens de er innlagt.

Det inngår i avtalen om brukerstyrt seng at pasientene skal ha minst en månedlig kontakt med behandler eller miljøterapeut. Dette kan foregå per telefon, men fortrinnsvis ved video eller ved fysisk oppmøte. De fleste har også oppfølging fra ruspoliklinikk, kommunal oppfølger og fastlege. Den regelmessige kontakten er viktig for å gi støtte, og å fange opp behov for justeringer av behandlingsplan underveis.

«Det hjelper bare å vite at muligheten er der»

Tryggheten i å vite at tilbudet er tilgjengelig, har behandlingseffekt i seg selv. «Du har et alternativ som gir motvekt til russuget og de vanskelige valgene», sa en mannlig pasient i intervju. Forutsatt samtykke, informeres også pårørende i det vi inngår avtale om brukerstyrt seng. Avtalen inngår i pasientens kriseplan. Både pasient og pårørende opplever det som godt å vite at et tilbud om innleggelse ikke innebærer ny henvisning og ventetid.

«Det er godt å vite at du ikke må forklare deg på nytt, kjempe for en plass, blottstille deg», var det en annen som sa.

Brukerstyrt innleggelse som treningsarena for rusmestring

Alle vi intervjuet belyste utfordringen med å be om hjelp før det går for langt. Flere har erfart at de skulle ha bedt om tilbudet, men utsetter det og får tilbakefall til rusinntak. Flere av de vi intervjuet beskriver at de trengte en oppfordring fra behandler i poliklinisk samtale før de benyttet brukerstyrt innleggelse første gang.

De synliggjør viktigheten av å få trene på å bruke tilbudet, og at flere kan trenge forsterket poliklinisk bistand like etter utskrivelse og i vanskelige perioder. En kan samtidig spørre seg hvor brukerstyrt tilbudet er, hvis behandler i samtaler etter utskrivelse aktivt må invitere eller oppfordre pasienten til å benytte brukerstyrt innleggelse. Er det egentlig en «behandlerinitiert innleggelse»?

Tre av kvinnene vi intervjuet, beskrev at de dro lærdom av episodene, og i etterkant så at de burde ha benyttet brukerstyrt seng. Gradvis overtok de ansvaret for å benytte tilbudet på eget initiativ, og tok kontakt tidligere slik at de forebygget tilbakefall. Denne prosessen er viktig, om ikke avgjørende, for over tid å mestre rusfrihet eller økt rusmestring i hverdagen.

Brukermedvirkning og forbedringer underveis

Pasientene som benyttet tilbudet om brukerstyrt seng, ble ved utskrivelse bedt om å besvare et enkelt spørreskjema om bakgrunnen for at de benyttet tilbudet, antall dager de var innlagt, hva slags hjelp de hadde mest bruk for under innleggelsen og hvor de kunne spille inn forslag til endringer.

Etter et år så vi at mange pasienter ytret ønske om å være innlagt lengre enn fem dager, samt mulighet for å delta i alt av program på avdelingen. Vi la derfor om avtalene, slik at de med lengre reisevei får noen dager ekstra. Ny driftsavtale fra 01.07.22 åpner også for at vi ved kapasitet kan utvide innleggelsen til inntil 14 dager. Alle pasientene kan, dersom ikke annet avtales, delta på alt av obligatorisk program. De fleste er innlagt i fem til sju dager.

Personalet meldte under evalueringsmøte om at enkelte pasienter hadde uklar målsetting knyttet til rusmestring, og at brukerstyrt seng kunne bli en hvilepute som bidro til å opprettholde problematisk rusbruk. Dette ville i så fall være i klar strid med tilbudets formål. Det ble i drøftingen trukket fram at et kriterium om at pasienter med avtale om brukerstyrt seng må ha målsetting om rusfrihet, kan føre til at pasienter dekker til dersom de har mål om kontrollert inntak av rusmidler. Etter drøfting i personalgruppa, valgte vi likevel å legge inn et slikt kriterium, med avtale om å ha det med i den videre evalueringen av tilbudet.

Sprer håp og inspirerer andre

I likhet med Blå Kors Haugaland A-senter, som har hatt tilbud om brukerstyrte senger siden 2013, ser vi at pasienter som er innlagt i brukerstyrt seng sprer håp og mestringstro til sine medpasienter. De er med og bygger ned terskler for å be om hjelp, og viser at det er mulig å få det til før de har tilbakefall til rusinntak – i hvert fall etter litt trening (rapport 2019).

For oss har brukerstyrte innleggelser plassert seg godt på menyen over tilbud for pasienter i sekvensielle forløp som kan inkludere behandling både i døgn, poliklinisk og ambulant. Med god hjelp fra pasientenes tilbakemeldinger, vil vi fortsette å videreutvikle tilbudet.

Camilla Maria Dahle

Privat

Student ved fagskolen til Kompetansetjeneste for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT), erfaringskonsulent årsstudium og i praksis ved Blå Kors Klinikk Lade

Åse Prestvik

Privat

Klinisk sosionom og Kvalitets- og utviklingsleder ved Blå Kors Klinikk Lade.

Referanser

Adams, P. J. (2008). Fragmented intimacy: addiction in a social world, Springer, New York.

By Rise, M. (2012): Å løfte sløret av brukermedvirkning i klinisk arbeid – hva er det og har det noen effekt? NTNU, medisinsk fakultet.

Helsedirektoratet (2017): Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.

Iversen, G., Llera, J. E. og Mølstra, T. M. (2019). Brukerstyrte senger. Pilotprosjekt ved Blå Kors Haugaland A-senter.

Camilla Maria Dahle

Privat

Student ved fagskolen til Kompetansetjeneste for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT), erfaringskonsulent årsstudium og i praksis ved Blå Kors Klinikk Lade

Åse Prestvik

Privat

Klinisk sosionom og Kvalitets- og utviklingsleder ved Blå Kors Klinikk Lade.