Vi har en tids- og oppfølgingskrise i hjelpeapparatet
Vi rystes over å se mange som bor utrygt, med dårlig standard og uten nødvendig hjelp og oppfølging. Velferdsstaten må tenke nytt, og grensene for hva som betegnes et «godt nok hjem» må flyttes.
Tenk på hvilke kostnader vi hadde spart både menneskelig og samfunnsøkonomisk, hvis vi hadde fått på plass bedre og raskere løsninger – som gav mennesker et selvstendig liv raskere, skriver Elin Westby Herikstad.
Frelsesarmeen
Saken om Mikael Chiaramonte opprører meg. Historien hans og saksbehandlerens situasjon er sterk lesning. Gjennom Frelsesarmeens utstrakte boligsosiale arbeid møter mine kollegaer og jeg mange som fremdeles trenger å bli sett og hjulpet.
Vi rystes over å se mange som bor utrygt, med dårlig standard og uten nødvendig hjelp og oppfølging. Dette gjelder spesielt for de mest utsatte i samfunnet vårt: lavinntektsfamilier, ensomme eldre, nylig løslatte og mennesker med rusutfordringer.
Å bo handler om mer enn fire vegger og et tak. Det handler om vårt grunnleggende behov for trygghet, tilhørighet og forutsigbarhet. Vi møter dessverre mange mennesker som ikke får dekket disse behovene – og bor uverdig.
Saken om Chiaramonte løfter en grunnleggende utfordring i det boligsosiale arbeidet: Vi har en tids- og oppfølgingskrise i systemet vårt. Bolig er en del av løsningen – men det er også nødvendig å dekke andre trygghetsbehov og gi nødvendig hjelp som ivaretar hele mennesket, for å få de ut av den fastlåste situasjonen.
Jeg har stor forståelse for den beskrivelsen ansatte i Nav kommer med i saken, hvor de kjenner på at de jobber i et system som ikke leverer. Det er nettopp dette vi i Frelsesarmeen også erfarer. Denne saken er et konkret eksempel på hvordan mennesker ikke får den hjelpen og oppfølgingen de trenger her og nå. Tenk på hvilke kostnader vi hadde spart både menneskelig og samfunnsøkonomisk, hvis vi hadde fått på plass bedre og raskere løsninger – som gav mennesker et selvstendig liv raskere!
Politikerne må våkne. Det mangler ikke bare tilpassede kommunale utleieboliger, som byrådsavdelingen påpeker i saken, det mangler også andre typer tilpassede boliger – i tillegg til at det skorter på oppfølging og hjelp til rett tid. Vi kan ikke ha mennesker gående i uvisshet uten et hjem og nødvendig støtte i sårbare overgangsfaser.
Velferdsstaten må tenke nytt, og grensene for hva som betegnes et «godt nok hjem» må flyttes. Vi har samlet noen av våre dyktigste fagfolk på området, som sammen med våre brukere setter ord på hvor skoen trykker i det boligsosiale arbeidet i Norge. Resultatet er den ferske boligmeldingen fra Frelsesarmeen, «Å bo verdig». Her er noen av våre politiske oppfordringer:
• Egne koordinatorroller som samarbeider med ideelle og frivillige for å gi riktig hjelp til rett tid. Slik kan vi få et hjelpeapparat med en større bredde i hjelpen som gis opp mot ulike utfordringer samtidig, som ikke avbryter hjelpekontakten for tidlig, sikrer barns rettigheter og som følger familiene/enkeltmenneskene raskere på veien til et selvstendig liv.
• Økt samarbeid på tvers av organisasjoner, etater og fagfelt for å bukt med boligutfordringene vi står i. Spesielt nå som politiske føringer fører til stadige nedleggelser av institusjoner og lavterskeltiltak. Hvor skal disse menneskene bo og leve?
• Flere tilpassede boligløsninger med dynamisk oppfølging etter behov, for mennesker med rusutfordringer og nylig løslatte. Rusbehandling og fengselsopphold er kostbart på det menneskelige planet og rent samfunnsmessig. Vi må ha flere boligløsninger for de som kan bo alene, men trenger oppfølging i en overgangsfase. Vi trenger flere bofellesskap for de som ikke kan bo alene og som trenger delvis eller døgnbemannet støtte.
• Flere tilrettelagte botilbud for eldre som tilbyr fellesskap og aktivitet. Vi møter eldre med helsemessige utfordringer og funksjonsnedsettelser som opplever hjemmet som et fengsel. Det skorter på midler og tilgjengelige egnede tilbud. Flere eldre er leietakere, og har ikke tilgang til boligmarkedet. Mange har ikke råd til å kjøpe seg ny og tilpasset leilighet, selv om de selger boligen sin.
Flere saker
– Jeg hadde mistet håpet og trodde jeg ikke kom til å få jobbe med bil, forteller Ahmed, som nå er lærling i billakkering.
Simen Aker Grimsrud
Nav mekka drømmejobben til Ahmed
Tor Oddvar Torjussen har telt ned til taxien kommer for å hente ham til bingo i Arendal. Anne Siri Ubostad hjelper til med sixpencen.
Erling Slyngstad-Hægeland
Dette sykehjemmet er bare for utviklingshemmede
Illustrasjonsfoto: Organisasjoner på rusfeltet krever penger til minst 100 flere døgnplasser for rusavhengige.
Hanna Skotheim
Ber om penger til 100 flere døgnplasser i rusomsorgen
Simen Aker Grimsrud
Gerd forlot bankjobben etter 33 år. Nå hjelper hun unge i barnevernet
Mohammed Shamsaddin og Tulla Qagimi snakker sammen ved hjelp av tolk på telefon.
Fartein Rudjord
Mohammed hjelper flyktninger som er håndplukket til Norge
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ville helst snakke om forebyggings- og behandlingsreformen, men takket også for sterkt engasjement fra demonstrantene som raser mot nedlegging av institusjoner.
Hanna Skotheim