Debatt
Kultur er ikke luksus. Hjelp er ikke luksus. Det er forebygging, beredskap og omsorg i praksis
Når man kutter i kulturskole, fjernes et av de mest virkningsfulle tiltakene vi har for å bygge robuste, trygge og empatiske unge mennesker, skriver barnevernspedagog.
Unsplash/Danielle Cerullo
Saken oppsummert
Du kan ikke kutte i fellesskap, trygghet og mestring, og så bli overrasket når ungdom faller utenfor.
Barnevernspedagog, BUP
Som barnevernspedagog i BUP kjenner jeg på en dyp uro når jeg leser om forslaget om å halvere kulturskolen i Karmøy.
For meg handler dette ikke bare om musikk, dans og teater, det handler om barn og unges psykiske helse, om forebygging, og om samfunnets evne til å ta vare på sine unge før de havner i krise.
Vi som jobber med ungdom ser det hver dag: flere strever med psykiske vansker, utenforskap, sinne, rus og kriminalitet. Vi ser barn som mangler tilhørighet, mestring og trygge arenaer å vokse i.
Kulturskolen er nettopp en slik arena. Et sted der barn og unge får oppleve fellesskap, samarbeid og mestring, uavhengig av bakgrunn, diagnoser eller skoleprestasjoner. Det er der mange barn opplever for første gang at de hører til.
Når man kutter i kulturskole, kutter man samtidig i forebygging. Man fjerner et av de mest virkningsfulle tiltakene vi har for å bygge robuste, trygge og empatiske unge mennesker. Kulturskolen skaper ikke bare kunstnere, den skaper livsmestring, selvfølelse og sosial bærekraft.
Samtidig leser vi i VG at barne- og ungdomspsykiatrien får millionkutt (vg.no). Ansatte advarer om at liv kan gå tapt når ressurser reduseres, og hjelpen blir enda vanskeligere å få.
Når hjelpetilbudet svekkes og arenaene som forebygger utenforskap bygges ned, da kutter vi faktisk i ett av samfunnets viktigste sikkerhetsnett.
Så når vi samtidig snakker om bekymring for økende ungdomskriminalitet og psykisk uhelse, må vi tørre å se sammenhengen: Du kan ikke kutte i fellesskap, trygghet og mestring, og så bli overrasket når ungdom faller utenfor.
Kultur er ikke luksus. Hjelp er ikke luksus. Det er forebygging, beredskap og omsorg i praksis.
Jeg håper vi snart begynner å se verdien av alt det som ikke kan måles i kroner: barn som tør å være seg selv, ungdom som finner mening, og fellesskap som holder mennesker oppe når livet blir vanskelig.
For når vi kutter der det betyr mest, viser vi egentlig hva slags samfunn vi vil være, og akkurat nå sender vi et farlig signal.
Det er på tide å snu, og satse på det som faktisk virker, før prisen måles i liv og ungdommer som kunne fått et helt annet utfall.
Flere saker
Prisvinner Christine Fredriksen sammen med sine kolleger i FO, Sherin Andreassen (t.v.) og Hanne Kro Sørborg.
LO
Lokal FO-leder hedret med pris: – Jeg er stolt og ydmyk
Rune Skagen mener det må bli rutine at kommunen får vite når den enslige mindreårige flyktningen får gjenforening med familien.
Tormod Ytrehus
Familieinnvandring: – Det har stått store familier på døra uten at vi vet at de kommer
156 enslige mindreårige ble gjenforent med familie i Norge i 2025.
Ole Martin Wold
– Familier som gjenforenes med enslig mindreårig flyktning, trenger mye oppfølging
Arbasz håper å få mor, far, tre søstre og to brødre til Norge. MiljøterapeuteneTherese Storn og Helene Bredal forbereder ham på hvordan det blir.
Ole Martin Wold
Arbasz (17) vil ha sju familiemedlemmer til Norge
Tom Tvedt, leder i NFU, synes ikke økningen er overraskende.
Hanna Skotheim
Tvang øker: – Dette er bare toppen av isfjellet
Marie Chantal Nibasenge jobber i et bofellesskap som er en del av Byåsen bo- og aktivitetstilbud (BoA) i Trondheim. Her er det noen av beboerne som har tvangsvedtak.
Hanna Skotheim


