Aleksander Solberg Nilsen, sosionom

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Hvorfor må høgskoleutdannede ta evnetest for å få møte til fysisk intervju på Nav, spør Aleksander Solberg Nilsen.

Privat

Januar 2023 søkte jeg på jobb som veileder hos Nav kontaktsenter i Fredrikstad. Etter første telefonintervju med muntlig oppgaveløsing ble jeg ønsket velkommen videre i prosessen; jeg ble tilsendt psykologiske evnetester.

Det fysiske intervjuet ville komme noen dager etter innsendt svar. Testene minnet om IQ-tester, testing av kognitive evner, informasjonsforståelse og deduktiv tenkning. Jeg slutta halvveis. Hadde jeg søkt på jobb i det private næringslivet måtte jeg kanskje tåle slike nyliberalistiske sorteringsverktøy, men er det virkelig nødvendig med IQ-testing av universitets- og høyskoleutdannede for å oppfylle Navs samfunnsoppgave? 

Navs mandat sier at Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked. Testen gjorde at jeg følte meg lite inkludert og langt fra velfungerende. Jeg har ikke noe personlig imot IQ-tester. Men i Nav?

Da Nav kontaktsenter i Fredrikstad neste dag spurte hvor svarene var blitt av henviste jeg til NAVs mandat, og mitt inntrykk av at den psykologiske evnetestingen bryter med dette. Nav kontaktsenter i Fredrikstad takket for konstruktive kritikk, men svarte at jeg ikke ville bli vurdert videre som kandidat uten fullført test. Ville jeg fortsatt ta testen? Jeg avslo videre testing, og mer hørte jeg ikke fra dem. Opplevelsen ga meg følelsen av å være et produkt, som de fritt kan velge å teste, og så kjøpe, eller ikke kjøpe basert på deres opplevelse av testingen. 

Forskning viser at psykologiske evnetester kan være kulturelt partiske. Dagsformen har også mye å si da testresultatene kan variere sterkt fra dag til dag. Hvis psykologisk evnetesting skal erstatte det menneskelige møtet, der vi ser den andre i øynene og føler et håndtrykk, er jeg redd arbeidslivet kan bli enda mindre tilgjengelig for den som sliter på arbeidsmarkedet. For hvem er man i arbeidslivet når en fullført, eller ikke fullført test av dine psykologiske evner, basert på dagsformen og kulturelle variabler, bestemmer om man i det hele tatt får møte potensielle arbeidsgivere fysisk? 

Nav er en stor del av det skapende ved vår felles kultur og nasjon. Deres prosedyrer farger av på oss alle, både medarbeidere i Nav, brukere av tjenestene og hele Norge som sådan. Hvis Nav anno 2023 vil at nye ansatte skal rekrutteres med sorteringsverktøy, når kommer dagen når brukerne av NAVs tjenester må legge fram test av sine psykologiske evner? Og hva med politikerne. Burde ikke de også avlegge IQ-test før tiltredelse? Da kan vi virkelig snakke om effektivisering og sparing. Og et menneske som har mistet sin sanne verdi; å være menneskelig. 

Navs bruk av psykologiske evnetester i rekrutteringen er ikke noe Nav har funnet på. Markedets metoder som Nav kopierer trenger ikke å ta menneskelige hensyn. Men Nav er til for oss alle, betalt av oss alle, og det er Nav som skal sette gullstandarden for rekruttering i norsk arbeidsliv. I en rekrutteringsprosess, både hos Nav og andre, burde man kunne forvente at arbeidsgiver ser deg i øynene og takker for oppmøte.