Pensjonerte sosialarbeidere jobber frivillig for Palestina

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Det skjer nok ikke i min levetid.

Einar Ingebrigtsen har ikke troen på at okkupasjonen vil opphøre og at det vil bli fred i Palestina. Heller ikke nå, etter at den amerikanske fredsplanen for Gaza er blitt signert.

– Troen min på varig fred og rettferdighet for Palestina og palestinere har ikke blitt styrket etter det som nå har skjedd.

Men Ingebrigtsen håper. Et håp som blir sterkere gjennom det han gjør.

– Man kan ikke bare sitte i sofaen og håpe. Man må bidra.

Derfor jobber 71-åringen frivillig i Palestinabutikken Handala som ligger i en av de mange brosteinsbelagte gatene i Bergen sentrum.

Det har han gjort siden butikken åpnet for åtte år siden.

Einar Ingebrigtsen begynte å engasjere seg for Palestina allerede i tenårene. 

Hanna Skotheim

Solidaritetsaksjer

Det var Kenneth Larsen som fikk butikken opp på beina da han selv pensjonerte seg. Han var vernepleier, mangeårig tillitsvalgt i FO og omtales som et av Bergens mest solidariske mennesker.

Larsen og andre frivillige fagforeningsfolk tok over et gammelt paraplyverksted og omgjorde det til butikk. Det var en stor jobb. Lokalene hadde sett sine bedre dager.

– Uten Kenneth hadde ikke Palestinabutikken blitt noe. Den er bygget opp av solidaritetsaksjer, pleier jeg å si, sier frivillig Sigrun Hodneland.

Sigrun Hodneland.

Hanna Skotheim

Hun får et alvor over seg når hun snakker om det. Kenneth Larsen døde i 2021 etter lang tids sykdom. Han ble 66 år gammel.

– Kenneth traff en nerve i solidaritetsmiljøet. Det er mange som vil jobbe frivillig her. Vi har venteliste, forteller Hodneland.

– Vi har grått

De er til sammen 20 frivillige i dag. Mange av dem er tidligere sosialarbeidere og flere av dem er pensjonerte. På lørdager jobber de som er ansatte.

Sigrun Hodneland er utdannet sosionom og også pensjonist. Hun jobber ikke som frivillig på grunn av folkehelsa, understreker hun. Men ut av solidaritet og et sterkt engasjement for det som foregår på Gaza. Det gjelder også de andre frivillige, mener hun.

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

– Det er utenkelig å ikke gjøre noe. Mange kommer hit for å hvile tankene sine. Flere gråter når de kommer inn hit. Vi har grått vi også, sier Hodneland.

Hun opplever at det har blitt enda viktigere å kunne samles her i butikken etter 7. oktober for to år siden. Det er også flere som kommer inn og spør hva de kan gjøre.

– Skjør avtale

Flere eksperter er usikre på om våpenhvilavtalen som ble inngått natt til fredag vil bety fred.

Midtøsten-ekspert Marte Heian-Engdal sier til NRK at ingenting i planen handler om konseptet fred. Hun understreker at Vestbredden eller opprettelsen av en palestinsk stat ikke er en del av avtalen.

De tre pensjonerte sosialarbeiderne Fontene møter i Palestinabutikken har ingen tro på en tostatsløsning.

– Alt som kan bety fred fra bomber, drap, terror og utsulting på Gaza er bra. Derfor er den delen av avtalen som er underskrevet, bra. Men det er en skjør avtale, sier Einar Ingebrigtsen.

– Palestinerne må uansett bestemme dette selv, legger han til.

De frivillige sosialarbeiderne som jobber i Palestinabutikken sitter ofte rundt dette bordet og snakker om verdenssituasjonen. De synes det er godt å ha hverandre. Fra venstre sitter Einar Ingebrigtsen, Kari Elise Persen og Sigrun Hodneland.

Hanna Skotheim

Får kjeft hjemme

Ingebrigtsen opplever at folk stemples som antisemitter hvis de taler palestinernes sak, og det synes han er dumt.

– Jeg har ikke noe imot jøder og israelere. Men skulle du under andre verdenskrig være solidarisk med tyskerne?

Ingebrigtsen begynte å engasjere seg for Palestina allerede i tenårene.

– Jeg kan sitter hjemme og gråter når jeg følger med på nyhetene. Jeg får kjeft hjemme fordi jeg hele tiden følger med, men jeg mener at man heller ikke kan snu seg vekk.

Derfor liker Ingebrigtsen seg godt i butikken. Her finner han engasjement og folk å snakke med om det som foregår.

Solidaritetsstrikk

Varene som selges i butikken, bidrar til arbeidsplasser i Palestina. De har ingen lønnskostnader og kan derfor være med på å støtte økonomien i Palestina. I dag produseres varene hovedsakelig på Vestbredden. Ikke lenger i Gaza.

Det selges særlig mye olivenolje, keramikk og helseprodukter. I fjor var omsetningen på over to millioner, ifølge Hodneland.

Butikken har også avlet fram flere solidaritetsstrikkere. De er til sammen 100 frivillige som strikker både til butikken og til ulike solidaritetsarrangementer.

Hanna Skotheim

Signe Hodneland er én av dem. Hun drar fram strikketøyet mens vi sitter og prater rundt bordet på bakrommet.

«Et fritt Palestina»

I butikken pleier også Palestinakomiteen å ha sine møter, og i kjelleren har de lageret sitt med flagg og bannere.

– Hver 1. mai står vi under parolen «Et fritt Palestina». Jeg lurer på hvor mange ganger vi må gjøre det, sier sosionom Kari Elise Persen.

Hun ble også med som frivillig i butikken da den åpnet. Hun møtte Kenneth Larsen en dag hun skulle ta bussen hjem. Han fortalte at de skulle åpne Palestinabutikk. Det var klart at Persen måtte være med på det.

– Det er fint å gjøre noe meningsfullt. Og så er det stimulerende å være her. Jeg lærer mye, sier hun.

Kari Elise Persen.

Hanna Skotheim

Men det hender også at hun blir skikkelig forbanna. Da skriver hun brev til Utenriksdepartementet. Persen har foreløpig ikke fått noe svar.

Etter at de tre sosialarbeiderne har vist Fontene rundt i butikken, setter de seg ned igjen og diskutere videre. Og her ligger noe av det viktigste med butikken, ifølge dem: Samtalene.