Christine Tolås, teamleder Sosialombudet og Anne-Rita Andal, organisasjonssekretær i Leieboerforeningen

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Kirkens Bymisjon gikk nylig ut og mente at Oslo kommune bryter menneskerettighetene når folk må sove ute i kulden. Sosialombudet i Oslo og Leieboerforeningen er enig i at boligsituasjonen i Oslo er svært utfordrende og at de som stiller svakest blant oss, ikke blir nok hensyntatt i den boligsosiale politikken.

Bostedsløsheten er det mest alvorlige utslaget vi har av boligsosiale utfordringer, og heldigvis har vi ikke mye av det i Norge. De senere årene har bostedsløsheten sunket, og det skal vi være glade for. Men fremdeles er det omtrent 3.000 mennesker som ikke har et sted å bo her i landet. De fleste sover inne – på en sofa, i et hybelhus eller et annet midlertidig sted. Men noen sover også ute. Og hver eneste bostedsløse som sover på gata om vinteren er en for mye. Det medfører akutt fare for liv og helse, og det kan vi ikke akseptere.

Og selv om vi har relativt få hjemløse i Norge – og slik må det selvfølgelig også være i et land der halve året leves innendørs – ser vi tendenser vi ikke liker. Leieboerforeningen behandler nå flere oppsigelses- og utkastelsessaker enn tidligere. Foreningens netto medlemsvekst i 2023 ser ut til å lande på omtrent 22 prosent – et oppsiktsvekkende tall når vi vet at leieboere generelt har svært lav organisasjonsgrad. Sosialombudet har også en økning i boligrelaterte henvendelser. Noen av de som kommer til ombudet for å få hjelp, er unge bostedsløse. Dette er uvanlig for ombudet, og det bekymrer oss.

Står du uten bolig, og ikke klarer å skaffe det selv, har du rett på midlertidig bolig fra Nav. Dette er rom på hybelhus eller pensjonat. Selv om du har penger selv, har Nav plikt til å hjelpe deg med å finne overnatting. Ikke alle bostedsløse opplever å få denne hjelpen, men blir henvist til å finne overnatting selv. Personer som har behov for denne hjelpen er ofte sårbare, med utfordringer knyttet til psykisk helse, rus og økonomi. Har du penger, må du betale for akuttovernatting selv, og da forsvinner pengene fort på grunn av høye døgnpriser.

Har du ikke penger, må bydelen eller kommunen betale. Midlertidig bolig kan fort bli en høy utgiftspost for kommunen, men det går også ut over mottaksapparatet på andre måter. Ansatte i Nav forteller oss at de bruker mye tid på å finne bolig og at dette går på bekostning av annen oppfølging, som for eksempel hjelp til å komme i arbeid, og annen oppfølging og saksbehandling.

Det finnes kun to tilbydere av midlertidig bolig som har kvalitetsavtale med Oslo kommune. Tidligere hadde Oslo kommune flere. Det finnes ingen tilbud til personer under 23 år. Det har lenge vært fullt belegg på disse to stedene. Det betyr at Nav i stor grad må benytte andre aktører og som de ikke kjenner kvaliteten ved. Noen brukere blir boende på disse stedene i flere måneder. Oslo kommune har det siste året utbetalt store summer til private utleiere som ikke har noen forpliktelser overfor kommunen. Hvis Nav ikke finner rom med eller uten kvalitetsavtale, utbetaler Nav sosialhjelp, og så må brukeren finne rommet selv. Flere ender opp med å bo på hotell. For de som ikke har bankkort er det vanskelig å betale overnattingen med kontanter.

Vi er glade og takknemlige for at seriøse og profesjonelle aktører som Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen stiller opp for bostedsløse. Deres innsats er uvurderlig. Derfor må vi også lytte når Marit Nybø fra Bymisjonen roper varsku. Hun bruker store ord i sin kritikk av Oslo kommune, og hennes kritikk må tas på alvor.

Menneskerettigheter kan gjøres veldig enkelt eller veldig komplisert. Men vi kommer ikke bort ifra at Norge har tilsluttes seg FN-konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Her framkommer det tydelig at alle mennesker har rett på en trygg bolig til en overkommelig pris som ikke skal gå utover andre basisbehov. Nå vet vi at 29 prosent av de spurte leieboerne i SIFOs undersøkelse om husholdningenes økonomi i dyrtid har redusert sitt matforbruk. For de bostedsløse er situasjonen enda verre – de har ikke engang en husholdningsøkonomi og deres livsvilkår er svært vanskelige.

Oslo kommune har landets høyeste andel vanskeligstilte og bostedsløse. Kommunen har også høyest leiepriser og lavest dekningsgrad på kommunale boliger i landet, og det er lite som tyder på at ting blir bedre med det første. Kommunen er derfor dårlig rustet til å håndtere de store boligsosiale utfordringene vi nå står overfor.

Vi kan alle kjenne på at det kniper litt nå. Vi må kanskje kjøpe noen rimeligere julegaver og kutte ned på sparinga. Men for noen av oss er det mye verre. Noen kjemper akkurat nå for å beholde leieboligen sin, og noen har akkurat mistet sitt hjem. Dette er sårbare mennesker som ikke kan eller vil stå fram i media. De kommer til Sosialombudet eller til Leieboerforeningen. De står i matkø, de hopper over måltid og de bruker sine siste kroner på kostbar akuttovernatting.

Kommunale og statlige myndigheter må ta dette på største alvor. Bydelene i Oslo har meldt behov for til sammen ca. 1.000 flere kommunale boliger framover. Oslo kommune legger opp til å kjøpe en liten prosentandel av dette i 2024. Vi ber Oslo kommune om å planlegge for å møte boligbehovene i årene som kommer, og å forsikre seg om at ingen må sove ute i hovedstaden vår denne vinteren.