JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Barnevernsinstitusjoner:

Ansatte trener ikke så mye på sikkerhet som de skal: – Vi kjenner på avmakt

Kenneth Pedersen, tillitsvalgt på akuttinstitusjon i Kristiansand, mener ansatte trener for lite på farlige situasjoner.
Kenneth Pedersen har jobbet i 14 år ved St. Hansgården ungdomssenter akutt i Kristiansand. Han mener det er for lite trening på reelle fysiske situasjoner.

Kenneth Pedersen har jobbet i 14 år ved St. Hansgården ungdomssenter akutt i Kristiansand. Han mener det er for lite trening på reelle fysiske situasjoner.

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

En kort tur i butikken er alt som skal til, hvis ungdommer ved barnevernsinstitusjoner vil få tak i en kniv.

Kenneth Pedersen mener det er en situasjon ansatte må kunne håndtere.

– Det tar ti minutter å få tak i kniv på en butikk.

Han er miljøterapeut og tillitsvalgt for FO (Fellesorganisasjonen) ved St. Hansgården ungdomssenter akutt i Kristiansand.

Her har han jobbet i snart 14 år.

Han mener det er for lite trening på reelle fysiske situasjoner.

Ansatte på barnevernsinstitusjoner skal kunne forutse, forebygge og håndtere uønskede hendelser og konfliktfylte situasjoner, ifølge Bufetat. 

Hvis en ungdom kommer med kniv, skal de ansatte vite hva de skal gjøre.

Mars 2024: Ungdom angrep ansatt ved barnevernsinstitusjon på Jæren

Fontene fikk ikke anledning til å komme inn på barnevernsinstitusjonen for å overvære en trening med ansatte. Intervjuet med tillitsvalgt Kenneth Pedersen foregikk ute.

Fontene fikk ikke anledning til å komme inn på barnevernsinstitusjonen for å overvære en trening med ansatte. Intervjuet med tillitsvalgt Kenneth Pedersen foregikk ute.

Anne Myklebust Odland

– Skal ikke avvæpne

Vi møtes utenfor institusjonen fordi vi ikke fikk lov til å gjøre intervjuet inne på et møterom. Fontene ba også om å få overvære en trening med ansatte, men ledelsen sa nei.

Lasse Hammer, enhetsleder for St. Hansgården valgte først ikke å stille til intervju, men har sendt skriftlig tilsvar. Der påpeker han at det er nasjonale føringer fra Spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet om at det ikke skal trenes på avvæpning.

– Det er ikke i noen tilfelle forsvarlig å trene på, eller forvente at de ansatte skal bli «trent opp» til å gå inn i situasjoner hvor ungdom har våpen. Det er opp til politiet å avvæpne ungdom, uttaler Hammer.

Hele tilsvaret kan du lese lenger ned i saken.

Pedersen sier at han er enig i at de for egen sikkerhets skyld ikke skal avvæpne ungdom, men at det fører til avmakt hos ansatte. Dette beskriver han lenger ned i intervjuet.

Kravet er fire timer

Ansatte i mer enn 50 prosent stilling skal trene trygghet og sikkerhet (TS) fire timer i måneden, men ingen regioner i Bufetat oppfyller kravet.

Det går fram i «Analyse av alvorlige hendelser i barnevernet 2023».

Trygghet og sikkerhet

• Treningsprogram som omfatter ansatte i mer enn 50 prosent stilling.

• Ansatte i mindre stillinger/vikarer kan gjennomføre færre timer trening dersom en kartlegging og risikovurdering vurderer at dette er forsvarlig.

• Utviklet av Spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet i Bufetat, som har lært opp regionale ressursteam.

Kilde: Bufetat

Heller ikke ved St. Hansgården trener ansatte så mye som de skal.

– Ofte blir det ikke mer enn to timer i måneden, sier Pedersen.

Han mener arbeidstidsordningene og bemanningen må være slik at de får anledning til å trene nok.

Kenneth Pedersen ringer inn til institusjonen for å forsikre seg om at ungdommer ikke er på vei inn eller ut mens Fontene tar bilder av ham.

Kenneth Pedersen ringer inn til institusjonen for å forsikre seg om at ungdommer ikke er på vei inn eller ut mens Fontene tar bilder av ham.

Anne Myklebust Odland

Treningsprogrammet er omfattende, påpeker han. Det inneholder både juss og metodisk arbeid med ungdom i tillegg til å øve på scenarioer.

– Det er ikke nok tid og ressurser til å få god kvalitet på treningen. Det er frustrerende, sier Pedersen.

Vikarer er ikke omfattet

Han opplever at kolleger kjenner på det samme. På grunn av høy turnover og sykmeldinger er det stort tilfang av vikarer og nye ansatte.

Vikarene er ikke omfattet av det samme kravet om å trene.

– Det sier seg selv at det ikke blir godt nok, sier Pedersen.

Ved de statlige akuttinstitusjonene i landet sluttet nærmere en av tre i løpet av 2023.

Bemanning i akuttinstitusjon

• Det var 576 fast ansatte og 610 tilkallingsvikarer ved Bufetats akuttinstitusjoner i 2023.

• I 2023 forlot 379 ansatte stillingen sin ved akuttinstitusjon, det inkluderer oppsigelser og utløp av midlertidige stillinger.

• På regionsnivå fordeler oppsigelsene seg slik: 114 (øst), 82 (sør), 72 (vest), 71 (midt), 41 (nord).

Kilde: Bufdir

Ansatte ved institusjonen er utpekt til å være trenere. De har fått kurs og opplæring og følges opp av det regionale ressursteamet.

– Vi har mistet mange ansatte med lang fartstid som det hadde vært naturlig at var våre lokale trenere. Når det kommer nye ansatte med mindre erfaring som skal trene oss, så blir det utfordrende, sier Pedersen.

Les hva Hammer sier om dette lenger ned i saken.

Kjenner på avmakt

Pedersen mener hovedproblemet er at de ikke får øvd nok på det de kaller fysisk kontroll.

– Vi skal risikovurdere om vi kan klare å oppnå det på en ungdom i en situasjon. Noen ganger må vi velge at vi ikke kan det.

Er ungdommen sterk og en «halv kropp» høyere enn dem, må de avstå fra å gå inn i en potensiell farlig situasjon.

– Da legger vi opp til en negativ spiral. Vi ender opp med avmakt hos ansatte. Det er noe av det vi har kjent mest på de siste årene.

Pedersen sier at ansatte som sier opp, oppgir dette som én viktig grunn.

Må låse døra

Akuttinstitusjonen har plass til seks ungdommer. De bor der alt fra noen netter til et halvt år. Det vanligste er ifølge Pedersen to måneder.

– Ungdom skader seg selv, prøver å ta livet sitt. De utagerer for å vise at de har det vondt inni seg. Dette skal vi jo avverge, påpeker han.

Det vanligste er at personalet må begrense ungdommenes bevegelsesfrihet og må stoppe dem fra å gå ut ved å låse døra.

– Noen kan bli så desperate at de går løs på inventar og i verste fall på oss. Da kan det bli en konfrontasjon.

Pedersen mener det er bra at trygghet og sikkerhet-programmet terper på at personalet skal vurdere om det er trygt ut fra egen helse og sikkerhet.

– Baksida er at vi må vurdere at vi ikke kan sette de grensene, vi må låse opp. Da gir vi dem en veldig dårlig læring.

– Hva blir konsekvensen om dere ikke går til konfrontasjon?

– De vinner. De skjønner at grensene kan utfordres. Så deler de strategier med hverandre på TikTok og Snapchat, sier han.

Ikke forsikret godt nok

Mer reell fysisk trening ville hjulpet. Men, her er det et stort problem, mener Pedersen: De ansatte er ikke godt nok forsikret mot yrkesskade som oppstår under trening. Det betyr stor risiko hvis de blir skadet.

Det skjedde ham for ti år siden. Han gikk i bakken i et basketak med en kollega. Han fikk prolaps i ryggen og ble sykemeldt i over et år. Han fikk avslag på yrkesskade, fordi den ikke kom av en «plutselig ytre hendelse».

– Jeg kunne blitt varig ufør. Jeg ble rystet over at vi ikke er bedre ivaretatt i jobben. Vernetjenesten har påpekt dette i mange år. Nå må dette på plass så vi er trygge under trening, sier han.

Kenneth Pedersen fikk prolaps i ryggen under trening på jobb ti år tilbake i tid. At han ikke var bedre dekket gjennom yrkesskadeforsikring rystet ham.

Kenneth Pedersen fikk prolaps i ryggen under trening på jobb ti år tilbake i tid. At han ikke var bedre dekket gjennom yrkesskadeforsikring rystet ham.

Anne Myklebust Odland

Kan risikere avslag

Regionkontoret i Bufetat sør, som har arbeidsgiveransvar, henviser til Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) å svare på spørsmål om yrkesskadeforsikring.

Hilde Weik Kortner, avdelingsdirektør i Bufdir opplyser at de har tatt problemstillingen opp med Statens Pensjonskasse.

– Etter dialog med dem er det vår forståelse at man vil kunne risikere å få avslag på yrkesskadedekning for skader oppstått under trening. Dette mener vi vil være uheldig, skriver hun på e-post til Fontene.

– Bufdir mener at det bør vurderes et felles regelverk som omfatter alle statlige ansatte som er pålagt trening i håndtering av voldssituasjoner.

Hun opplyser at de har bedt Barne- og familiedepartementet se på problemstillingen.

Leder gir tilsvar til kritikken

Lasse Hammer, enhetsleder for St. Hansgården ungdomssenter akutt og ressursmiljøet for trygghet og sikkerhet i Bufetat sør svarer skriftlig. Han er forelagt utsagn fra tillitsvalgt Kenneth Pedersen:

1. Tillitsvalgt mener det er for lite trening på reelle fysiske situasjoner, så som å ta fra ungdom en kniv. Hva mener leder om det? 

– Innholdet i treningene og scenarioene vi trener på er utarbeidet av Spisskompetansemiljøet i trygghet og sikkerhet, og det er lagt nasjonale føringer for at det ikke skal trenes på avvæpning gjennom opplæringsprogrammet. Det er ikke i noen tilfelle forsvarlig å trene på, eller forvente at de ansatte skal bli «trent opp» til å gå inn i situasjoner hvor ungdom har våpen, det er opp til politiet å avvæpne ungdom. 

 2. Heller ikke ved St. Hansgården trenes det så mye som det skal. Ofte blir det ikke mer enn to timer i måneden. Er det riktig? 

– På St. Hansgården har vi hittil i år trent i gjennomsnitt tre timer i måneden. Dette er kun treningen som er registrert inn i system. All trening som er gjort utenom årshjulet faller utenfor denne statistikken.

3. «Treningsprogrammet er omfattende. Det inneholder både juss og metodisk arbeid med ungdom i tillegg til å øve på scenarioer. Det er litt av mye. Det er ikke nok tid og ressurser til å få god kvalitet på treningen». Hva mener leder?

– Både grunnopplæring og trening i trygghet og sikkerhet baserer seg på kunnskapsgrunnlag og faglige anbefalinger i trygghet og sikkerhet, i tillegg til Barnevernsloven kapittel 10. Dette gjør at treningsprogrammet blir omfattende. Jeg opplever at treningstimene er av god kvalitet. Trenger vi noe utover disse, tilføyer vi det på møter og fagdager.

 4. «På grunn av høy turnover og sykmeldinger er det stort tilfang av vikarer og nye ansatte. Vikarene er ikke omfattet av det samme kravet om å trene.» Hva gjør leder med dette? 

– På St. Hansgården ønsker vi at vikarer skal få tilbud om fire timer trening i måneden. Det er imidlertid utfordrende å nå fire timer, da de fleste vikarer har fulltidsstudier og/eller andre jobber, og derfor ikke har mulighet til å stille på alle treningene som de inviteres til.  

 5. «St Hansgården har mistet ansatte med lang fartstid som det hadde vært naturlig at var våre lokale trenere. Når det kommer nye ansatte med mindre erfaring som skal trene oss, så blir det utfordrende å få god nok kvalitet». Kommentar?

 – Det er Spisskompetansemiljøet, gjennom ressursmiljøene, som trener opp de lokale trenerne. Det vil si at det ligger en kvalitetssikring i opplæringsløpet for lokale trenere. Trenerne er plukket ut med tanke på erfaring, formalkompetanse, motivasjon og egnethet. De må ha minst fire dagers grunnkurs i trygghet og sikkerhet, tredagers spesifikk utdanning som lokale trenere og deltar på fire kompetansehevende samlinger årlig. Tilbakemeldingene fra regionalt ressursmiljø er at det er et generelt høyt kvalitetsnivå på lokale trenere ved samtlige avdelinger i regionen, inkludert her på St. Hansgården. Jeg vil også understreke at det ikke er noen sammenheng mellom kompetansen og kvaliteten til de lokale trenerne, og deres ansettelsestid på St. Hansgården.  

6. «Hovedproblemet er at vi ikke får øvd nok på fysisk kontroll. Konsekvensen er avmakt hos ansatte.» Opplever leder det samme? 

– Trygghet og sikkerhet har først og fremst fokus på forebygging og at situasjoner ikke skal eskalere, men det er også viktig å trene på fysisk kontroll. Derfor repeteres treningstimer på fysisk kontroll minst en gang i måneden. I tillegg oppfordres de ansatte til å trene på dette ved ledig tid på vakter. Dersom ansatte melder fra at de opplever at de mangler trening på enkelte områder, så tilpasser vi trening til det.

– Enormt kvalitetsløft

Fontene har også spurt Bufetat sør hvorfor det er så vanskelig at ansatte får trent på trygghet og sikkerhet så mye som de skal. Regiondirektør Øystein Stokvold har sendt skriftlig svar.

Han påpeker at trening i trygghet og sikkerhet startet i Bufetat i 2017 og har medført at både statlige og private barnevernsinstitusjoner har fått et «enormt kvalitetsløft» på dette området på i løpet av disse årene.

Øystein Stokvold er regiondirektør i Bufetat sør.

Øystein Stokvold er regiondirektør i Bufetat sør.

Bufetat

– Vi har nå et program som tar utgangspunkt i nasjonale anbefalinger satt av Bufdir. Det medfører at vi har en felles retning i arbeidet med trygghet og sikkerhet i barnevernsinstitusjoner, skriver han.

Stokkvold uttrykker at han er glad for at etaten har høye ambisjoner og at måltallet om å trene nå er økt til fire timer, mens det i fjor var tre.

– Vi prioriterer trening i trygghet og sikkerhet høyt. Vi har lagt til rette for at trening skal være en del av turnusen for alle.

Opplæring i trygghet og sikkerhet

• Alle som ansettes på barnevernsinstitusjon skal gjennomføre en grunnopplæring innen tre måneder.

• Deretter skal det trenes hver måned. Krav er fire timer for dem som jobber mer enn 50 prosent stilling.

• Treningen inneholder etisk refleksjon, barn og unges rettigheter, håndtering av konflikter og kommunikasjon.

1500 timer

Fra januar til mars i år har ansatte i regionen trent i gjennomsnitt tre timer i måneden. Det tilsvarer nærmere 1500 timer hver måned, påpeker Stokvold:

– Tallet viser at det legges ned betydelig ressurser på trening, samtidig som det viser at vi fortsatt har noe å strekke oss etter.

Stokvold erkjenner at det er mye som skjer i en institusjonshverdag og at det er utfordrende å samle alle ansatte i turns til trening.

– Derfor vil jeg gjerne berømme enhetene våre som gjør en utrolig bra jobb på dette området.

Han viser til at 13 avdelinger trente tett opp til fire timer i løpet av en måned, i tillegg til all annen trening som blir gjort på vakter, kurs og fagdager, som ikke registreres og dermed faller ut av statistikken.

Flere saker

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

Roy Ervin Solstad

LO-splittelsen fortsetter inn i skjebneuka: – Folk er skuffet og forbanna