JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hva skjer med lønna til Fatema hvis masterkravet skrotes?

Hun er snart ferdig med en mastergrad i barnevernsarbeid. Fatema Al-Musawi er redd hun ikke får uttelling for kompetansen den dagen hun begynner å jobbe.

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

For to år siden ble det nye kompetansekravet i barnevernet vedtatt. Innen 2031 skal alle nyansatte i barnevernstjenestene ha mastergrad.

Fatema Al-Musawi søkte seg inn på masterstudiet i barnevern ved Universitetet i Stavanger med en gang kravet ble vedtatt.

Nå er hun i innspurten av masteroppgaven, men allerede før hun får sensuren, kan masterkravet være historie. Før kravet i det hele tatt har trådt i kraft.

– Det er veldig spesielt. Jeg føler ikke jeg har tapt noe på å ta masteren, for jeg har fått mer kompetanse i ryggsekken, men jeg tror nok mange vil føle at det er lureri, sier Al-Musawi.

Jobbet ved siden av master

Fontene møter henne utenfor Oslo S. De siste to årene har hun pendlet til Stavanger for å ta mastergraden på fulltid. I perioder har hun bodd mer der enn hjemme.

Det første året jobbet hun fulltid i barnevernstjenesten i Nordre Follo ved siden av studiene.

– Det er jeg veldig glad for. Jeg fikk mer ut av masteren, og jeg fikk brukt det jeg lærte i jobben. Men til slutt ble det for tungt å drive med begge deler på fulltid, erkjenner hun.

Hun føler at hun har fått påfyll med verdifull teori. Ikke minst juridisk kompetanse.

– Jeg trodde jeg kunne jussen, men så strøk jeg på eksamen – to ganger. På tredje forsøk sto jeg med god karakter.

Hun har også utvekslet erfaringer med medstudenter som har arbeidserfaring fra andre barnevernstjenester.

– Kjipt

Nå er hun kun noen få måneder unna å kunne pryde cv-en med en mastergrad. Hun har vært sikker på at det ville bety høyere lønn den dagen hun skal ut i jobb.

Nå er Al-Musawi redd det ikke vil skje.

– Det er ikke alle kommuner som har innført masterlønn. Nå spørs det om de i det hele tatt vurderer å gjøre det, sier Al-Musawi.

Hun frykter at hun og medstudentene ender opp i en situasjon der du må være god til å forhandle egen lønn, framfor automatisk få masterlønn.

– Personlig synes jeg det er kjipt. Ikke fordi jeg tok master på grunn av lønna, men fordi vi er et lavtlønna yrke. Skal vi motivere folk til å utvikle seg faglig og gjøre barnevern attraktivt, må vi ha mer kompetanse, mener hun.

Simen Aker Grimsrud

Ser på lønn og organisering

Studenten håper masterkravet ikke blir skrotet helt. Men hun støtter forslaget om å lempe på kravene for dem som allerede er ansatt i barnevernstjenesten.

– En form for et masterkrav må bestå. På lang sikt er jeg sikker på at det vil løfte profesjonen vår, sier hun.

I dag jobber Al-Musawi i medleverturnus i en privat barnevernsinstitusjon. De lange friperiodene passer godt for en masterstudent.

Men en dag vil hun tilbake til barnevernstjenesten. Hun har to viktige ting hun ser etter når hun skal søke ny jobb.

– Hvordan barnevernstjenesten er organisert og om de tilbyr masterlønn.

LES OGSÅ: Barnevernsleder: – Er det nå jeg skal si «I told you»?

Studentleder: – Skaper usikkerhet

Oda Gravdal Ulriksen, leder av FO-studentene, forteller at de ikke har tatt stilling til forslaget fra regjeringen som nå er sendt ut på høring. Hun mener forslagene fra regjeringen skaper usikkerhet for barnevernsstudentene.

Hun går selv på et femårig masterprogram i barnevern i Kristiansand.

– Det vil føles kjipt hvis jeg ikke får uttelling for kompetansen min. Vi vet at mange kommuner sliter med økonomien, og da vil de kanskje heller lyse ut stillinger med krav om bachelorgrad, sier Gravdal Ulriksen, som uttaler seg som privatperson.

Oda Gravdal Ulriksen, leder av FO-studentene.

Oda Gravdal Ulriksen, leder av FO-studentene.

Camilla Kjellevoll/FO

Hun tror mange medstudenter er usikre på hva som vil vente dem den dagen de skal søke på en jobb. Mange har sett for seg å få masterlønn. Det er et tema som engasjerer, ifølge studentlederen.

 Støtter kompetansekrav

Selv føler hun at hun får stort faglig utbytte av mastergraden. Hun ville tatt graden uavhengig av masterkravet, fordi hun har lyst på kunnskapen.

Personlig støtter Gravdal Ulriksen kompetanse i barnevernet i en eller annen form. Hun mener det også er kunnskap man ikke kan lese seg til i en bok.

– Jeg vet ikke om utdanning alltid er løsningen. Det finnes mange veldig flinke fagfolk i barnevernet som ikke har master. Jeg kan skjønne at de føler at deres erfaring ikke teller lenger, sier Gravdal Ulriksen, som også mener det må jobbes for å gjøre utdanningene bedre og mer relevante.

Hun tror enkelte studenter også vil bli lettet dersom masterkravet blir skrotet. Ulriksen forteller at en del studenter føler seg pliktig til å ta masteren.

– De hadde i utgangspunktet vært fornøyde med en bachelorgrad og er ivrige etter å komme seg ut i arbeidslivet.

Dette sier arbeidsgiverne

Forslagene fra regjeringen om å endre kompetansekravet i barnevernet er sendt på høring. Fristen for å gi høringssvar er i juli.

Hva skjer med ansatte som nå tar en mastergrad? Vil de få uttelling for graden sin selv om masterkravet skrotes? Det spurte vi statsråd Kjersti Toppe om da hun kom med nyheten.

– Jeg er sikker på at det uansett vil være stor etterspørsel etter de som i dag tar en mastergrad. Dette er et høringsforslag, og jeg ville ikke vært for redd for det hvis jeg studerte nå, svarte Toppe.

Det er kommunene som er arbeidsgiverne.

Fontene har spurt kommunenes organisasjon KS om ansatte vil få lønnsmessig uttelling dersom masterkravet blir skrotet.

I en e-post svarer KS at det er den enkelte kommune som vurderer uttelling for kompetanse i tråd med hovedtariffavtalen.

Der står det: «Gjennomført relevant videreutdanning etter avtale, og i tråd med lokal kompetanseutviklingsplan, gir opprykk til relevant ny stillingskode hvis den ansatte oppfyller kravene til høyere plassert stillingsgruppe.»

Det kan også gjennomføres lokale lønnsforhandlinger.

Flere saker

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

Hanna Skotheim

Får beholde psykiatrisk døgnenhet: – Pasientene er lettet

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det