Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Jeg ser meg i speilet: Er jeg ikke god nok? Forstår de meg ikke? Er det hudfargen? Utseendet? Hva er galt med meg!

Patricia Lusigi ønsker full, fast jobb som sosionom, men tilbys bare midlertidige stillinger.

Hun har vært innkalt til flere intervjuer og tar det som et tegn på at hun er kvalifisert, men er lei av å høre: «Beklager du fikk ikke jobben».

– Jeg er 46 år og har vært i Norge omtrent halve livet mitt. Norge er «home». «Why am I still on the street struggling»? spør Lusigi, som er fra Kenya.

– Merkelig

Lusigi er utdannet sosionom fra Høgskolen i Volda og har master i filosofi og modellbasert samfunnsplanlegging fra Universitetet i Bergen.

Hun har vikariert som barnevernskonsulent, integreringskonsulent, programrådgiver i arbeid med flyktninger, miljøterapeut i bofellesskap for mennesker med utviklingshemming, sosialkurator i Nav.

Tjenestebevis fra flere kommuner viser at hun har hatt ulike vikariater i 50 prosent stilling og flere hundre ekstratimer.

Marith Hauglid Hildal er en av arbeidsgiverne hun har hatt. Hun var leder i Nav Årstad i Bergen, da Lusigi var i et vikariat der.

Hildal husker henne som en nydelig person, arbeidsom og pålitelig.

Etter vikariatet gikk Lusigi ut i foreldrepermisjon og søkte ikke på nytt da det ble utlyst stilling. Hun bodde da i en kommune utenfor Bergen.

– Vikariater gjennom 20 år, det høres mye ut. Det er merkelig at en sosionom skal gå i så lang tid uten å få fast jobb, sier Hildal, som nå sosialsjef for Nav i Bergen nord.

Vanlig med vikariat

Tall fra SSB viser lav arbeidsledighet blant personer med utdanning innen sosialt arbeid, vernepleie og barnevern.

Et øyeblikksbilde fra stillingsportalen arbeidsplassen.no viser at den største andelen av utlyste stillinger som sosionom, vernepleier og barnevernspedagog, er fast og heltid. 

Hildal mener mulighetene på arbeidsmarkedet for sosionomer er gode, i alle fall i Bergen.

– Vi ansetter stort sett sosionomer i den kommunale delen av Nav. De er ettertraktet hos oss, sier hun.

– Må en arbeidstaker belage seg på å ta vikariater før fast jobb?

– I Nav er det ganske vanlig. Det er likevel ikke slik at vikarer står i kø til faste stillinger. Vi bruker ikke vikariat som en slags prøvetid, sier Hildal.

– Hvor ærlig bør arbeidsgiver være i tilbakemeldingen til en kandidat som avslutter vikariat? 

– Jeg er opptatt av rettferdige rekrutteringsprosesser og legger vekt på ærlighet. Hvis det er utfordringer med det skriftlige arbeidet, og det ikke blir bedre med faglig støtte, så vil jeg si fra om at vi ikke har sett den utviklingen det bør være og at en annen stiller sterkere til fast jobb.

Hun påpeker at nærmeste leder bør gi daglig oppfølging og oppmuntring til de som er i vikariater for å sørge for god faglig utvikling i jobben.

Språkferdigheter

– Patricia Lusigi spør seg selv om det er noe med utseendet eller opprinnelsen hennes, som gjør at hun ikke får fast jobb.

– Det er trist å høre at hun stiller seg selv de spørsmålene. Hun har en sprudlende personlighet og en positiv innvirkning på et arbeidsmiljø.

– Kan svakt språklig nivå hos en som ikke har norsk morsmål være en grunn til ikke å ansette?

– Når vedkommende har fullført en bachelor, bør det språklige nivået for å jobbe i Nav være sikret. Dette vurderer vi i jobbintervjuet og hos referanser, sier Hildal.

– Er det din oppfatning at en søker som ikke er etnisk norsk og som ikke har norsk morsmål stiller svakere i en ansettelsesprosess i Nav? 

– Det vil dessverre være naivt å si at ikke søkere opplever diskriminering i ansettelsesprosesser. Dette er noe vi som arbeidsgivere må være bevisste på, sier Hildal.

– Så lenge skriftlig og muntlig språk ikke er til hinder for å utføre arbeidsoppgavene skal det ikke ha noe å si. I Nav Bergen nord ønsker et mangfold blant våre ansatte, siden menneskene vi skal gi tjenester til også er forskjellige.

FO: – Vi må tørre å stille spørsmål

Avdelingssekretær Lene Fjellsbø i FO Vestland er bekymret for at kvalifiserte sosialarbeidere opplever å stå utenfor arbeidslivet over tid, til tross for relevant utdanning, erfaring og et stort behov for kompetansen deres i tjenestene.

Hun har vært i kontakt med Lusigi, som har vært på en rekke jobbintervjuer.

– Når personer med høy kompetanse og gode kvalifikasjoner likevel ikke slipper inn i arbeidslivet, må vi tørre å stille spørsmål ved om det finnes barrierer som ikke handler om faglige kvalifikasjoner alene, sier Fjellsbø.

Lene Fjellsbø, avdelingssekretær i FO Vestland.

Anne Myklebust Odland

For FO er det avgjørende at ansettelser skjer på bakgrunn av kompetanse, egnethet og erfaring, ikke navn, hudfarge eller bakgrunn, påpeker hun.

Hun oppfordrer arbeidsgivere til å reflektere over hvilke mekanismer som kan føre til at kvalifiserte kandidater systematisk faller utenfor.

– Sosialfaglige tjenester skal speile befolkningen, og mangfold er en styrke både for arbeidsmiljøene og for brukerne av tjenestene. Samtidig er dette mennesker som står i en krevende situasjon. Det gjør noe med et menneske å oppleve midlertidighet og avslag over lang tid, sier Fjellsbø.

Ber om ærlig svar

Lusigi kom til Norge som utvekslingsstudent i 2004. Det er mange år siden hun avla språktest med resultat B2, som er kravet for å jobbe i offentlig sektor.

– Har du spurt arbeidsgivere hva som må til for å få en jobb?

– Ja, det har jeg. Svaret jeg oftest får er at det ikke er kapasitet til å ansette flere, at det er nedbemanninger, eller at de vil ha vernepleiere i tjenester til utviklingshemmede i stedet for sosionom. Noen ganger ser jeg i ettertid at de likevel har ansatt noen i fast stilling.

Hun synes det er viktig at arbeidsgivere tør å gi et ærlig svar.

– Hvis det handler om hvordan man fungerer i jobben eller hvordan man gjør seg forstått, så håper jeg de kan si det. En av lederne jeg har hatt var nøye på språk. Hun mente brukere og pårørende ikke forsto meg. Da bør man si: Hvordan kan vi støtte deg?

Vikar i barnevernstjeneste

Det siste vikariatet hun hadde, var i en barnevernstjeneste utenfor Bergen. Vikariatet varte i et halvt år.

Hun ble lovet veiledning og oppfølging, men synes ikke hun fikk nok oppfølging.

– Leder forventet at jeg skulle være Super-Woman.

Hun følte selv at det var hennes hudfarge som var punch-bag, men hun våget ikke si noe om det.

– I et møte snakket leder høyt om at jeg sliter i jobben og at stillingen er utlyst. Jeg gikk ut av rommet.

Dette er bekreftet av en kollega på arbeidsplassen.

– Det er ikke bra for den psykiske helsen å ikke føle seg verdsatt. Man begynner å hate seg selv, forklarer Patricia Lusigi.

Anne M. Odland

Arbeidsledig og jobbsøker

Dette semesteret har hun vært arbeidsledig. Hun har vært på sju intervjuer.

Hun kjørte til Grimstad på Sørlandet for å gå på et intervju til fast jobb der. 

– Etter intervjuet spurte arbeidsgiver om jeg var villig til å ta et vikariat. Jeg søkte stillingen fordi den var fast og kjørte hele veien dit på grunn av det. Det var vondt å høre at jeg ikke fortjente en fast stilling, sier Lusigi.

Nylig gikk hun til Kiwi der hun bor.

– Sosionom på Kiwi? Overkvalifisert, det var svaret jeg fikk, forteller Lusigi.

– Hvorfor tror du at du ikke får fast jobb, er det bare uflaks?

– Jeg vet ikke. Jeg er innvandrer. Jeg lurer på om jeg skal bytte navn til Ingrid Fose. Kanskje det vil gi meg en jobb?

En av jobbene hun har likt svært godt var et vikariat ved Inkluderingssenteret i Bergen. Hun forteller at hun fikk om lag 30 flyktninger ut i jobb.

– Hvilken ironi! Jeg fikk kjempegod attest derfra, sier hun.