Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Beboere med utviklingshemming i bofellesskap har som regel ikke BankID og bankkort. Det er fordi de ikke er i stand til å bruke kode selv.

Dette kan skape hodebry i hverdagen når beboerne skal kjøpe seg ting, forteller vernepleiere til Fontene.

Noen verger kommer med kontanter. Verger er oppnevnt av statsforvalter for å håndtere blant annet økonomien for beboerne.

En annen løsning er at ansatte kan stå som disponenter til beboerens konto. Da får den ansatte et eget bankkort å bruke, knyttet opp til brukerens konto og oversikt over dennes saldo.

Mens flere vernepleiere sier nei til å være disponent, har Rannveig Sletvold tatt på seg ansvaret.

Hun er vernepleier og fagansvarlig i et bofellesskap i Brumunddal for seks personer med utviklingshemming.

– Jeg vet at noen vegrer seg for å ha eget bankkort til brukernes konto, men jeg jobber heltid og kan ta den oppgaven, sier hun.

Hanna Skotheim

Jenny reagerer på at verger har ansvar for over hundre personer

Enklere i hverdagen

Ettersom Rannveig Sletvold er disponent kan hun hjelpe beboere med handling i butikk uten at de betaler med kontanter.

Hver uke er hun med Unni, en av beboerne i matbutikken. Da har de med kalkulator og regner ut hva Unni kan kjøpe.

Unni (t.v) trenger hjelp til å regne ut hva hun har råd til. Rannveig Sletvold har med kalkulator i butikken.  

Privat

– Hvis vi går over summen hun har å handle for, må hun droppe varer. Vi snakker om hva hun trenger og hva som kan vente, sier Sletvold.

Vernepleieren mener det er mye læring ved å gå i butikken sammen, i stedet for å handle matvarer med faktura på nettet.

– Samtaler og veiledning om hva beboerne kan bruke penger på er viktig. Uføretrygden skal jo strekke til, påpeker hun.

Hun synes det gjør hverdagen enklere at hun er disponent til kontoen.

– Alternativet er å betale med kontanter og være avhengig av at vergene kommer med penger, sier hun.

Hun vet at noen ansatte synes det er ubehagelig å bære med seg store summer kontanter på vegne av brukerne ved større innkjøp.

– Det er noen dilemmaer som vi ikke har gode nok løsninger på, vedgår hun.

Betaler med kontanter

Jenny Gulbrandsen er vernepleier og arbeidslagsleder i et bofellesskap i Hamar.

Der er det ingen av de ansatte som vil påta seg ansvaret med å disponere beboernes kontoer.

– Vi er helsearbeidere og synes ikke det er riktig. Det hadde vært bedre om vi kunne brukt deres bankkort, men det er ikke lov, sier hun.

Jenny Gulbrandsen er vernepleier og ønsker ikke å være disponent til brukernes konto.

Hanna Skotheim

De er derfor avhengig av at verger leverer kontanter eller at regninger betales via faktura.

– Det er en del diskusjoner med verger om hvordan vi løser det praktisk med betaling. Dette tar mye tid, sier Gulbrandsen.

Hun mener dette er noe som må løses, om det så må gjøres lovendringer.

Kvitteringer limes inn i en bok og regnskap leveres til vergene.

Hanna Skotheim

Kai Smeby er enhetsleder for to bofellesskap i Hamar og er selv verge for seks personer med utviklingshemming.

Han sier det ikke er uvanlig at verger kommer til bofellesskapet med store summer kontanter til beboerne. Selv leverer han også kontanter til de han er verge for.

Han mener banker må finne løsninger som gjør det lettere å betale for innkjøp i hverdagen.

– Vi må få slippe å levere cash. Det er heller ikke ideelt at ansatte er disponenter til brukerens konto. Jeg hørte om ei som reiste til Syden og brukte feil bankkort, det som tilhørte brukerens konto, sier han.

Må finne løsninger

Marit Selfors Isaksen, profesjonsleder for vernepleiere i FO er kjent med problemstillingen. Hun vet at det praktiseres ulike løsninger i bofellesskapene for mennesker med utviklingshemming, når disse ikke er i stand til å bruke BankID og bankkort.

– Det nærmest tvinger brukerne til å bestille varer og handle på nett, som for eksempel matvarer gjennom Oda, sier Isaksen.

Marit Selfors Isaksen i FO-ledelsen.

Hanna Skotheim

Hun kan forstå at vernepleiere er skeptiske til å ha økonomisk ansvar ved å være disponent.

– Med turnus, fri og ferie må man uansett sikre at personene man har ansvar for får det de trenger, sier hun.

– Legger det en ekstra byrde til vernepleiere som jobber i bolig å skulle holde styr på økonomien?

– Vernepleiere er absolutt i stand til å ta ansvaret i alle av dagliglivets gjøremål og oppgaver. Forutsetningen må være at man på arbeidsplassene lager gode rutiner som alle kjenner til, inkludert systemer for regnskap. Hvis man er usikker på det, så forstår jeg at det kan være krevende, sier Isaksen.

Mange vergemål

Hun er også kjent med at verger velger å levere kontanter i bofellesskapene, slik at ansatte og brukere kan gå sammen i butikk.

– Hvordan kan dette løses på annen måte?

– Jeg forstår at dette kan være utfordrende, men det er andre ting ved vergeordningen som er mer utfordrende, som at noen verger følger opp hundre personer og ikke kjenner godt nok til personens ønsker og behov, sier Isaksen og legger til:

– Med profesjonaliseringen de siste årene, er vergeordningen blitt business for advokater. Jeg er ikke sikker på at kvaliteten er blitt bedre.

Det kan du lese mer om her.

Isaksen understreker at vergen må kjenne personens behov og ønsker og vise vilje til å ta gode beslutninger på dennes vegne.

Kjøpte bil

Rannveig Sletvold i Brumunddal understreker at det er viktig for de ansatte i bofellesskapet å ha god kontakt med vergene og at de er en viktig brikke i samarbeidet. Hvert halvår har de samarbeidsmøter.

– Det er en relasjon vi må pleie. Vi som jobber i bolig er nærmest brukerne og kan melde fra om behov, sier hun.

Hun sier at de ansatte også får innsikt i hva brukerne ønsker å bruke penger på, men at det er verger som setter opp budsjett.

Sletvold husker et første møte mellom en kvinne i bofellesskapet og vergen. Før de engang hadde hilst, sa kvinnen: «Jeg vil ha ny bil».

Hun kjørte ikke selv, men ville bli kjørt til steder.

– Vergen brukte tid på å bli kjent med henne og forsto at bil var viktig. Etter en prosess ble det bil, forteller Sletvold.