Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Lønna i kriminalomsorgen må heves, krever Siv Anita Haukdal, virksomhetstillitsvalgt for FO (Fellesorganisasjonen). Fra hele landet hører hun at søkere til stillinger som miljøterapeut i fengsel takker nei når lønna forhandles i sluttspurten. De taper betydelige beløp på å gå fra stillinger i kommunene og spesialisthelsetjenesten, påpeker hun.

– Det lyses ut miljøterapeutstillinger som i utgangspunktet får mange søkere. Utfordringen oppstår når lønnstilbudet ligger opptil 100.000 kroner under det de kan få andre steder. Dette er et reelt og omfattende problem, sier Haukdal.

Hun mener kriminalomsorgen bør ha forutsetninger for å tiltrekke seg de beste kandidatene med riktig erfaring og kompetanse.

– Vi arbeider med mennesker med store og sammensatte utfordringer, og det stiller høye krav til faglighet. Slike oppgaver bør møtes med de dyktigste fagfolkene vi kan få tak i. Slik det er nå, må vi i praksis langt ned på søkerlisten for å kunne ansette noen, sier hun.

Stillinger for miljøterapeut i fengsel lyses i lønnsspennet 530.000 til 600.000 kroner. Dette er rammen dersom søker har sosialfaglig utdanning på bachelornivå. Søkere som er fengselsbetjenter kan forvente årslønn fra 474.000 til 573.000 kroner.

Maks 600.000 kroner

Lønnsrammen går ikke høyt nok, mener Haukdal. Hun anslår at KS og spekter tilbyr 50.000 til 100.000 kroner mer i lønn enn kriminalomsorgen, som er statlig.

– Når 600.000 kroner er maks i årslønn, hvem får du da? spør hun.

Miljøterapeuter i fengsel jobber tett med de innsatte, påpeker hun, der det kreves trygge voksne for å jobbe godt med endring.

– Vi må ha tak i også erfarne ansatte, ikke bare nyutdannede, sier hun.

Siv Anita Haukdal

Ole Martin Wold

Kravene i utlysningsteksten harmonerer heller ikke med lønnsnivået som tilbys, mener hun.

– Resultatet er at søkere trekker seg i forhandlingsprosessen. De tenker muligens at det er mulig å forhandle utover ramma, sier hun.

Som virksomhetstillitsvalgt kjenner hun til rekrutteringsprosesser over hele landet. Hun beskriver en situasjon der fengslene sjelden får verken nummer en eller to som er innstilt, til å takke ja.

Hun anslår at ramma bør økes til 700.000 kroner, som kan tilbys når det er en søker arbeidsgiver virkelig vil ha.

– For eksempel til å ansette miljøterapeut i en ungdomsenhet hvor det trengs spesifikk kompetanse, sier hun.

100.000 kroner mer i kommuner

Frode Børstad, regiondirektør i Kriminalomsorgen, region Nord sier seg enig i rekrutteringsutfordringen som Siv Anita Haukdal beskriver.

– Det vi ser er at mange er interessert i miljøterapeut-stillingene når vi lyser ut, men så klarer vi ikke være konkurransedyktige på lønn. Kommunene kan tilby 100.000 kroner mer i lønn, sier Børstad.

Frode Børstad

Espen Solli

– Er det mulig å øke rammen?

– Det er vi nødt til å se på. I lønnspolitikken står det at vi ikke skal være lønnsledende, men vi må være konkurransedyktige. Vi ønsker å få tak i erfarne sosialarbeidere, og da må vi opp i lønn. Det holder ikke å vifte med at vi tilbyr interessante arbeidsoppgaver, sier Børstad.

Han vil ta opp problematikken med direktoratet når hovedavtalen diskuteres.

– Vi som er ledere i regionene, må ta dette videre. Det er noe vi må gjøre noe med. Vi kan ikke bli liggende halsende bak i lønn, sier han.

– Sosialarbeidere er ettertraktet

Han vet at Kriminalomsorgen i hele landet sliter med bemanning og rekruttering, og mener det i årene framover vil bli kamp om arbeidskraft.

– Sosialarbeidere er ettertraktet og etterspurt i mange bransjer. De er poteter. De kan brukes i kriminalomsorgen, i skolen, i helsetjenester i kommunene. Vi må melde oss på i kampen om dem, sier han.

– Hvem får dere ansatt med lønnsnivået som er nå?

– Nyutdannede og folk med lite arbeidserfaring. Vi får dem inn i stillingen, men vil jo tilby en lønn som gjør at vi klarer å beholde dem også. Vi kan heller ikke basere oss på bare nyutdannede i arbeidsstokken. Vi trenger blandingen av erfarne og nye. Slik lønnsnivået er nå, taper vi dem med erfaring, sier han.

– Kan fengslene lokalt tilby høyere lønn enn ramma som er utlyst?

– Nei, det blir ikke riktig å gjøre det slik. Dersom vi tilbyr lønn utover ramma, burde jo stillingene bli lyst ut på nytt med høyere lønn, for å tiltrekke søkere med seniorkompetanse, sier han.

Søkere trakk seg

Bård Buljo er fengselsleder i Vadsø. Da han skulle ansette miljøterapeut våren 2025, opplevde han at de to foretrukne kandidatene trakk seg.

– De ble innstilt som en og to, men begge trakk seg på grunn av lønn. De viste til at de ville tape 50.000 og 90.000 kroner i lønn, sier han.

Stillingen ble stående ubesatt og ble utlyst på nytt i høst. Det var 11 kvalifiserte søkere da fristen gikk ut 1. desember.

Buljo vil ikke kommentere den pågående tilsettingsprosessen, men sier han er spent på om de nå får en søker som takker ja.

Bård Buljo

Privat

Stillingen er utlyst med lønnsramme opp til 600.000 kroner for sosialfaglig utdanning med bachelor og opp til 573.000 for fengselsbetjent.

– FOs tillitsvalgt mener det er alvorlig at lønna spriker mellom statlig og kommunal sektor, er du enig?

– Vi får søkere, men jeg forstår problemstillingen. Hvis vi skal plukke dem som er mest kvalifiserte og som gjerne har stillinger i kommunen med lederoppgaver, så overgår lønna deres det vi kan tilby. Jeg har ikke opplevd store utfordringer med dette, men jeg ser situasjonen.

– Hva skal til for å få maks i ramma, 600.000 kroner i årslønn?

– Da må det argumenteres med erfaring, ansiennitet og egnethet. Man kan ikke ta for gitt at man får maks i ramma, sier Buljo.

Flere trakk søknaden

Tromsø fengsel lyste ut tre stillinger for miljøterapeuter i 2025, to i turnus og en dagstilling. Malin Holand, assisterende fengselsleder i Tromsø sier de fikk en god del søkere, spesielt til dagstillingen, men at flere søkere trakk seg i prosessen da lønn ble tema.

– Søkerne ser nok for seg at det er rom for forhandling. Det er en teoretisk mulighet å gå utover ramma, men det ligger ikke til lokalt nivå å beslutte det. Hovedregelen er rammen, og den er lav.

– For lav?

– Ja. Lønna er ikke konkurransedyktig med sammenlignbare stillinger ute i samfunnet. Inntrykket er at sammenlignbare stillinger lønnes godt over 600.000 kroner, og det er ikke positivt for oss, sier Holand.

Malin Holand

Privat

Hun mener Tromsø fengsel likevel har klart å ansette kandidater med gode kvalifikasjoner.

– Når lønna er lavere enn det de kan få i andre jobber, betyr det at man må brenne veldig for faget for å velge å ta jobb i fengsel. Jeg er veldig fornøyd med de vi har tilsatt, men det er negativt for Kriminalomsorgen at tilsvarende jobber i det offentlige har høyere lønn.

Stor konkurranse

Selv om de har fått tilsatt godt kvalifiserte miljøterapeuter, ser hun også at det kan være få søkere med de formelle kvalifikasjonene de søker etter. Hvis de søker etter sosialfaglig personell, kan de få lærere, sykepleiere og andre i bunken.

– Har du opplevd at dere må langt ned på søkerlisten for å få en kandidat til å takke ja?

– Ja, det har skjedd, sier Holand.

– Hva skal til for å få høynet rammen?

– Godt spørsmål. Det nytter ikke at vi lokalt tilbyr høyere lønn. Den største effekten vil være et sentralt løft, som tas av direktoratet og at fagforeningene er enige i at vi skal være konkurransedyktige på lønn til miljøterapeuter.

Hun påpeker at det er få tilsvarende jobber for fengselsbetjenter ute i samfunnet, mens det er mange slags jobber for miljøterapeuter med sosialfaglig bakgrunn. Konkurransen om å få tak i sosialfaglig personell er derfor stor.

– Sosialfaglig utdannet personell brukes i mange bransjer og er ettertraktet mange steder. At søkere forteller at de har høyere lønn i andre virksomheter enn taket vi kan gi, er et problem for oss.