Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Skoledagen er over og elevene ved Munkerud skole på Nordstrand i Oslo gjør seg klare for helg. Rektor Andreas Mikkelborg spøker med en gjeng elever som er på vei ut døra.

– Du skjønner at elevene trives når de ikke vil gå hjem fra skolen en fredag ettermiddag, sier Mikkelborg og smiler i skjegget.

Fontene er på besøk for å snakke med rektoren som ikke vil ansette miljøterapeuter.

Tall Fontene har fått fra kommunenes interesseorganisasjon KS viser at 42 prosent av landets grunnskoler ikke har ansatte en sosialarbeider eller miljøterapeut.

På Munkerud skole er det et bevisst valg.

Gikk ut mot foreldrene

I fjor var det flere medieoppslag om skolemiljøet på Munkerud skole. Elevundersøkelsen i fjor viste at én av tre elever på 5.–7. trinn opplevde mobbing. På landsbasis var tallet én av ti.

Skolen hadde problemer med at elever ble delt inn i a-, b- og c-grupperinger ut ifra sosial status.

– Vi var ikke overrasket over det, sier rektor Andreas Mikkelborg og ser utover skolegården.

– Vi jobba veldig mye med inkludering på skolen, men vi så at vi trengte tettere samarbeid med foreldrene.

Rektoren gikk ærlig ut i Aftenposten og sa at enkelte foreldrene bidro til utestenging, for eksempel ved kun å invitere visse elever med seg hjem etter skolen.

– Vi har i lang tid jobba med å forbedre skolemiljøet. Men mye av ekskluderingen starter utenfor skoletida, sier Mikkelborg.

Rektor Marius Stubberud og resten av ledelsen snakker mye om hvordan de kan forbedre skolemiljøet. Her sammen med AKS-leder Line Sørtømme (t.h.).

Simen Aker Grimsrud

Satser på lærere

Så, hva mener Andreas Mikkelborg er riktig medisin for et bedre skolemiljø?

Å ansette miljøterapeuter har nemlig ikke vært et alternativ for rektoren.

– Det er en klar prioritering. Jeg vil ha flest mulig lærere, slår Mikkelborg fast. 

Vi har slått oss ned i et klasserom sammen med fire avdelingsledere på skolen. De er alle enige i strategien.

Rektor Mikkelborg mener at et godt skolemiljø bygges best i klasserommet sammen med læreren.

– Vi vet at trivsel, selvtillit og faglig mestring ikke kommer av seg selv, men utvikles i klassens fellesskap under ledelse av en tydelig, robust og omsorgsfull lærer, sier Mikkelborg.

– Har lærere god nok kompetanse til å skape et godt skolemiljø?

– Ja, 100 prosent. Robuste lærere skaper robuste og trygge barn.

– Hva legger du i robuste lærere?

– Det er en som tør å sette grenser og snakke ærlig om det som er vanskelig. En robust lærer ser de som strever og gir dem ikke opp.

Han er uenig med dem som mener at lærerne kan konsentrere seg mer om fag hvis det ansattes flere faggrupper i skolen.

– Forskning viser at faglig og sosial læring er like viktig i klasserommet, og det er lærerne skolerte for å klare.

– Læreren er den viktigste voksenpersonen på skolen, slår rektor fast.

– Vi har klare forventninger

Mikkelborg og avdelingslederne forteller at skolen bruker mye tid på å gjøre lærerne i stand til å jobbe med klassemiljøet: De har to timer elevtid hver uke, hvor de kan snakke med enkeltelever eller grupper, og de kan bruke et tverrfaglig ressursteam til å drøfte bekymringer rundt enkeltelever.

Avdelingslederne er også mye ute i klasserommene.

– Vi har klare forventninger til de voksne på skolen. Skal de være robuste må vi legge til rette for at de underviser i fag de mestrer og vet hva det innebærer å være kontaktlærer. Og døra inn til ledelsen er alltid åpen, sier Mikkelborg.

Marius Stubberud er avdelingsleder på 6.- og 7.-trinn. Han forteller at de bruker mye tid på å bygge gode team.

– Vi avdelingslederne kjenner både lærerne og elevene på trinnet godt, og vi har felles rutiner for hvordan vi håndterer ting, sier Stubberud.

Marius Stubberud er avdelingsleder for 6. og 7. trinn.

Simen Aker Grimsrud

Elevundersøkelsen som ble gjennomført før jul, viser at mobbetallene på Munkerud har gått ned. Rektor mener skolen i det store og det hele har et godt skolemiljø. I løpet av året gjennomfører de også flere egne undersøkelser.

– Vi mener ikke at vi sitter på en fasit, og vi henter hjelp utenfra hvis vi trenger det. Jeg opplever at alle vil hjelpe skolen, sier Mikkelborg.

Åpner skolen

Han opplever at foreldrene våknet etter utspillet i Aftenposten i fjor. Nå har Foreldrearbeidsutvalget (FAU) laget en egen inkluderingsplakat for foreldrene. Foreldre til skolestartere har tatt initiativ til å bli bedre kjent allerede før barna deres begynner på skolen.

– Foreldre takka oss for at vi snakka høyt om det. Så spurte de: hva kan vi bidra med? Det er masse ressurssterke foreldre her, det må vi utnytte, sier rektoren.

Skolen opplever at foreldrene tar mye initiativ for å skape et bedre skolemiljø nå. Rektor har åpnet skolen slik at foreldrene kan bruke lokalene til aktiviteter på kveldstid.

– Vi har respekt for at folk ikke kan invitere alle barna hjem i stua, men bruk skolen da! Barnas tilbakemelding er at de digger det. Flere har hatt overnatting på skolen og synes det er kjempestas, sier Mikkelborg.

Han opplever at foreldrene tar mer tak i konflikter enn før.

– Før tok foreldre kontakt og ville at vi skulle løse konflikter som skjedde på fritida. Det ser vi mindre av nå.

Lærere og ledelse

Lenger østover, på Holmlia skole i Oslo, har de ingen miljøterapeuter med treårig høyskoleutdanning. Det er heller ikke på denne rektorens prioriteringsliste.

– Det vi trenger er lærere. Vi prioriterer fagfolk som driver undervisning.

I trange økonomiske tider, må skolen tenke på hva som er kostnadseffektivt, understreker Slette. 

– Hvis jeg da må velge mellom en lærer og en miljøterapeut, ville jeg valgt en lærer. 

Skolen har en miljøarbeider som er ansatt for å følge opp elever. Han er utdannet kokk og har blant annet utdanning i psykisk helse. 

– Relasjonen hans til elevene er veldig god. Uten han hadde det vært krise, sier rektoren.