Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I en serie med artikler kan du lese om ulike grep sosialarbeidere har gjort for å hindre eller forebygge skolevegring. Det er nemlig et økende problem, skal vi tro mobbeombud over hele landet. Også kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har sett en økning i elevenes opplevelse av stress og press i skolen over tid.

«Samtidig forteller mange elever jeg snakker med at dette presset ikke bare kommer fra kravene fra skolen, så bildet er nok mer sammensatt», skriver Brenna i en epost til Fontene.

Kunnskapsministeren mener vi må anerkjenne at fraværssaker ofte er komplekse og at det er mange årsaker til skolevegring.

«Vi må hjelpe den enkelte med sine unike utfordringer, og ikke tro at alle som i kortere eller lengre tid vegrer seg for å gå på skolen har det på samme måte», skriver hun.

Les mer om skolevegring her: Elever vegrer seg for å gå på skolen. Miljøterapeut Mona vil få dem til å bli

Skolen har plikt til å følge opp elevene når de er borte, opplyser Brenna. Samtidig stiller opplæringsloven krav til at foreldrene passer på at barna får opplæringen de har krav på. I Kunnskapsdepartementets arbeid med ny opplæringslov, vil de vurdere om plikten til oppfølging av skolefravær skal tydeliggjøres og lovfestes.

Ikke veien å gå

Brenna synes det er alvorlig når elever opplever at de ikke klarer å gå på skolen og understreker hvor viktig det er at alle som sliter har et godt team rundt seg. Likevel vil ikke Brenna lovfeste miljøterapeuter i skolen. I stedet vil hun «styrke laget rundt eleven».

«På de mange ulike skolene rundt om i hele Norge er det skoleledelsen og skoleeier som best vet hva behovet i sin elevgruppe er. Det handler også om tillit. Regjeringen ønsker flere miljøterapeuter i skolen, men jeg tror ikke lovfesting er veien å gå», skriver hun.

Kunnskapsministeren mener det er viktig at skolen passer for alle, både de som liker å lære med hendene og de som vil ha nesa begravet i ei bok. I den kommende Ungdomsmeldingen fra regjeringen er et av temaene nettopp hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert.

«Dersom det også kan bidra til å øke tilstedeværelsen på skolen, mener jeg det er veldig bra».

Vil innføre en fullføringsrett

Forrige regjering hadde som mål at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030. Den nåværende regjeringen ønsker seg en fullføringsrett.

Deres mål er at alle som går inn i videregående opplæring blir kvalifisert til læreplass, arbeid eller videre utdanning.

«Videregående må da tilpasses mangfoldet av elever, også de som sliter psykisk eller av andre grunner vegrer seg for å gå på skolen. Vi vil innføre en fullføringsrett slik at elevene skal få den tiden de trenger til å fullføre og få støtte underveis», skriver Brenna.   

«I en av sakene Fontene har skrevet etterlyses det et bedre system for å melde ifra om årsak til fravær. Hva tenker du om det?»

«I disse sakene er et godt samarbeid mellom skole og hjem helt avgjørende for alle parter. Skolen har plikt til å følge opp elevene når de er borte. Skolen må koble inn barnevernet dersom det er mistanke om omsorgssvikt, men høyt fravær i seg selv er ikke nok til å melde ifra til barnevernet. Opplæringsloven stiller også krav til at foreldrene passer på at barna får opplæringen de har krav på».

«Det kommer også fram at det er ulike meninger om fraværsgrensa. Miljøterapeut Mona Larssen mener for eksempel at de som ikke tør å dra på skolen, straffes av en slik grense. På hvilken måte fungerer fraværsgrensa?»

«Vi skal ha regler om tilstedeværelse på skolen. Fraværsgrensa har bidratt til at elevene er mer på skolen, samtidig som vi har påpekt at fraværsreglene har sine utfordringer. Vi ser på hvordan regelverket kan forbedres.

Utredningen av fraværsreglene skal leveres neste høst. Eventuelle endringsforslag vil så bli sendt på høring, opplyser Kunnskapsdepartementet.