Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Jeg gleder meg veldig, sier Yexterly Milagros Veloz Brito, fersk sosionomstudent på OsloMet.

Skjønt helt fersk er hun ikke. Hun har allerede tatt første året i sosialt arbeid på VID vitenskapelige høgskole, men har søkt seg over til OsloMet for å få et større miljø.

– Jeg er veldig glad i ha mange mennesker rundt meg, sier Brito.

God tid

Etter å ha studert statsvitenskap et år, bestemte Brito seg for at hun ville jobbe med mennesker. Valget falt på sosialt arbeid, og det er hun godt fornøyd med.

– Hva liker du best med å være student?

– Jeg liker veldig godt forelesninger og gruppeoppgaver. Jeg vil helst være sammen med andre mennesker.

– Hva har du lyst til å jobbe med når du er ferdig?

– Jeg har jobbet i barnehage, på skole og i barnevernet. Jeg er veldig glad i barn, men jeg kunne godt tenke meg å jobbe med ungdommer. Samtidig synes jeg rusomsorg virker spennende. Det er mange muligheter, sier Brito.

Som alltid ved starten av et nytt studieår er mediene fulle av historier om studenter som mangler et sted å bo. Brito leier en leilighet sammen med kjæresten sin, og hun jobber mye ved siden av studiene, blant annet som vekter og bartender. Det går helt fint, erfarer hun.

– Så du kjenner ikke igjen bildet av fattige studenter som jobber så mye at det går utover studiene?

– Nei, jeg synes jeg har god tid. Jeg både trener og jobber mye, men jeg synes jeg har god oversikt over studiene.

Fadder: – Smil!

De rundt 600 nye studentene fordeler seg ganske likt på de tre utdanningene barnevern, sosialt arbeid og vernepleie, opplyser OsloMet.

I underkant av 200 sosionomstudenter er fordelt på 45 faddergrupper. Fadder og andreårsstudent Åge Brevik står klar til å gjøre oppstarten så god som mulig for de nye.

Åge Brevik er sosionomstudent og fadder.

Solfrid Rød

– Det blir sosiale sammenkomster og aktivitetsdager, og vi skal vise dem campus og byen. Jeg håper at de vil føle seg inkludert og ivaretatt, sier han.

– Hva er ditt beste råd til nye studenter?

– Smil! Si hei! Vi er alle usikre, men du kommer langt med et smil.

– Og faglig sett?

– Les! For all del: les! Det er mye å sette seg inn i, sier Brevik.

Selv trives han godt på studiet.

– Første året var givende og ga meg nye perspektiver.

– Hvorfor valgte du sosialt arbeid?

– Jeg er glad i å hjelpe andre, og så har jeg personlige erfaringer som dytter meg i den retningen. Jeg har lyst til å jobbe med barn og unge.

FO: – Dette er inngangsporten

Semesterstart er vervetid, og FO Oslo er i ferd med å rigge til sin stand. Sukkertøy, drikkeflasker, termokopper, buttons og fagblader danderes utover, og målet er å huke tak i så mange studenter som mulig disse dagene.

– Hva er det beste argumentet for å få dem med?

– At vi er et profesjonsforbund, det er vi som skal organisere sosialarbeidere. Og dette er inngangsporten, sier Tom Kollerud, hovedtillitsvalgt og nestleder i FO Oslo.

– Det er veldig gøy når det kommer studenter som kjenner litt til FO og har lyst til å vite mer om politikken vår, sier avdelingssekretær Eirik Søberg.

Hvis profesjon og politikk ikke slår an, kan det fungere å spille på økonomi, forteller avdelingssekretær Maria Bjørneskaret.

– Studentmedlemskap koster bare 250 kroner for hele studietida. Det betyr jo at det er gratis på grunn av forsikringen som er inkludert, sier hun.

Maria Bjørneskaret, Tom Kollerud og Eirik Søberg fra FO Oslo håper å verve mange studentmedlemmer.

Solfrid Rød

Vil bli miljøterapeut i fengsel

Linn Emilie Lohne har hatt sin første dag på vernepleierutdanningen på OsloMet, som er lokalisert på Kjeller i Lillestrøm.

– Det har vært nervepirrende og mange inntrykk. Jeg kjenner absolutt ingen her. Men jeg har fått inntrykk av at vi er en positiv gjeng. Jeg har allerede merket at vi har noen felles interesser, og det hjelper jo når vi skal bli kjent, sier Lohne mens hun venter på å møte faddergruppa.

– Hva fikk deg til å velge vernepleie?

– Jeg er veldig interessert i psykisk helse og i å prøve å forstå mennesker. Jeg søkte sykepleie, men takket nei, og har gått et semester på sosialt arbeid. Men jeg fant ut at vernepleierutdanningen har mer av det jeg er interesser i, sier Lohne.

Linn Emilie Lohne skal bli vernepleier.

Privat

22-åringer jobber med personer med demens på et sykehjem og synes hun lærer mye av det. Hun er spent på praksisperiodene.

Men først er det konsert, bowling, badeland, barrunde og andre aktiviteter i forbindelse med fadderuka. Første forelesning er fredag.

På sikt er målet å jobbe som miljøtiljøterapeut i fengsel.

– Jeg ønsker å kunne forstå hvorfor de har endt opp der og ikke minst hjelpe dem ut igjen og på riktig spor, sier Lohne.