Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Av de 4,2 miliardene, går 3,2 milliarder til kommunene og 1 milliard til fylkeskommunene, i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Asker og Bærum er to av kommunene som er hardt presset økonomisk. Asker har vært gjennom flere kuttrunder de siste årene. Bærum må spare inn én milliard kroner de neste fire årene

– Nå har vi kuttet tjenestene ned til beinet i flere år. Jeg tør ikke tenke på hvor vi havner hvis kommunen ikke får kontroll på økonomien. Jeg frykter at hele velferdsstaten forvitrer, sier FOs hovedtillitsvalgt i Asker, Ole Tommy Meland.

Han sitter og diskuterer nettopp kommuneøkonomi med hovedtillitsvalgt Lars Gjerdåker i nabokommunen Bærum når Fontene ringer for å få en kommentar på statsbudsjettet.

Lars Gjerdåker (t.v.) og Ole Tommy Meland er hovedtillitsvalgt i henholdsvis Bærum og Asker. De skulle ønsker kommunene fikk mer penger i en kritisk tid for kommuneøkonomien.

Simen Aker Grimsrud

– Roper ikke hurra

De tillitsvalgte i Bærum og Asker skulle ønske regjeringen hadde bevilget mer penger til en hardt presset kommunesektor.

– Arbeiderpartiet ønsker at vi skal ha en god og sterk velferdsstat, det er derfor folk stemmer på partiet. Da må de sørge for at kommunene har tilstrekkelig økonomi til å innfri det, mener Ole Tommy Meland.

At kommunesektoren får 4,2 milliarder ekstra neste år, er ikke nok, mener han.

– Vi roper ikke hurra og tenker at ting er løst nå. Behovet er veldig stort framover. 

De forstår at kommunene ikke kan trylle fram flere kroner, og forstår godt at det er behov for å effektivisere.

– Går på bekostning av fag

Meland og Gjerdåker frykter at det kuttes i tjenester som ikke lovpålagte. Som i miljøterapeuter og assistenter i skolen. Det har også blitt foreslått kutt i forebyggende ungdomsteam.

Meland forteller at det mangler vernepleiere i tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser.

 – Økonomien går på bekostning av fag. Når du som fagperson blir alene på jobb, uten et fagmiljø rundt, opplever man lite mestring i arbeidshverdagen. Vi opplever kompetanseflukt, sier Meland.

I Bærum er det stillingsstopp. Det vil si at vernepleiere som sier opp, ikke blir erstattet.

– Vi har ikke sett det verste ennå. 2026 blir året der folk står i fare for å miste jobben, sier Lars Gjerdåker.

LES OGSÅ: Vernepleier Truls mister fridagene

Øremerkede midler

Ole Martin Kolberg er FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune. Han mener det står dårlig til i Velferds-Norge, og at statsbudsjettet må speile det.

– Jeg er usikker på om det gjør det, sier han.

Anita Arntzen

Han mener det burde vært større overføringer til kommunene i statsbudsjettet.

– Samtidig er jeg bekymret for hvordan pengene brukes. Jeg savner mer øremerkede midler til forebygging, sier Kolberg.

Vil bli hørt

Kommunenes interesseorganisasjon KS er overrasket og skuffet over hva kommunesektoren får i neste års statsbudsjett.

– Vi er svært overrasket over at nødropet vårt ikke har hatt gjennomslag i regjeringens forslag til statsbudsjett. Stortinget har nå en stor jobb å gjøre for å sikre velferdstjenester i hele landet, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

Hun mener statsbudsjettet regjeringen har lagt fram gir liten drahjelp til kommunene som skal gjennom tøffe budsjettrunder.

– Alle på Stortinget som er opptatt av at innbyggerne skal leve gode liv må nå kjenne sin besøkelsestid. Jeg er bekymret for konsekvensene dersom kommuner og fylkeskommuner ikke får et merkbart løft i frie inntekter gjennom budsjettforhandlingene på Stortinget. Det handler om helse, skole, barnevern, barnehager, fritidsklubber, hjemmehjelp og alle de andre kommunale tjenestene. Jeg forutsetter faktisk at vi blir hørt, sier Helgesen. 

– Fortsetter å styrke økonomien

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran peker på at regjeringen har bidratt til at kommunesektoren har fått rekordhøy vekst i frie inntekter i 2025 på om lag 15 milliarder kroner.

– Vi skal fortsette å styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene kan levere gode tjenester til sine innbyggere innenfor skole, barnehage og eldreomsorg også i framtida. 4,2 milliarder kroner i 2026 vil styrke den økonomiske situasjonen i kommunesektoren og gi den kommunesektoren et handlingsrom utover merkostnader til demografi på 1,3 milliarder kroner, sier Skjæran i en pressemelding.

Han understreker samtidig at kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektene.

– Det må gjøres gjennom kloke prioriteringer, nødvendige omstillingstiltak og god økonomistyring, sier Skjæran.