Anne M. Odland

anne@lomedia.no

I tre år har Moa Nyamwathi Lønning fulgt 31 unge voksne afghanske menn som søkte asyl i Frankrike, Spania og Irland etter å ha bodd mellom to og ni år i Norge og Sverige.

Hun har gjort feltarbeid for å belyse deres erfaringer.

De fleste kom som enslige mindreårige asylsøkere til Skandinavia høsten 2015 og fikk avslag, men de kunne ikke bli returnert før de fylte 18 år. I Norge fikk de tidsbegrenset tillatelse etter utlendingsforskriften §8-8 og kalles «oktoberbarna».

Tidsbegrenset tillatelse ble tatt mer i bruk etter at myndighetene blant annet endret sikkerhetsvurderingen for Afghanistan i 2016.  

Det lå i den tidsbegrensede tillatelsen at de afghanske ungdommene skulle bli sendt ut når de fylte 18 år. Statistikk fra UDI viser at ti enslige mindreårige fikk assistert retur til Afghanistan mellom 2015 og 2017.

– Mange unge asylsøkere med avslag forsvant for å unngå tvangsretur og forlot Norge rett før 18-årsdagen, sier Lønning.

Fant dem i Paris

Hun er postdoktor ved Universitetet i Innlandet og Aarhus universitet og har publisert en vitenskapelig artikkel basert på feltarbeidet der hun fulgte noen av «oktoberbarna» som forsvant, og som flyktet videre til andre europeiske land. 

De dro til Frankrike. Noen dro deretter til Spania og Irland. I Frankrike havnet mange i teltleirer.

– Mange hadde minimal støtte. Det kan ta tid å få plass på mottak, påpeker Lønning.

Alle de unge mennene hun har møtt gjennom feltarbeidet har fått oppholdstillatelse, men det er store variasjoner i hvor lang tid asylprosessen har tatt.

– Beskyttelsesbehovet for afghanske asylsøkere vurderes forskjellig av europeiske myndigheter. De jeg har fulgt hadde fått avslag i Norge og Sverige, men har fått asyl i Frankrike, Spania og Irland, sier hun.

Hun mener det viser at et felles europeisk asylsystem er en myte.

18 måneder uten papirer

De unge mennene falt i prinsippet inn under Dublin-samarbeidet. Det går ut på at man kun kan søke asyl i ett land i EU/EØS.

I Frankrike fikk 17 av forskningsdeltakerne en Dublin-prosess. De måtte registrere seg regelmessig hos politiet.

Etter flere måneder med registreringer, unnlot seks å møte av frykt for å bli sendt tilbake til Skandinavia.  

– De måtte klare seg som papirløse i 18 måneder før de kunne søke asyl på nytt i Frankrike. Mange har derfor levd i enorm usikkerhet over mange år og i flere land, sier Lønning.

Hun synes det er utrolig å se hva de har fått til over tid i Frankrike.

– De lærer språket, finner arbeid, tar kurs og høyere utdanning og får et nettverk. De etablerer seg og jobber hardt for en god framtid.

Beskriver konsekvenser

– Fungerer et felles europeisk asylsystem? 

– At mange har fått oppholdstillatelse i henhold til FNs flyktningkonvensjon, viser at beskyttelsesbehovet blir vurdert forskjellig av ulike land. Det er tankevekkende når man snakker om et felles europeisk asylsystem. Min forskning er langt fra den eneste som påpeker det.

– Er det et argument for at asylinstituttet bør rigges om?

– Jeg beskriver konsekvensene av politikken og situasjonen for de unge voksne fra Afghanistan. Det er viktig å være oppmerksom på erfaringene til menneskene som søker asyl, sier hun.  

Lønning viser til at det er overordnede endringer på europeisk plan og at Asyl- og migrasjonspakten skal gjennomføres fra 2026. 

– Det var brutalt

Mange kjenner tilhørighet til flere land, påpeker Lønning.

– Alle de unge mennene snakker med stor takknemlighet og varme om landene der de nå bor, men mange savner også Norge og Sverige.

Hun understreker at det var tøft for de unge å forlate Skandinavia. 

– Overgangen fra å være barn under offentlig omsorg til å bli voksne som kunne deporteres var brutal. Usikkerheten og midlertidigheten var en belastning, men også det å nok en gang bryte opp og søke asyl i et nytt land, sier hun. 

Det har vært overraskende lite oppmerksomhet om «oktoberbarna» som forsvant fra Norge og Sverige, mener Lønning.

– De snakker varmt om menneskene som ble viktige for dem i Skandinavia. Mange har sterke bånd til disse.

– Hva sier de selv om at de valgte å flykte videre fra Skandinavia? 

– De opplever å ha mistet mye. Det er en stor smerte i å ha forlatt dem de er glade i og livene de så for seg, og så starte på nytt under utfordrende forhold. Men det er også en lettelse å få asyl og bevege seg videre.