Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Kommuner må få varsel fra UDI når en familie får innvilget gjenforening i Norge med en enslig mindreårig flyktning.

Det krever KS og ansatte i kommuner som bosetter flyktninger.

– Det har hendt at en familie står på døra i kommunen der den mindreårige flyktningen bor, uten at vi har fått formell beskjed.

Det sier Rune Skagen, bosettingskoordinator for enslige mindreårige flyktninger i Trondheim kommune.

I 2025 var det 156 enslige mindreårige flyktninger som fikk familieinnvandring i Norge. Flertallet er fra Syria og Afghanistan, viser tall fra UDI.

Hver fikk i snitt nærmere fem familiemedlemmer til Norge.

Trondheim og Oslo har flest enslige mindreårige flyktninger bosatt og har erfaring med familieinnvandring for denne gruppen.

Aktuelt: Arbasz (17) vil ha sju familiemedlemmer til Norge

Kriseløsninger

Trondheim kommune har flere ganger måttet finne kriseløsninger til bolig, fordi man ikke har visst når familien ville komme.

Da er de blitt innkvartert i krisebolig som kommunen må framskaffe i all hast. Det har blant annet vært hotell.

Det forteller flere bosettingskoordinatorer.

– Barnet og vergen får beskjed fra UDI om at familieinnvandring er innvilget, men ikke kommunen der de skal bo. Det er lite gjennomtenkt og merkelig at UDI ikke har et system for dette, sier Skagen.

Trondheim kommune bosetter enslige mindreårige flyktninger opp til 18 års alder på barnevernsvedtak. Noen har ettervern til de er 25 år.

De bor eksempelvis i fosterhjem, i døgnbemannede bofellesskap, bokollektiv uten bemanning eller på hybel med husvert.

Utlendingsloven setter som vilkår at den gjenforente familien bor sammen i fem år. Da skal kommunen finne egnet bolig.

Trondheim er blant kommunene som bosetter flest enslige mindreårige flyktninger. Arkivbilde.

Tormod Ytrehus

Tidspunkt og reiserute

Miljøterapeuter som har ansvar for enslige mindreårige, blir informert om søknad, saksbehandling og reiserute fra ungdommen selv.

UDI dekker ikke reiseutgifter ved familieinnvandring. Det er familien eller referansepersonen i Norge som selv ordner med billetter.

– Vi spør ungdommene, og de fleste forteller. Derfor har vi rimelig god kontroll, men det er ikke noe sikring i systemet.

Barnets verge har heller ikke en plikt til å informere, påpeker Skagen.

– Vi har hatt flere uheldige episoder. Ansatte har måttet rykke ut på kort varsel for å ta imot familier som har kommet til flyplassen.

I Trondheim er det rutine at ungdommen i løpet av en måned flytter ut av bokollektiv eller hybel og inn med familien.

– Det er jo veldig uheldig hvis kommunen ikke har hatt tid nok til å finne en god boligløsning for familien, sier han.

Bestemmer reiserute

Leif Kristian Solberg er bosettingskoordinator i Flyktingenheten i Trondheim med ansvar for ordinære flyktninger og gjenforente familier.

Han opplever at de får informasjon fra omsorgsenheten i barne- og familietjenesten om at det er en familiegjenforening på gang med enslig mindreårig flyktning. Omsorgspersoner og kontaktpersoner rundt barnet fanger dette opp.

– Utfordringen er at vi har lite kontroll over ankomst, da det er ungdommen og familien som ordner med flybilletter og reiserute.

Han bekrefter at de har hatt episoder der familier kommer på kort varsel. Blant annet har de tatt imot familier i høytider, hvor det er begrenset kapasitet i tjenesten.

– Selv om vi formidler at tidspunktet ikke er gunstig, har ungdom og familie likevel bestilt billetter. Det kan handle om prisen, sier han.

– Ville det hjulpet med informasjon fra UDI?

– Hvis UDI hadde stått for regien med innreise til Norge ville det blitt en annen forutsigbarhet, sier han.

Han foreslår at Internasjonal organisasjon for migrasjon (IOM) får en rolle i sakene med familieinnvandring.

Les også: – Familier som gjenforenes med enslig mindreårig flyktning, trenger mye oppfølging

Mangel på boliger

Et vanlig forløp er at kontaktpersonen i barnevernet informerer om at det er en gjenforeningssak på gang. Da begynner kontoret å lete etter bolig og intensiverer arbeidet når man antar at det nærmer seg ankomst. Familien blir hentet på flyplassen og innkvartert.

– Hvordan er det å ta imot en stor familie på kort varsel?

– Det er da det ikke går på skinner. Vi vil jo helst ha boligen klar. Da må vi improvisere, sier Solberg.

Akkurat nå er det en familie på fire som bor i en krisebolig og Solberg sier det er flere gjenforeningssaker på gang hvor en midlertidig løsning kan bli aktuelt.

– Vi har mangel på store boliger. Da må vi ha andre løsninger til noe blir ledig. Det er ikke noe å si på standarden, men det er kjedelig for

familien å ikke komme i gang der de skal bo. Ny prosess med flytting medfører dessuten merarbeid for ansatte i kommunen, sier han.

Fortvilelse i kommuner

Nina Gran, fagleder i KS avdeling helse og velferd krever at det blir informasjonsflyt fra UDI til kommunene som bosetter.

– Det er fortvilelse i mange kommuner. Det kommer mange tilbakemeldinger til KS om dette, sier Nina Gran.

Hun understreker at dette er veldig krevende for kommunene.

– I noen tilfeller er de blitt innkvartert på hotell fordi kommunen ikke har rukket å finne bolig, sier hun.  

KS har tatt det opp med representanter fra UDI i et utvalg for bosetting.

– Det er ikke gode nok rutiner, og informasjon fra vergene fungerer ikke, sier Gran.

Nina Gran i KS er kjent med at familier til enslige mindreårige flyktninger kan komme på kort varsel uten god nok informasjon i forkant.  

Privat

UDI informerer vergen

Utredningsleder i UDI, Solgunn Flatebø Solberg har sendt Fontene dette svaret på e-post:

«Slik det er i dag, så gir UDI informasjon til den som er verge til barnet, når det innvilges familiegjenforening»

UDI ber vergen om å videreformidle denne informasjonen til den enslige mindreåriges bosettingskommune.

«Etter vår erfaring er det i praksis stor variasjon i om kommunen faktisk mottar informasjon om familiegjenforening og hvilken instans eller etat i kommunen som informeres»

«UDI er kjent med at det er ønske om en rutinemessig utlevering av disse opplysningene til kommunene, men per i dag finnes det ikke en klar bestemmelse for dette i utlendingsloven. Det finnes heller ikke et digitalt system for deling av disse opplysningene til kommunene. UDI er imidlertid klar over disse utfordringene, og har gjort dem kjent for aktuelle departement.»