Få utviklingshemmede stemmer, men Kenneth har gjort borgerplikten: – Et enkelt valg
Kenneth Johansson stemte på forhånd. På valgdagen ønsker han velgerne velkommen til stemmeurnene.
Simen Aker Grimsrud
Saken oppsummert
simen@lomedia.no
– Velkommen til valget, sier Kenneth Johansson og Katrine Dybevik i kor og åpner døra inn til gymsalen på Stabekk videregående skole. Mannen som passerer dem sier takk og nikker.
Det er valgdag og Johansson og Dybevik har stått dørvakt siden lokalene ved skolen åpnet på morgenen. På grunn av bygningsarbeider er inngangen til lokalet godt gjemt bak stillaser og presenning i år.
– Noen har klaget på dårlig skilting, sier Johansson, som mener de gjør en viktig jobb.
– Det er veldig stas å stå her, sier Dybevik
Simen Aker Grimsrud
Kun tobeinte slipper inn
Til daglig jobber de to på Bærum arbeidssenter avdeling Wøyen. Det er et arbeidssenter for mennesker med utviklingshemming. Katrine jobber på tekstilavdelingen, mens Kenneth jobber ute med blant annet vedproduksjon og gressklipping.
I dag er de vante arbeidsoppgavene byttet ut med arbeid i valglokalet. De forteller at mange har vært innom.
– Det er en plikt å stemme ved valget, men ikke for firbeinte, da, sier Kenneth og smiler.
Tidligere i dag måtte han nemlig avvise en hund i døra. De slipper ikke inn.
Har snakket mye om valget
Vernepleier Christian Borg Fosmo er arbeidsleder ved Bærum arbeidssenter. Han setter stor pris på at Bærum kommune tilbyr personer med utviklingshemming jobb i valglokalet.
– Kjempeflott at vi ble forspurt. Det er enkle oppgaver, men det er veldig viktig å bli inkludert. Folk er veldig blide når kommer hit, sier han.
Simen Aker Grimsrud
Fosmo forteller at han og kollegene har snakket mye om valget med de som jobber ved arbeidssenteret. Blant annet om hvorfor det er viktig å bruke stemmeretten.
– For mange er bare det å gå og stemme vanskelig. De fleste har nok med seg foreldre. De andre blir nok dessverre sittende hjemme. Det er jo trist at ikke flere stemmer, sier han.
– Er det noe dere ikke snakker om?
– Vi forteller selvfølgelig ikke hva de burde stemme. Inntrykket er at det er de store partiene som går igjen, de som har synlige partiledere. Småpartiene går nok litt under radaren, sier vernepleieren.
– Hvordan bør man legge til rette for at flere skal stemme?
– Informasjonsflyten må nok bli bedre. Vi er en arbeidsplass, og det er nok viktigere at det legges til rette for dette i boliger og at det snakkes om hjemme, mener han.
– Lav valgdeltakelse
Det finnes ikke forskning på hvor stor andel av utviklingshemmede som stemmer i Norge, ifølge Aud Elisabeth Witsø. Hun er daglig leder og førsteamanuensis ved Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming på NTNU.
– Men internasjonal forskning viser at valgdeltakelsen er lav, og vi antar at den også er det i Norge, sier Witsø.
Linn Løvlie Slette er daglig leder i Stiftelsen SOR, en organisasjon som arbeider for å fremme utviklingshemmedes rettigheter. Hun deler inntrykket av at valgdeltakelsen er lav.
– Grunnen er nok at det er lite lettlest valgmateriale, og det derfor er vanskelig å sette seg inn i. Det kan også handle om ressursmangel i kommunene eller at ansatte er redde for å påvirke hvis de skal følge til valglokalet, sier Slette.
Simen Aker Grimsrud
– Hva mener dere må gjøres for å få opp valgdeltakelsen?
– Det bør komme statlige føringer om at partiprogrammene må være skrevet på en kortlest og forståelig måte. Det kan være bra for fremmedspråklige og en del eldre også.
Hun mener det er problematisk at mennesker med utviklingshemming ikke sier sitt i valg i Norge.
– Det er viktig at de som kjenner hvor skoen trykker blir hørt i politikken.
Enkelt valg
Kenneth Johansson og Katrine Dybevik har allerede gjort borgerplikten. De forhåndsstemte i godt tid.
– Det var et enkelt valg. Jeg stemte på samme parti som morfaren min, sier Johansson.
Forbi ham kommer et eldre ektepar ut av stemmelokalet, og Johansson og Dybevik sier i kor:
– Ha en fin dag!
Flere saker
Søk i tabellen lenger ned i saken for å finne ditt yrke.
Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø
Sjekk lønna i over 360 yrker. Dette tjener sosialarbeidere
Lønnsgapet mellom menn og kvinner har økt.
Jonas Sandboe
Høyest lønnsvekst i toppen bidro til økt lønnsulikhet
– Det er en klar prioritering. Jeg vil ha flest mulig lærere, sier rektor Andreas Mikkelborg.
Simen Aker Grimsrud
Rektor vil ikke ansatte miljøterapeuter: – Lærerne er de viktigste på skolen
Det varierer hvor mange skoler som har miljøterapeut og hvor mange de har, viser tall fra KS. (Illustrasjonsfoto).
Hanna Skotheim
4 av 10 skoler har ikke miljøterapeut: – Verre enn vi trodde
Mange får hjelp med økonomien av en verge. Men ensomheten må de takle selv. (Illustrasjonsfoto).
Gorm Kallestad / NTB
Owe er verge for 118 personer: – Jeg drikker ikke kaffe med dem
Hvis man vil ha økt lønn, er det to tabber man bør unngå.
AndreyPopov / Canva

