Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

«Si navnet hennes – Tamima. Ingen flere liv tapt til muslimhat og rasisme» er hovedparolen i Oslo 8. mars.

Forslaget kom fra Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN), der Rabia Musavi er daglig leder.

– Tamima ble drept på jobb fordi hun var kvinne, muslim og mørk i huden. Et rasistisk motivert drap som det etter hvert ble stille rundt. Vi må ikke glemme, sier Musavi.

Nora Bakketun

Hun er glad for at forslaget fra LIN ble valgt som hovedparole uten motstemmer.

Musavi viser stolt fram det røde banneret som skal henge på Youngstorget på kvinnedagen.

– Kvinner er generelt mer utsatt for vold. Tamima var aleine på jobb da hun ble drept. Hun hadde prøvd å si fra, men ble ikke tatt på alvor, sier hun.

Hun håper og tror at Tamima-parolen kan bidra å mobilisere bredt. Flere organisasjoner som aldri tidligere har gått i tog, har meldt at de vil delta i år.

LIN er en interessepolitisk organisasjon for flerkulturelle minoriteter. Gjennom sine nettverk oppfordrer de minoritetsbefolkningen til å slutte opp om årets 8. mars.  

Går alltid med hette

Musavi er født og oppvokst i Norge, og husker en barndom der hun ikke visste at rasisme eksisterte. Men noe har skjedd de siste årene, mener hun.

– Ytringer som før var tabu og ekstreme er nå helt innafor. Grensene tøyes stadig i ytringsfrihetens navn.

Siden november i fjor har LIN-lederen vært utsatt for en hetskampanje høyreekstreme nettmiljøer som sørger for at hun hver uke mottar flere hundre meldinger om å ta av seg hijaben, være stille og aller helst reise ut av landet.

Hun har anmeldt mellom 40 og 50 personer, og sier hun har god kontakt med politiet. Blant annet har hun fått en kontaktperson som hun sender skjermdumper til og får råd fra.

– Hva er det som gjør deg til mål for en slik kampanje?

– Jeg vet ikke, og jeg er overrasket over omfanget. Men det må jo være at jeg er en synlig muslimsk kvinne og jeg ytrer meg i offentligheten. Hvis jeg hadde vært mann, hadde det ikke vært så ille.

– Er du redd i hverdagen?

– Ja. Jeg går for eksempel alltid med hette utendørs. Og jeg får meldinger fra andre muslimske kvinner som sier at de har blitt redde for å gå ut med hijab. Det gjør meg bekymret, og dette gir meg et sterkt personlig engasjement for kvinnedagen.

Savner ordet «kvinnehat»

– Veldig fint å løfte fram Tamima på 8. mars, men jeg savner ordet kvinnehat i parolen, sier Mariann Henriksen.

Hun er barnevernspedagog, tillitsvalgt for FO i Velferdsetaten i Oslo kommune og markerer alltid 8. mars.

– Parolen er fin, men den kunne vært brukt på en hvilken som helst demonstrasjon. Kvinnehat skulle vært med, det er jo 8. mars, sier Henriksen.

Hanna Skotheim

– Tamima ble drept fordi hun var kvinne, muslim, brun i huden og sosialarbeider. Hun ble drept på jobb. Drapet var en påminnelse om hvor farlig yrket vårt kan være, mener barnevernspedagogen.

Hun minner om at fire kvinnelige sosialarbeidere er drept de siste 12 årene.

– En dyster statistikk som vi ikke ser i andre yrker, sier Henriksen.

Merker hat mot kvinner og muslimer

Henriksen jobber på institusjon for bostedsløse med tungt rusmisbruk, og merker at hat mot kvinner og muslimer plukkes opp av beboerne, noen ganger som en slags forklaring på at de selv har vanskelige liv.

Henriksen har selv opplevd trusler og vold på jobb. For en del år siden brakk hun et ribbein da hun ble angrepet av en psykotisk pasient. Det ville neppe ha skjedd i dag, mener hun.

– Det er gjort veldig mye med sikkerheten vår i løpet av de 25 årene jeg har jobbet på institusjonen. Det gjelder i hele Oslo kommune, fastslår barnevernspedagogen.

I dag er de flere på jobb, de går med alarmer, og de fysiske omgivelsene er utformet for å ivareta ansattes sikkerhet. Hun og kollegene reagerte derfor sterkt da de hørte at Tamima var aleine på jobb i det private tiltaket den natta hun ble drept.

– Det skal aldri skje, fastslår Henriksen.

– Latterliggjøres i mediene

Den første tida etter drapet var Tamima i alle kanaler, og det ble arrangert minnemarkering og rosetog. Men etter hvert som tida gikk, sank oppmerksomheten.

Kvinnehat og hets mot sosialarbeidere er usynliggjort, mener Henriksen.

– Et symptom på det er at statsministeren ikke nevnte Tamima i nyttårstalen. Han trakk fram en politimann som ble drept i 2024. Det er selvsagt like ille, men hvorfor nevnte han ikke Tamima? spør Henriksen.

Parallelt med systematisk sikkerhetsarbeid må det jobbes med holdninger, mener hun.

– Vi opplever hets fra brukere, og vi latterliggjøres i mediene, for eksempel når det harseleres om «sosionomisering». Det siste er med på å usynliggjøre hvor farlig hetsen mot våre yrkesgrupper er, mener Henriksen.

Hun har gått i 8. mars-tog hvert år siden hun var tenåring, og holder kvinnedagen høyt.

– Er det en kobling mellom yrkesvalget ditt og engasjement for kvinnekamp?

– Ja. Jeg har alltid vært aktivistisk og opptatt av sosial rettferdighet og likeverd. Sosialt arbeid var et naturlig valg for meg, det handler om personene i situasjonen. Jeg liker tanken på å gjøre en forskjell, både for individet og for samfunnet og systemet.

Hanna Skotheim

I Tamimas ånd

Rabia Musavi mener at kvinnedagen i seg selv er en markering mot kvinnehat uten at det ordet eksplisitt må nevnes i alle parolene.

– For oss er det viktig å vise at kvinnebevegelsen er antirasistisk og imot muslimhat, sier hun.

På selve dagen skal hun holde appell på Youngstorget i Oslo. Appellen har hun skrevet i Tamimas ånd. Hun har satt seg inn i hvem Tamima var, og snakket med familie og venner.

– Jeg hadde deres tilbakemeldinger i bakhodet da jeg skrev appellen. Jeg ønsker å bidra til at Tamima ikke blir glemt. Vi har hatt Benjamin, Johanne, 22. juli og Tamima. Når vi sier «aldri mer», så skal vi mene det. Jeg vil si til andre kvinner at de ikke er aleine. Vi er mange, og kvinnedagen er også vår kampdag.

– Hva håper du å oppnå med denne parolen?

– Jeg håper vi kan møte hverandre med respekt og at alle får leve livet sitt i fred, som den de er. Og så håper jeg at vi kan være et ideal i en polarisert verden. Kan vi ikke bare leve i fred med hverandre?