Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

I 2025 var det 156 enslige mindreårige flyktninger som fikk familieinnvandring i Norge. Flertallet er fra Syria og Afghanistan, viser tall fra UDI.

Utlendingsloven setter som vilkår at den gjenforente familien bor sammen i fem år. Da skal kommunen finne egnet bolig.

– Det er ofte en gledens dag når de får foreldre og søsken hit. Men så er verken de eller familien godt nok forberedt på livet sammen i Norge. Det sa miljøterapeuter i oppfølgingstjenesten Opal i Trondheim til Fontene tidligere denne uka.

Miljøterapeutene erfarer at det blir mye stress og ansvar for ungdommene som har et forsprang i Norge, og at det oppstår konflikter i familiene. Ofte rekker ungdommene å nærme seg 20 år før familien kommet etter, og boplikten medfører at de må bo sammen med familien godt opp i 20-åra. Til sammenligning er det få norske ungdommer som gjør det, påpeker de ansatte i Opal.

Ledere i Barne- og familietjenesten i Trondheim mener vilkårene må endres.

– Man kan stille spørsmål ved om boplikten bryter med menneskerettighetslovens kapittel 5 om personlig frihet, der han/hun blir tvunget til å bo med sine foreldre og søsken etter fylte 18 år, sier Astrid Ellard.

Hun er fagleder i Avdeling oppfølging og ettervern i Trondheim og påpeker at flere av ungdommene har store belastninger fra før; traumer fra krig eller fra flukten til Norge. De har vansker med søvn og å ivareta egen helse.

– Barnevernet ser at ungdommene kan få et funksjonsfall når familien kommer. Dårligere helse, fravær fra skole. Noen dropper ut for å ta seg arbeid for å skaffe penger, eller de tar opp private lån, som setter dem i en vanskelig situasjon, sier hun.

Aktuelt: Arbasz (17) vil ha sju familiemedlemmer til Norge

Fontene har stilt Justisdepartementet flere spørsmål, blant annet om det er aktuelt å endre boplikten i Utlendingsloven.

Statssekretær Joakim Øren (Ap) svarer på epost:

– Hvilke utfordringer og problemer mener politisk ledelse at boplikten skaper for ungdommene som får familieinnvandring?

– Kravet om å bo sammen innebærer noen åpenbare begrensninger ut i fra valg av bosted, og innebærer at familien må flytte samlet dersom det er behov for å endre bosted på grunn av studier eller arbeid.

– Vil politisk ledelse endre vilkårene om boplikt i Utlendingsloven?

– Begrunnelsen for å tillate familieinnvandring er at familier skal ha mulighet til å bo sammen i Norge. Retten til familieinnvandring er derfor begrenset til nær familie som forutsettes å bo sammen i samme boenhet. Departementet har i ulike høringsrunder og lovutredninger mottatt innspill om utfordringer med bo sammen-kravet, og vi vil vurdere disse i en egen prosess.

– Er du enig i at boplikten bryter menneskerettighetslovens bestemmelse om personlig frihet?

– Kravet om at partene skal bo sammen innebærer en begrensning i hvor den enkelte kan bosette seg, men utgjør ikke brudd på internasjonale forpliktelser. Den enkelte stat er gitt en vid skjønnsmargin til å regulere innvandring, herunder familieinnvandring. Et krav om at familiemedlemmer som ønsker å flytte til Norge for å bo sammen med et familiemedlem her, også faktisk bor sammen med dette familiemedlemmet, er et legitimt krav.

– Hva kan gjøres for at enslige mindreårige flyktninger får familieinnvandring i yngre alder og før fylte 18 år, og hva kan gjøres for at søknadsprosesser går raskere?

– Svært mange enslige mindreårige er 16-17 år når de først kommer til Norge, og mange nærmer seg 18 år før de får en oppholdstillatelse her. Det vil derfor ofte ikke være mulig å håndtere en etterfølgende søknad om familieinnvandring før referansepersonen har fylt 18 år. Samtidig er departementet klar over at saksbehandlingstiden dessverre er lengre enn ønskelig i en del saker. Departementet følger utviklingen i UDI på dette området gjennom den ordinære styringsdialogen.

– Miljøterapeuter påpeker at enslige mindreårige setter seg i stor gjeld og trøbbel for å finansiere både søknad om familieinnvandring og flybilletter. Hva kan politisk ledelse gjøre med dette?

– Familier som ønsker å flytte til Norge gjennom familieinnvandring, har selv ansvar for reisen hit. Det er ikke aktuelt for den norske stat å finansiere denne reisen.

Familieinnvandring: – Det har stått store familier på døra uten at vi vet at de kommer