JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Alle kommuner må ha en rådgivende enhet for narkotikasaker, men statsbudsjettet dekker bare halvparten av kostnadene

De som blir tatt med mindre mengder narkotika til egen bruk, kan bli pålagt å møte en rådgivende enhet i kommunen. Dette kan kreve opp mot 700 årsverk.
Bent Høie (t.h) la fram rusreformen i vinter. Stortinget nedstemte den, men vedtok i juni at alle kommunene skal ha en rådgivende enhet for russaker. Til venstre: Arild Knutsen fra Foreningen for human narkotikapolitikk.

Bent Høie (t.h) la fram rusreformen i vinter. Stortinget nedstemte den, men vedtok i juni at alle kommunene skal ha en rådgivende enhet for russaker. Til venstre: Arild Knutsen fra Foreningen for human narkotikapolitikk.

Heiko Junge / NTB

anne@lomedia.no

Det ble ikke flertall på Stortinget for regjeringens forslag til rusreform, men Stortinget vedtok i juni å etablere rådgivende enheter for russaker i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I statsbudsjettet for neste år vil regjeringen bevilge 100 millioner kroner til å opprette disse.

I stedet for bot eller fengselsstraff kan personer som blir tatt for bruk eller besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk, ilegges møteplikt for denne rådgivende enheten.

– Dette er en helt ny tjeneste for kommunens rusteam og vil bety merarbeid og beslaglegge personalressurser som jeg har i mitt nåværende budsjett, så vi er avhengig av friske midler for å oppfylle denne nye tjenesten, sier Annlaug Helgerud, enhetsleder for psykisk helse og rus i Ringerike kommune.

Dette er en av 356 kommuner som nå får pålagt å yte en ny tjeneste.

– Barn som har det vondt hjemme betalte prisen under pandemien. De får lite igjen i statsbudsjettet, sier FO-leder Mimmi Kvisvik

Nok til 100 til 200 stillinger

Åse Snåre, avdelingsdirektør for helse og velferd i KS, kommunesektorens organisasjon, mener det beste for kommunene er å få tilført penger til de rådgivende enhetene som frie inntekter i rammen fra staten.

– Da står kommunene fritt til hvordan de løser oppdraget, sier Snåre.

Åse Snåre er avdelingsdirektør for helse og velferd i KS.

Åse Snåre er avdelingsdirektør for helse og velferd i KS.

Pressebilde KS

KS sitt standpunkt er at kommunene selv må finne ut hvordan tilbudet skal innrettes uten detaljert styring, fordi kommunene er så forskjellige.

– Mange kommuner har allerede enheter for rus, mens andre må bygge opp noe nytt for å oppfylle plikten som Stortinget har vedtatt, sier Snåre.

– Er KS glad for at det bevilges penger til en slik tjeneste?

– Stortinget har vedtatt at dette skal være en tjeneste, og da er det bra med midler, men det bevilges mindre enn det som er behovet, sier hun.

– Hvor mange stillinger får man for 100 millioner kroner?

– Mellom 100 til 200 stillinger, anslår hun.

Ikke nok til alle kommuner

Det er påtalemyndigheten som kan ilegge møteplikt i russaker. Oppmøte for den kommunale enheten vil være obligatorisk for å unngå en vanlig straffereaksjon. Men summen som er foreslått bevilget i statsbudsjettet vil ikke være nok til å opprette stillinger i 356 kommuner.

Rusreformutvalget innhentet en ekstern utredning (Oslo Economics) av de økonomiske og administrative konsekvensene av den foreslåtte modellen, påpeker Snåre. Der ble det anslått at driften av de nye rådgivende enhetene vil kreve mellom 200 og 700 årsverk på landsbasis.

– Minimumsanslaget innebærer rundt 200 mill. kroner i merkostnader for kommunesektoren. Eventuell skjerping av krav til kompetanse, innhold og organisering vil gi høyere kostnader, sier Snåre.

Midlene som er foreslått i statsbudsjettet utgjør dermed halvparten av minstesummen som den eksterne utredningen mente var behovet.

– Vi forventer at en ny regjering opprettholder og muligens øker bevilgningen til kommunene, sier Snåre.

– Må ansette flere

Annlaug Helgerud i Ringerike kommune sier det er umulig å vite hvor mye penger hun trenger for å oppfylle rollen som rådgivende enhet.

– Det blir å skyte fra hofta. Det kommer an på hvor mange som blir tatt for besittelse av narkotika i vår kommune. Det kan være alt fra noen få til mange, sier Helgerud.

Hun antar at tilbudet med rådgivende enheter legges til hennes enhet.

– Jeg er positiv til dette tilbudet så lenge det følger økonomiske midler.

At det må ansettes flere, mener hun er opplagt. Hun trenger flere av dem hun har i dag – sosionomer, vernepleiere, sykepleiere, psykologer – og gjerne erfaringskonsulenter.

– Jeg mener det må følge med øremerkede midler og ikke bare i ramma til kommunene, ellers blir dette vanskelig å få til, sier hun.

Debatt: – Erfaringskonsulenter i rusbehandlingen kan være problematisk

– En god start

Hanne Glemmestad i Fellesorganisasjonenes forbundsledelse (FO), sier hun er positiv til at det skal etableres rådgivende enheter i kommunene.

– Dette er en god start for å oppfylle intensjonen om å gå fra straff til hjelp for rusmisbrukere, sier hun.

Hun påpeker at 100 millioner kroner er mye penger, men ikke nok for å rigge et godt nok tilbud.

Hanne Glemmestad leder profesjonsrådet for sosionomer i FO.

Hanne Glemmestad leder profesjonsrådet for sosionomer i FO.

Hanna Skotheim

– Vi er opptatt av at rådets oppgave må være noe mer enn å informere om at rus er skadelig. Det nytter heller ikke å ta inn enda flere oppgaver i det eksisterende apparatet uten at det følger nok penger med, sier hun.

Hun understreker at kommunene er avhengige av å få tilført friske midler, så det kan satses på sosialfaglig kompetanse i den nye tjenesten.

– Vi ønsker ikke at de rådgivende enhetene blir en ren helsefaglig tjeneste, men at de må ha brei profil. Samtalene må være slik at man kan motivere vedkommende til å snu livskursen, sier Glemmestad.

– Tenk hvis vi bommer! Jeg her redd mange flere unge vil utvikle rusproblemer, sier sosionom om rusreformen

Mellomstasjon til videre hjelp

Hun ser på tilbudet som en mellomstasjon for videre hjelp.

– FO har tillit til at de rådgivende enhetene vil klare å innrette et godt tilbud. Noen kan trenge en times samtale, andre mer, før de eventuelt henvises. Dette må være fleksibelt og ikke standardisert, sier hun.

– Er det en fare for at dette bare blir byråkrati?

– Klart det kan bli det, så tilbudet må fylles med innhold. Dette må ikke bli noe man bare krysser av for. Vi må rigge et godt innhold!

Hun har merket seg at det for øvrig bevilges 200 millioner kroner til barn og unges psykiske helse i neste års statsbudsjett, og mener dette kan virke forebyggende på unges rusbruk.

– Hvis vi får på plass gode lavterskeltilbud, kan vi håpe på at det virker forebyggende på rusfeltet. Vårt mantra i FO er jo å se ulike tjenester i sammenheng, sier hun.

Harald var skolelei som ungdom. Nå er han rektor og har ansatt flere miljøterapeuter: – Mister vi den yrkesgruppa, er vi ille ute

Hjelp, ikke straff

I en pressemelding uttaler Bent Høie at flere som blir tatt for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika vil få hjelp istedenfor straff med etableringen av de nye rådgivende enhetene.

– Det er et viktig skritt på veien mot en mer kunnskapsbasert, moderne og human narkotikapolitikk, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Enhetene vil langt på vei ha samme oppgaver og innretning som «rådgivende enheter for narkotikasaker» som regjeringen opprinnelig foreslo i rusreformen. Det skal gis kunnskapsbasert informasjon om risiko og skadevirkninger ved bruk av narkotika, utredning av behov for tjenester og videre oppfølging og behandling.

– Regjeringens forslag til rusreform pekte ut en fremtidsrettet narkotikapolitikk i tråd med internasjonale anbefalinger. Dessverre var ikke det politiske Norge modne for denne reformen ennå, men jeg er sikker på at dette er veien å gå og at personer som bruker narkotika i fremtiden vil møtes med hjelp og ikke straff, sier Høie i pressemeldingen.

Dette er en god start for å oppfylle intensjonen om å gå fra straff til hjelp for rusmisbrukere

Hanne Glemmestad i FO

Rådgivende enhet for russaker

Stortinget vedtok i juni 2021 at kommunene skal ha en rådgivende enhet for russaker.

Enheten skal ha ansvaret for å møte personer når dette er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, men det er foreløpig ikke kommet forskrift som omtalt.

Kilde: KS

Rådgivende enhet for russaker

Stortinget vedtok i juni 2021 at kommunene skal ha en rådgivende enhet for russaker.

Enheten skal ha ansvaret for å møte personer når dette er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, men det er foreløpig ikke kommet forskrift som omtalt.

Kilde: KS