Lise Cecilie Kleppe og Hanne Glemmestad

Vi har fulgt Nav i mange år nå, og mener at den måten ungdom utenfor utdanning og arbeid følges opp på, både av Nav og andre deler av tjenesteapparatet, ikke er basert på forskningsbasert kunnskap. Vi vil komme med tre innspill, eller råd om du vil, for veien videre. Rådene handler om kompetanse, organisering og tverretatlig samarbeid.

En nylig gjennomført scoping review (Gunnes, Thaulow, Kaspersen, Jensen & Ose 2025) konkluderer med at helhetlig tilnærming bestående av medvirkning og skreddersydde løsninger med langsiktig støtte over tid, har vist seg å være mest effektive i møte med ungdommer med sammensatte utfordringer. Ungdommenes behov for bistand fra flere tjenesteområder samtidig, krever tverrsektorielt samarbeid. Bruken av individuelle karriereutviklingsplaner kombinert med bistand som dekker både fysiske, psykiske og sosiale forhold er særlig gunstig.

Om forfatterne

Lise Cecilie Kleppe er førsteamanuensis ved institutt for sosialfag, OsloMet- Storbyuniversitetet

Hanne Glemmestad er førstelektor og instituttleder ved institutt for sosialvitenskap og veiledning, Universitetet i Innlandet

Hanna Skotheim

Fordi mange unge befinner seg langt fra arbeidsmarkedet må oppfølgingen fokusere på gradvis fremgang mot utdanning eller arbeid, noe som gir de unge nødvendige ferdigheter og selvtillit til å nå sine langsiktige mål. Dette er ikke ny kunnskap i sosialt arbeid.

Hvordan få til sosial inkludering?

I boka vår Arbeidsinkludering i sosialt arbeid (Glemmestad og Kleppe, 2019) er tema hvordan sosialt arbeid med sin helhetlige tilnærming kan bidra til sosial inkludering av mennesker som står utenfor samfunnet.

Sosial inkludering handler om deltakelse på viktige arenaer i samfunnet, og arbeid er en veldig sentral arena. Utfordringene med mange unge som står utenfor arbeidslivet er økende.

Gjennom denne artikkelen vil vi presentere, med utgangspunkt i sosialt arbeids helhetssyn, tre råd for hvordan Nav kan møte ungdommers komplekse livssituasjoner mer effektivt. Det første rådet handler om kompetansen hos de ansatte som møter ungdommene.

Kompetanse i å forstå og løse komplekse problemer

Det er Nav-veiledere som møter ungdommene med komplekse livsutfordringer, hvor manglende deltakelse i arbeidslivet ofte bare er én del av et større bilde av sosiale og helsemessige problemer.

Veilederne må vurdere om manglende arbeidstilknytning skyldes personlige forhold, eller om det er uforholdsmessige krav og forventninger fra arbeidsgiveres side som er utfordringen. Eller kan det også kan være andre utenforliggende forhold slik som bolig eller økonomi? I dette arbeidet trengs helhetlig sosialfaglig kompetanse. Å se muligheter for arbeidsdeltakelse, samtidig som man har fokus på mestrings- og motivasjonsarbeid er grunnleggende sosialfaglig relasjonsarbeid (Spjelkavik, 2019).

En sosialfaglig tilnærming til arbeidsinkludering inkluderer oppmerksomhet rettet mot forhold som kan fremme eller hemme arbeidsdeltakelse: Man ser personen i kontekst av for eksempel boligforhold, økonomi, sosialt nettverk og helse (Glemmestad, Kleppe og Frøyland, 2019).

Dette krever bred kunnskap om både individ- og omgivelsesforhold, gode kommunikasjonsevner og sosialfaglig metodekunnskap. Og i bunnen av det hele ligger relasjonskompetansen – evnen til å utvikle en tillitsfull relasjon til både brukere og arbeidsgivere eller andre samarbeidspartnere slik at man kan bidra til å skape motivasjon for endring (Bakken m.fl., 2022).

Grunnplanken i sosialt arbeid

Å jobbe relasjonsbasert har alltid vært grunnplanken i sosialt arbeid. Å styrke livsmestring og arbeidsdeltakelse uten å påføre skam er en viktig del av sosialfaglig arbeid.

Tillit, empati, kunnskap og tydelighet er viktig for å bygge et godt og fruktbart samarbeid. Men like viktig er det at ungdommen som vil inn i arbeidslivet klarer å etablere gode relasjoner til arbeidsplassen, kolleger eller andre samarbeidspartnere. Dette krever en dyp forståelse hos veilederen av hva som skaper utfordringer og muligheter for den enkelte.

En helhetlig og sosialfaglig tilnærming til arbeidsinkludering er ikke bare ønskelig, men nødvendig for å imøtekomme problemene ungdommer møter i dagens samfunns- og arbeidsliv. All erfaring og forskning bekrefter dette.

Marginalisering og utenforskap er kjernebegreper i sosialt arbeid. Det analytiske utgangspunktet for å forstå de komplekse livsutfordringer er basert på et helhetssyn på mennesker i samspill med sine omgivelser. Sosialt arbeid har tradisjonelt fokusert på å motvirke utenforskap, enten det dreier seg om fattigdom, arbeidsledighet eller rusavhengighet (Glemmestad & Kleppe 2019). Det å være uten arbeid er en betydelig driver for utenforskap. Men arbeidslivet er bare en av flere arenaer for sosial inkludering, der andre faktorer som bolig, sosialt nettverk og psykisk og fysisk helse også spiller inn. Det er derfor avgjørende at veiledere i Nav har den sosialfaglige innsikten og kompetansen som trengs for å jobbe med mange sosiale problemer samtidig og parallelt. Dessverre er sosialarbeidere underrepresentert i Nav, til tross for at mye oppfølgingsarbeid i Nav er tuftet på sosialt arbeids metoder (Glemmestad, 2021; Henriksen et.al. 2024). Det er derfor nødvendig at Nav gjør en kritisk analyse av egen kompetansesammensetning, for på den måte å sikre at man har rett kompetanse på rett plass.

Organisering som understøtter arbeidet med komplekse problemer

Kunnskapen om at det er helhetlig tilnærming i arbeid med ungdom som har størst effekt, må også få konsekvenser for hvordan Nav organiserer arbeidet. Forskningen fra Gunnes m.fl. (2025) understreker betydningen av ungdommenes medvirkning og forteller oss noe om hvordan man bør jobbe for å utvikle sterke relasjoner basert på tillit mellom ungdom og voksne. Dette er ungdom som har slitt i mange år, og mange har ikke nettverk eller familie som støtter dem.

Nilsen, Gjersøe og Kleppe (2025) sin forskning på Navs møte med ungdom utenfor arbeid og utdanning viser at ungdommene ofte møter et fragmentert hjelpeapparat, selv innenfor Navs egne organisatoriske vegger. Utsatt ungdom kan i møte med Nav risikere å måtte forholde seg til mange ulike ansatte.

En ungdom kan ha inntil tre ansatte å forholde seg til, som hver for seg har spesialisert seg på kun deler av helheten; økonomi, arbeid eller oppfølging mer generelt (Nilsen, Gjersøe og Kleppe 2025). En slik måte å organisere arbeidet på hindrer muligheten for å jobbe helhetlig og å bygge relasjoner som kan bidra til å nå målet; hjelpe ungdommen ut i aktivitet.  

Når systemet forenkles

I Trondheim kommune er man nå i gang med forsøk som de kaller «Et enklere Nav» hvor man tester ut én ytelse for alle unge uten krav om sykdomsdokumentasjon, men med aktivitetskrav og individuell oppfølging (Saxrud & Andersen, 2024). Når systemet forenkles og kravene til dokumentasjon og kontroll reduseres, skapes det rom for sosialfaglig oppfølging som bygger på relasjon, tillit og individuell tilpasning for de unge i møte med Nav-kontoret (Odland, 2024).

For å adressere problemer med utenforskap effektivt, bør man med andre ord anvende en helhetlig tilnærming med få, eller helst bare en, veileder å forholde seg til. Organisering av tjenestene i Nav er en faktor som har stor betydning for å lykkes i møte med komplekse livsutfordringer, og spesialisering av tjenestene ved et Nav-kontor kan virke mot sin hensikt.

Å jobbe mer helhetlig krever ikke nødvendigvis mer ressurser enn om flere personer jobber med hver sine delområder. En kan se for seg at dette også reduserer behovet for koordinering innad i Nav. Forsøket med «Et enklere Nav» er et godt eksempel på at man kan gjøre endringer i både lovverk og organisering som fremmer helhetlig oppfølging. Men da må viljen være til stede.

Tverretatlig samarbeid – nærhet og samarbeid med tilliggende tjenester

Ungdommene med sammensatte utfordringer er ofte i kontakt med flere deler av hjelpeapparatet samtidig. Vi vet for eksempel at over 60 % har helseutfordringer (Ose og Jensen, 2017), noe som krever samarbeid på tvers av tjenester.

Fragmentering av oppfølgingen innad i Nav kommer ofte i tillegg til et stort behov for tverretatlig samarbeid og koordinering, og dermed øker risikoen for at den helhetlige oppfølgingen ikke lykkes. Arbeidet med ungdommene hindres av manglende rom og anledning til koordinering på tvers av sektorer.  

Bakken og Wel (2022) sin studie viser at oppfølgingen av ungdom som mottar arbeidsavklaringspenger hindres av manglende koordinering og samarbeid mellom ansatte i henholdsvis Nav og helsetjenestene. Dette bidrar til spenninger og lite effektivitet i arbeidet med å få dem inn i aktivitet. Tjenestene fremstår ikke som integrerte fordi de hindres av organisatoriske og administrative barrierer.

Mangel på kjennskap til hverandre på tvers av helse- og velferdstjenestene bidrar til at ulike tjenester kan ta beslutninger som ikke bidrar til å nå samme mål. Mens Nav har som mål at ungdom kommer ut i aktivitet og arbeid, kan helsetjenestene tenke at helseutfordringene krever at en ungdom ikke skal ut i arbeidsrettet aktivitet, men tvert imot trenger ro til behandling og tilfriskning (Bakken og Wel 2022).

Tettere og mer forpliktende samspill er med andre ord nødvendig for å få en samlet og god effekt at det som legges inn av innsats fra ulike profesjoner og tjenester.

Behov for samspill og samarbeid

Vi mener denne forskningsbaserte kunnskapen tilsier at Nav i enda større grad må bli en del av kommunen, lokalsamfunnet og de nære omgivelsene. Nav må legge vekt på samspill og samarbeid med andre offentlige tjenester, lokalt arbeidsliv, frivillige organisasjoner og lokalsamfunnet for øvrig.

Det kan innebære å dele opp organisasjonen igjen: La staten håndtere ytelsesforvaltningen, mens brukerrettede tjenester legges til en annen enhet – gjerne kommunene som lettere kan jobbe tett på andre aktører i (lokal) samfunnet. Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere om Nav fungerer etter hensikten (Regjeringen, 2026). Det blir interessant å se om man våger å gjøre substansielle endringer organisasjonen, og i hvilken retning man eventuelt går.

Vi sitter ikke med fasit over hvordan Nav skal se ut i fremtiden, men vi ønsker den faglige og politiske debatten om Navs fremtidige organisering velkommen. Noe må gjøres for å oppnå det som forskningen sier er viktig og riktig; helhetlig, koordinert innsats er det som virkelig hjelper ungdom med komplekse og sammensatte utfordringer.