JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

God seksuell helse hos barn krever et trygt miljø

Barn er avhengige av trygge voksne som kan støtte utviklingen av en sunn seksuell helse. De trenger voksne som kan korrigere, regulere og samtidig glede seg over barnets utforskning.

Colourbox

Barns seksualitet er et tema som har blitt mer aktuelt etter at barns sosiale arenaer har endret seg. Mye foregår på nett og sosiale medier der venner og andre kun er et tastetrykk unna. Informasjon, bilder og filmer er like tilgjengelig som regnvann på høsten. Men enkel tilgang til digitale plattformer for yngre aldersgrupper (Medietilsynet, 2022), er imidlertid ikke ensbetydende med økt kunnskap og kompetanse hos voksne.

Denne artikkelen er et bidrag til informasjon og et verktøy til forståelse, slik at voksne lettere kan veilede og støtte barnas utvikling til en sunn seksualitet.

Barn er avhengig av voksen tilstedeværelse og adekvat veiledning i sin utvikling av digital dømmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2013). Det er nødvendig for at barna skal kunne forstå kompleksiteten i det å sitere eller henge ut noen ved å spre bilder, meldinger eller utfordrende hendelser: Det er stor forskjell på å skrive «Tom er teit» på tavla og å poste den samme teksten med bilde på TikTok. Når vi legger til den seksuelle dimensjonen, står utfordringene i kø. Seksualitet er en fantastisk ressurs til energi og glede, men gjør også barn sårbare og manipulerbare. I tillegg er den vevd sammen med alle andre sider ved barnets utvikling som ikke nødvendigvis modnes i takt. Barns egen utsatthet er dermed også et aspekt ved seksuell utvikling.

Anerkjenne barns seksualitet

Den europeiske standarden for seksualitetsundervisning plasserer barns seksualitet som en del av, og ikke et tillegg til, annen utvikling (World Health Organization & Federal Center for Health Education, 2010). Thore Langfeldt (1986) og Gertrude Aigner (1984) er to som tidlig fremmet betydningen av å anerkjenne og gi rom for barns seksuelle lek og utforskning. De poengterer begge at dette er barns prosjekt, del av en sunn og positiv nysgjerrighet som danner et fundament for framtidige relasjonelle bånd. Å ha dette som ramme for å møte barn som tydelig viser sin seksualitet, er viktig. Voksne som arbeider med barn, kan selv ha opplevd manglende støtte relatert til seksuell utforskning. Mange er møtt med fysj, æsj, synd og skam. Mulighet for å kunne sette ord på egne reaksjoner, drøfte tanker og handlingsalternativ er da enda viktigere, og i tillegg grunnleggende for å kunne skape en trygg ramme rundt barna. Dialog med raushet for hverandres ulikheter, gjør det mulig å diskutere hvor grensen for hva som er akseptabelt kan gå.

Trafikklyset – et verktøy

Trafikklyset er et rammeverk for forståelse av seksualiteten, hvordan den utvikles og hvordan den kan komme til uttrykk hos barn og unge (Hegge, 2017). Samtidig er det et hjelpemiddel for å skille mellom sunn og bekymringsfull utvikling. Uttrykt seksualitet kan forstyrre hjelpere (Skundberg, 2020; Cacciatore et al., 2020; Hegge, 2018). Mange blir usikre i møte med barns uttrykte seksualitet, og vet ikke hva som er smart å si eller gjøre. Ofte kan det resultere i at ingenting blir gjort, at barnet avvises eller får kjeft. Utfordringen er at barnet det reageres på, ikke får nødvendig veiledning og støtte til å justere sitt uttrykk. Fravær av veiledning og informasjon kan gjør det vanskelig for barnet å forstå grenser og behov, hvilket er viktige element for å kunne utvikle en sunn seksuell helse og et godt forhold til egen kropp (Hegge, 2022; Skundberg, 2020).

Selv om barns utforskning alltid må vurderes både individuelt og kontekstuelt, er hjelpen med Trafikklysets differensiering i grønt, gult og rødt lett tilgjengelig. Trafikklyset kan hjelpe med å identifisere og kategorisere seksualiteten slik den kommer til uttrykk hos barn.

Hegge

Grønt lys

Barneseksualiteten er grønn når den samsvarer med utviklingsmessig modenhet og er preget av nysgjerrig lek og utforskning. Dersom flere barn leker sammen, viser den seg som gjensidig og lar seg lett avbryte dersom andre aktiviteter krever at oppmerksomheten flyttes. Her er de voksnes oppgave å være interessert, tilstedeværende og legge til rette for tilbakemeldinger og informasjon. Voksne skal etterspørre hva som skjer i leken og hvordan den enkelte opplever den. Framgangsmåten dette gjøres på, tilpasses det enkelte barnet og konteksten. Barnet trenger positiv og oppmerksom støtte. Seksualitet og seksuelle uttrykk på grønt nivå regnes som sunn. Ikke alle barn viser sin seksualitet like tydelig. Barn er forskjellige, noe som også er naturlig.

Gult lys

Seksualiteten er gul når den ikke samsvarer med aldersmessig og/eller utviklingsmessig modenhet. Gul seksualitet kan observeres ved at intensiteten er høy eller den preges av at barns delaktighet ikke er gjensidig. Likedan kan leken fremstå som vanskelig å avlede, og at den velges framfor eller på bekostning av annen aktivitet. Voksnes ansvar er å følge med, observere og finne ut av hva som skjer. Prate med barna. Har alle det greit? Er de enige om det som skjer? Er noen usikre eller redde? Kan de leke på en annen måte? Barna kan hjelpes til å kjenne etter om de synes det som skjer er gøy og spennende. Hjelp dem til å forstå at ikke alle liker de samme tingene, eller på samme tidspunkt. Og at det er greit å si ifra. Målet vil alltid være å støtte, veilede og anerkjenne det enkelte barn ut fra barnets behov og modenhet.

Rødt lys

Barneseksualitet som er rød krever at voksne tar ansvar og griper inn i forhold til det som skjer. Denne inngripen, skal likevel gjøres på en slik måte at barna opplever å bli ivaretatt og forstått. Rød seksualitet kan oppfattes som grenseoverskridende og krenkende overfor deltakende barn. Den utløser ofte emosjonelle reaksjoner i de voksne som observerer eller blir involvert. Den enkelte voksne sin evne til egen regulering er derfor av stor betydning for at barnet skal oppleve nødvendig støtte (Cacciatore et al., 2020; Johannessen & Bakken, 2020; Perry & Szalavitz, 2021).

Dersom en situasjon oppstår, kan det være til hjelp å ha lest om barneseksualitet og kanskje også drøftet temaet med andre. Trafikklyset kan brukes som hjelpemiddel i en slik drøfting, og forenkle det å utforske hva som oppleves utfordrende for den enkelte og hvordan ansatte kan støtte hverandre (Hegge, 2018). Med bevissthet om dette er Trafikklyset et godt verktøy for drøfting av hvor grensene går, hvilke rammer som gjelder og en begrunnelse for det. Dette kan danne grunnlag for å enes om hvordan seksualiteten kan bli tema i samarbeidet med barn, foresatte og andre. De voksne vil fremstå tydeligere, og barna får nødvendig opplæring og støtte.

Intensjonen på alle nivå uavhengig av barnets alder, modenhet og fungering er at den uttrykte seksualiteten speiles, veiledes og om nødvendig korrigeres slik at barnet har mulighet for forståelse og unngår skjevutvikling. For at det skal skje, er det avgjørende at voksne evner å se hele barnet, inkludert oppvekstmiljø og omsorgsbase. Noen ganger vil det innebære samarbeid med andre personer, etater eller fagområder.

Barneseksualitetens PLISSIT-modell

PLISSIT (Annon, 1978) er en sexologisk intervensjonsmodell som bidrar til tydeliggjøring av hvem som gjør hva rettet mot seksuelle temaer. Modellen er her tilpasset arbeid med barn. Pyramidens grunnplan rommer alle barn og representerer samtidig noe de fleste voksne kan bistå med. Jo nærmere toppen, jo færre barn har behov for hjelpen og de som skal bistå er voksne med spesialistkompetanse.

P (permission) handler om å gi tillatelse til seksuell nysgjerrighet og utforskning. LI (limited Information) innebærer å kunne bistå med generell informasjon som ledd i å representere en støtte for barn og foreldre. Både P og LI er trygt plassert på Trafikklysets grønne område. SS (specific suggestion) er den mer tilpassede veiledningen som gis når barnets væremåte eller interesse beveger seg fra grønn til gul i Trafikklyset. Den krever mer formell kompetanse hos veileder og bygger ofte på en spesialisering. Husk at dette kan være kompetansen personalet har utviklet over år i arbeid med barn. IT (intensive therapy) er en spesialistoppgave rettet mot noen få barn på Trafikklysets øverste del av rødt nivå.

Hegge

Det jobbes med systematisk kunnskapsbygging relatert til å møte barneseksualitet på ulike arenaer (Askeland, Jensen & Moen, 2017). En utfordring er imidlertid fortsatt at usikkerhet og opplevelse av manglende kompetanse er gjeldende i faglige nettverk rundt barna. Det tar tid å bygge kompetanse. Det tar enda lengre tid å skape en indre trygghet til å møte barn på en god måte. Spesielt utfordrende er det om barneseksualiteten ikke tematiseres i personalgruppen.

Å skape innhold i kunnskapssekken

Under presenteres et knippe begrep som kan benyttes når naturlige samarbeidspartnere begynner – eller fortsetter – arbeidet med systematisk kunnskaps- og ferdighetsutvikling. Dette kan være til hjelp til å tenke gjennom hva som ansees viktig for et barn å vite.

Mange har bidratt til å belyse seksualitetens innhold. Viktige bidragsytere er den amerikanske professoren Dennis Dailey som utformet The Circles of Sexuality i den hensikt å belyse den positive seksualiteten som ressurs for opplevelse av god livskvalitet (Turner, 2020). Hans rammeverk bidrar til en tydeliggjøring av seksualitet som et allmennmenneskelig, men komplekst fenomen. Et annet bidrag er den europeiske standarden for seksualitetsundervisning (WHO & BZgA, 2010) som både forklarer barneseksualitet som fenomen og presenterer et rammeverk for hvordan barn kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger med voksnes hjelp. Disse to rammeverkene beskriver begge seksualitetens dimensjoner, men benytter ulike begrep for å synliggjøre kompleksiteten.

Den seksuelle kunnskapssekken slik jeg presenterer den benytter begrep fra begge disse rammeverkene, dog ikke uttømmende. Dersom innholdet i kunnskapssekken fremstår overveldende, er det viktig å huske på at mange av temaene er ting voksne allerede snakker om og møter barn på i deres seksuelle sfære uten å ha et bevisst forhold til at det er seksualitetsundervisning.

Hegge

Det finnes ikke nødvendigvis en felles forståelse av hva barneseksualiteten er. Uten den kunnskapen er det heller ikke lett å bekrefte eller romme barns utforskning. Når det gjelder temaet seksualitet, og barneseksualiteten spesielt, kan det være til hjelp å huske at det rommer mye mer sex. Berøring, hemmeligheter, følelser, språk og sosialt samspill kan kjennes naturlig å snakke om, og er alt en del av barneseksualiteten.

Ved å tillate barns naturlige nysgjerrighet bidras det til at barnet selv styrer tema og tidspunkt for samtale. Barnets initiativ kan følges via lek, dialog eller det barnet viser med kroppen. Informasjon skal ikke påtvinges et barn, men gis på barnets premisser. Alle oppgitte tema må tilrettelegges ut fra det spesifikke barnet og dets livssituasjon. Det er imidlertid viktig å ha i mente at barnet har selvstendig rett til opplysning (Barne- og familiedepartementet, 2003). Samtidig skal ikke barnet plasseres i en situasjon som påfører belastning. Samarbeid med foresatte er derfor vesentlig.

All kommunikasjon med barn og deres nære krever trygge, respektfulle voksne som våger stå i sårbarhet og følelser som oppleves vanskelige. En sannferdig tilnærming vil kunne gjøre dialog mulig.

Barn i spesielt sårbare situasjoner grunnet manglende seksuell utviklingsstøtte, enten det gjelder omsorg, kultur eller fungering krever spesiell oppmerksomhet. Alle barn trenger informasjon og utviklingsstøtte som gir mening. De trenger å bli møtt på små signaler som indikerer egne grenser, og kunne etablere språk som muliggjør formidling av egne ønsker og behov.

Hva nå?

Nødvendigheten av kunnskap og utvikling av holdninger og ferdigheter gjelder alle barn tross ulikheter i fungering, kjønn og kulturell og religiøs tilhørighet. Behovet er også gjeldende for oss voksne som skal hjelpe barna. Når det nå settes ord på betydningen av at alle barn får tilstrekkelig og meningsbærende hjelp og støtte i sin seksuelle utvikling, er det viktig å huske at en grunnleggende seksualitetsforståelse må bygges innad i, men også på tvers av faggrupper. Den enkelte profesjon eller etat vil ha behov for en fordypet kompetanse spisset til sitt mandat. De samme nivåene (kunnskap, ferdighet og holdning) er nødvendig for alle voksne som skal bidra til synliggjøring av barnets ressurser. For å støtte barnets individuelle styrker og preferanser må voksne som arbeider med barn være påkoblet egen seksualitet. En kobling som kan være henholdsvis positiv, avventende eller negativ. Hvilken tilnærming som benyttes i møtet med barnet vil ha en direkte betydning for barnets mulighet for utvikling og vekst.

Birgit Hegge

Privat

Klinisk vernepleier med master i sosialfag, spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), høyskolelektor tilknyttet Institutt for helse, VID.

Referanser

Aigner, G. & Centerwall, E. (1984). Barnas kjærlighetsliv. Om kjærlighet, seksualitet og møtet med voksenverden. Pax forlag

Askeland, I. R., Jensen, M., & Moen, L. H. (2017). Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd – kunnskap og erfaringer fra de nordiske landene og Storbritannia – forslag til landsdekkende struktur. (Rapport nr. 1/2017) NKVTS

Barne- og familiedepartementet (2003). FNs konvensjon om barns rettigheter. Revidert oversettelse. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Cacciatore, R. S.-M., Ingman-Friberg, S. M.-L., Lainiala, L. P., Apter, D. L. (2020). Verbal and Behavioral Expressions og Child Sexuality Among 1-6- Year-Ols as Observed by Daycare Professionals in Finland. Archives of Sexual Behavior https://doi.org/10.1007/s10508-020-01694-y

Hegge, B. (2017). Trafikklyset. Seksualitet hos barn og ungdom. Hertervig forlag

Hegge, B. (2018). Med hjerte for seksualiteten. Hertervig forlag

Hegge, B. (2022). Den positive barneseksualiteten. I Psykisk oppvekst. Barn og unges psykiske helse fra 0–25 år. Rådet for psykisk helse https://psykiskhelse.no/psykiskoppvekst/fellesskap/den-positive-barneseksualiteten/

Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf

Johannessen, K.N., Bakken, A-K. (2020). Fra uro til ro. Gyldendal

Langfeldt, T. (1986). Barns seksualitet. J.W. Cappelens Forlag

Medietilsynet/Kantar (2022) Barn og medier 2022. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf

Perry, B. & Szalavitz, M. (2021). Gutten som ble oppdratt som hund og andre historier fra en barnepsykiaters notater. Flux Forlag

Skundberg, Ø. (2020). Hvordan forstå barns aldersnormale seksualitet i barnehagen? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, Volum 6 | 2020 | s. 1–13

Turner, G. W. (2020). The circles of sexuality: Promoting a strengths-based model within social work that provides a holistic framework for client sexual well-being. In M. Mohr-Carney, & A. Mendenhall, (Eds.), Rooted in Strengths: Celebrating the strengths perspective in social work (pp. 305-325). University of Kansas Libraries, Publisher.

Utdanningsdirektoratet (2013) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Revidert rammeverk fastsatt av kunnskapsdepartementet 8.11.2017. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/

Vorland, N., Selvik, S., Hjorthol, T., Kanten, A.B. og Blix, I. (2018). Tverretatlig samarbeid om barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd. (Rapport nr. 3/2018) NKVTS

World Health Organization & Federal Center for Health Education (2010). Standards for Sexuality Education in Europe. A framework for policy makers, educational and health authorities and specialists. Standards for Sexuality Education | BZgA WHO-CC (bzga-whocc.de)

Birgit Hegge

Privat

Klinisk vernepleier med master i sosialfag, spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), høyskolelektor tilknyttet Institutt for helse, VID.