Lars Erik Braaum

Førstelektor, Kristiania

Hilde Skjerve

Førstelektor og prodekan, Kristiania

En regntung tirsdag i oktober står en gruppe bachelorstudenter ved en boligblokk på Sagene. De ser på en liten lekeplass, en halvsliten gangvei og et nyplantet tre. Ved siden av dem står en ansatt fra bydelens nærmiljøteam og forteller om hvordan slike små tiltak kan påvirke helsa til beboerne. Noen tar notater, andre stiller spørsmål. For mange er dette første gang de ser folkehelse som mer enn teori – som et levende samspill mellom mennesker og miljø.

Slik har undervisningen i folkehelsearbeid ved bachelorprogrammet i anvendt folkehelse utviklet seg de siste årene, fra tavleundervisning og lange hjemmeeksamener til en praktisk, utforskende og samarbeidsbasert tilnærming. Resultatene er tydelige.

Eksamensformat som endret alt

Tidligere ble studentene testet gjennom en 72-timers hjemmeeksamen. Besvarelsene var sterke på kosthold og fysisk aktivitet, men manglet dybde når det gjaldt miljøets og samfunnets betydning for helse.

Fra 2016 la vi om undervisningen. Vi inviterte gjesteforelesere fra praksisfeltet, tok ekskursjoner til bydeler og ga opplæring i Kommunehelsa statistikkbank. Endringen ga raskt resultater: flere studenter begynte å inkludere miljøfaktorer, sosiale forhold og strukturelle perspektiver i eksamensoppgavene. Andelen studenter som viste god helhetsforståelse økte betydelig.

Fra tall til bilder – fotobokens kraft

Neste grep var å innføre fotobok som del av mappeeksamen. Studentgrupper fikk i oppgave å dokumentere en folkehelseutfordring i en bydel, med egne bilder og statistikk.

Oppgaven tvang studentene ut i felten. De måtte observere, snakke med folk og knytte funnene til teori. Før fotoboken var det få som koblet individuelle helsevalg til faktorer som boligstandard eller tilgang på grøntområder. Etter innføringen ble slike sammenhenger nærmest standard i de beste besvarelsene. Kvaliteten har økt for hvert kull, ettersom studentene bygger videre på de beste eksemplene fra tidligere år.

Når læring blir kroppslig

I 2022 kom et nytt virkemiddel: alderssimulerende GERT-drakter. Utviklingsmidler på 200.000 kroner ga studentene mulighet til å ta på seg en drakt som gjør at de kan erfare hvordan det føles å være eldre med redusert bevegelighet, syn og hørsel.

Oppgavene var hverdagslige: handle, lage mat og bevege seg ute i bymiljøet. På forhånd scoret studentene forventet læringsutbytte og vanskelighetsgrad til over 9 på en 0–10-skala. Etterpå lå de faktiske opplevelsene enda høyere. Tilbakemeldingene viste økt forståelse og empati for eldre – flere beskrev opplevelsen som en vekker de ville ta med seg i videre arbeid.

En ny type studentengasjement

Endringene har ikke bare påvirket læringsutbyttet, men også læringsmiljøet. Før satt studentene ofte alene foran skjermen. Nå skjer læringen sammen – på gata, i bydeler, på kjøkkenet eller i møte med fagpersoner.

Samarbeidet blir mer reelt, diskusjonene mer nyanserte, og flere deltar aktivt i å omsette teori til praksis. Evalueringene viser at studentene både husker og forstår mer når de selv får delta i prosessen.

Resultater av undervisningsendringene:

Økt helhetsforståelse: Flere studenter ser nå sammenhenger mellom individuelle helsevalg og strukturelle/miljømessige faktorer.

Bedre eksamensbesvarelser: Mer varierte, analytiske besvarelser med tydeligere bruk av statistikk.

Fotobokoppgaven: Nesten alle grupper inkluderer nå boligstandard, nærmiljø og møteplasser – dette var sjeldent før fotooppgaven ble innført.

Empati for eldre: GERT-drakter ga høyere læringsscore enn forventet (over 9 av 10 både før og etter, med økning etterpå).

Mer studentengasjement: Læringsaktivitetene omtales som «minneverdige» og «direkte relevante» for yrkeslivet.

Styrket samarbeid: Feltoppgaver i grupper gir dypere faglige diskusjoner og mer samarbeid.

Fra passiv mottaker til aktiv medskaper

Målet er ikke at studentene skal gjengi mest mulig korrekt informasjon på en eksamen, men at de skal bygge forståelse gjennom egne erfaringer. Møtene med virkeligheten gjør faget mer uforutsigbart – og nettopp derfor mer autentisk.

Koblingen av teori, praksis og refleksjon har gitt bedre resultater på tvers av temaer. Studentene står bedre rustet til å forstå folkehelse i en samfunnskontekst – og de får en smakebit på hvordan de selv kan bidra til å forbedre livene til andre.

Utdanning som gjør en forskjell

I en tid der kunnskap er tilgjengelig med et tastetrykk, gir denne undervisningen noe unikt: en ramme for å oppleve, erfare og reflektere i fellesskap.

Når studenter ikke bare lærer om folkehelse, men ser, hører og føler hva det innebærer, blir utdanning mer enn pensum. Den blir en erfaring som kan forandre både synet på faget – og på samfunnet.