Anita Skippervik, advokatfullmektig og styremedlem i Menneskerett Norge/MR-N

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Når en stat blir dømt i Menneskerettsdomstolen stopper ikke prosessen med domfellelsen. Systemet er slik at en dom i Menneskerettsdomstolen blir sendt til Ministerkomiteen for oppfølgning. Reparasjonsprosessen gjelder ikke bare direkte for å sikre at en stat oppfyller sine plikter mot individet eller individene en stat er domfelt mot, men også generelt for å hindre at nye menneskerettsbrudd skjer.

Hva har dette med fjerning av masterkravet som forrige regjering innførte?

I etterkant av Strand-Lobben-dommen hevdet staten Norge at det ikke var behov for generelle tiltak for å hindre nye menneskerettsbrudd til tross for at det da raste inn saker mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol og domfellelsene sto i kø.

Det kom innrømmelser fra daværende Bufdir-direktør Mari Trommald om manglende kunnskap og kompetanse. Ministerkomiteen aksepterte heller ikke Norges arroganse i deres svar i forbindelse med generelle tiltak om at slikt var da ikke nødvendig.

Staten Norge ble nødt til å lage generelle tiltak for å hindre nye menneskerettsbrudd. Et av de kjente tiltakene som de har sendt inn til Ministerkomiteen er de omtalte kursene som ble tilbudt barnevernsansatte hvor advokater skulle kurse dem.

Ett minikurs hjalp nok ikke så mye. Ministerkomiteen lukket ikke krav om generelle tiltak fra Norge, og det var kommet enda flere domfellelser.

Ett annet tiltak som da ble sendt inn til Ministerkomiteen var masterkrav til barnevernsansatte. Oppfølgingstiltaket var ett ledd for å hindre nye menneskerettsbrudd.

Hvem av regjeringene som innførte det har ikke betydning når neste regjering fjerner ett tiltak som er sendt inn til Ministerkomiteen som en del av reparasjonsprosessen av domfellelser i EMD.

Det ventes i spenning på at regjeringen skal sende inn nytt brev om hvor flinke staten Norge er til å bryte løfter til Ministerkomiteen om hvordan Norge reparerer Menneskerettsbrudd og arbeider for å hindre nye.

Masterkrav er nødvendig da en i praksis møter på helt enkle ting som at barnevernsansatte innskrenker kontakt mellom foreldre og barn uhjemlet og overskrider sin kompetanse. Arbeid med tilbakeføring og å få barnevernsansatte til å lage en tilbakeføringsplan blir møtt med total kunnskapsløshet og ignorering. Dette til tross for at dette er ett av kjernepunktene Norge er dømt for i Menneskerettsdomstolen.

Det holder ikke at ledere skal ha masterkrav når de ansatte lager samværsplaner og samværsevalueringer som før uten noen som helst tanke om gjenforening og konkret arbeid mot dette målet i svært mange saker.

Dette bakteppet for masterkrav er tydeligvis totalt glemt av de som har fjernet kravet. Eller bygger avgjørelsen på manglende kunnskap og kompetanse hos politikerne også?