Pårørende trenger også kunnskap og veiledning
Pårørendearbeid er viktig for pasientene, pårørende og samfunnet. Likevel har helsevesenet en tendens til å glemme den avgjørende rollen som pårørende har.
Det skulle gå to år før mine foreldre fikk ordentlig kunnskap om spiseforstyrrelse og hvilke verktøy som kan være til nytte, skriver Sadug Jones Alfeli.
Privat
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Pårørendearbeid kan være avgjørende for lindring av ens smerte og lidelse. Men som tidligere psykisk syk, altså den «hjelpetrengende», vet jeg at det forutsier at pårørende får kunnskap og veiledning. Det fikk ikke mine foreldre.
Det skulle gå to år før mine foreldre fikk ordentlig kunnskap om spiseforstyrrelse og hvilke verktøy som kan være til nytte. Jeg måtte betale prisen for deres mangelfulle kunnskap om psykiske lidelser. Jeg ble fortalt at det var demoner i meg, og derfor måtte vaskes i «hellig» gjørme fra Midtøsten, tråkke på varm røkelse, besøke imamer osv. Listen er lang over alt som skulle prøves ut. Men jeg ble ikke noe bedre, bare verre, i hvert fall fram til at mine foreldre fikk den veiledningen de trengte. Nå vet jeg at kunnskap til dels er kulturbasert, og mine foreldre hadde gode intensjoner i det de gjorde. Likevel; selv de beste intensjoner, kan gjøre skade.
Pårørende trenger kunnskap og veiledning: Det å være pårørende er ingen lett oppgave, uansett hva det gjelder. Når noen vi er glad i er syke, berører det oss sterkt, følelsesmessig, praktisk og sosialt. Pårørende kan glemme å ta vare på seg selv og sine behov, fordi man skal dekke andres behov. Og det blir ikke lettere når pårørende føler at de står alene, uten å kunne dele erfaringer sammen med andre pårørende eller ta imot veiledning fra helsevesenet eller en interesseorganisasjon.
Spesialhelsetjenesteloven er klar på at pårørende også skal tilbys nødvendig opplæring. Likevel kan pårørende for psykisk syke bli ekskludert fra denne nødvendige opplæringen, selv om den pårørende har gitt samtykke. I den nyeste pårørendeundersøkelsen svarer fire av ti pårørende at helsepersonell ikke har oppfylt veiledningsplikten sin, selv etter at pårørende henvender seg i samråd med den syke.
Så, hva kan løsningen være? Jeg tror løsningen delvis ligger hos den ansvarlige lederen i helsevesenet, det være seg avdelingslederen i et psykiatrisk sykehus, lederen for hjemmetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg bør bør studenter innen helsefaglig utdanning få mer kunnskap om hvordan man kan inkludere pårørende hos personer med psykiske eller fysiske plager.
Flere saker
Carina Dannowski er en av sosialarbeiderne som i disse dager er i Norge for lære.
Simen Aker Grimsrud
Sosialarbeider Carina er på utveksling i Norge: – Ser ditt eget system med nye øyne
Marian Hussein er bekymret for at ansatte i velferdstjenestene skal slutte i jobben på grunn av rasisme.
Leif Martin Kirknes
SV-politiker etterlyser bedre sikkerhet for minoritetsansatte
FO er godt fornøyde med lønnstilliggene de har forhandlet fram.
Jonas Sandboe
Jobber du på sykehus? Dette får du i lønnsøkning
Marianne Solberg vil ha større satsing på barn og unge.
Hanna Skotheim
Etterlyser penger til forebygging: – Alle vet at det virker
Tommy Sjåfjell er tidligere rusavhengig. I dag er han vernepleier og jobber med å løfte kompetansen om rus og psykisk helse ute i tjenestene.
Anne Myklebust Odland
Mange tar sitt eget liv kort tid etter behandling. Tidligere rusavhengig er ikke overrasket
Ukrainske Yulia Prytula ble ansatt ved Bergen inkluderingssenter etter to måneder i Norge.
Anne Myklebust Odland

