Sverre Bromander og Benedicte Gram-Knutsen

President/visepresident Juristforbundet

Fontene skrev om rundt 50 prosent stryk på jusseksamen blant barnevernsstudentene for to år siden og siterer Khrono på nær samme strykprosent nå igjen. Enkelte utdanningssteder har enda høyere strykprosent.

Professor Julia Köhler-Olsen ved OsloMet forteller til Fontene at studentene særlig sliter med å forstå og anvende juridisk metode på lovbestemmelser de ikke kjenner så godt til. Hun sier at studentene har pugget lovanvendelse, men at de ikke klarer å bruke dette på en konkret sak.

– Noen av studentene er langt unna å kunne bruke rettsanvendelse i barnevernet, sier Köhler-Olsen til Fontene, noe hun uttrykker bekymring for.

Mer enn å lese loven

Barnevernet er et myndighetsorgan med svært mye makt, der maktbalansen mellom partene er ujevn. For å kunne gjøre en god jobb, er barnevernet avhengig av tillit. Det er derfor viktig at lover og regler følges i prosessen fram mot en eventuell beslutning. Lovene er jo der nettopp for å sørge for en best mulig prosess, hvor alle parter ivaretas.

Juristforbundet er svært positive til at barnevernsstudenter skal ha juridiske fag i studieløpet sitt. Det er umulig å jobbe med barnevern uten å ha en forståelse for jussens rolle. Men det er ikke bare det materielle innholdet i barnevernsloven som er avgjørende. Rettspraksis fra norsk og internasjonal rett må kunne tolkes og relateres til det barnevernsfaglige arbeidet.

Barnevernskontorene mangler kompetanse innen rettsanvendelse, tolkning av lovverk, og forståelse og kunnskap knyttet til det prosessuelle regelverket. Kompetanseheving blant barnevernspedagoger er viktig, men vil i liten grad sikre den juridiske delen av arbeidet. Juristforbundet mener at det bør stilles krav om ansatte jurister i det kommunale barnevernet, alternativt gjennom interkommunalt samarbeid.

5 studiepoeng ikke nok

Hvem vil mene at et delfag på 5 studiepoeng og bare 18 timer undervisning er nok til å kunne forstå og anvende juridisk metode. Rettsvitenskap er et profesjonsstudium der man i 5 år drilles innen metode og rettsanvendelse.

Professor Köhler-Olsen påpeker: – Jeg skjønte juss etter tre år på juss-studiet, så jeg forstår at det er vanskelig.

Barnevernspedagogikk og rettsvitenskap er to forskjellige fag, og vi er så heldige at vi har to ulike utdanninger som hver for seg dekker disse fagene. Jurister i barnevernet må ikke oppfattes som konkurrenter til de barnevernsfaglig ansatte, men et påkrevet supplement.

Bare 6 prosent av landets kommuner har jurister på barnevernsfeltet (Rambøll 2023). Det betyr at vurderinger som krever presis lovtolkning og prosessforståelse ofte gjøres uten nødvendig juridisk kompetanse. Dette er ikke bare en utfordring for barnevernet – det er en risiko for barns og familiers grunnleggende rettigheter.

Dersom man virkelig ønsker å styrke rettssikkerheten i norsk barnevern, må kommunene erkjenne behovet for jurister i sin barnevernstjeneste. Først da vil man kunne si at den juridiske kompetansen er tilstrekkelig til å ivareta innbyggernes rettssikkerhet.

Tverrfaglig styrke

Barnevernet er avhengig av barnevernspedagoger, psykologer og sosionomer. Men uten jurister på laget blir rettsanvendelsen sårbar. Jurister kan sikre at prosessreglene følges, at vedtak er lovlige, og at barnevernspedagogene får trygghet i sine vurderinger. Tverrfaglighet er ikke et ideal – det er en forutsetning for rettssikkerhet.

Utfordringen er at kommuneledelse, politikere og barnevernssjefer sjelden ser behovet for jurister eller er villige til å prioritere denne kompetansen inn i barnevernet. Dette til tross for bl.a. en rekke dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMK) og tilsynsrapporter fra statsforvalteren som konkluderer med at lovanvendelsen og prosessen ikke følger lovens intensjon.

Juristforbundet har full forståelse for at mange kommuner benytter eksterne advokattjenester for saker som skal til Barneverns- og helsenemnda eller tingretten. Vårt poeng er at juristene må inn i de prosessene som skjer før det blir aktuelt med en rettssak. Det er en gjennomgående tone i flere av EMK-sakene hvor Norge er dømt, at det er mangler i saksbehandlingen som har ført til domfellelse.

Lovkrav for rettferdighet

Juristforbundet mener det må innføres et lovkrav om minst én ansatt jurist i det kommunale barnevernet. For små kommuner kan interkommunalt samarbeid være løsningen. Uansett bør staten fullfinansiere et slikt lovkrav.

Når vi snakker om barnevernet, snakker vi om barns fremtid. Da må kommunene stille krav til kvalitet og rettssikkerhet. Juridisk kompetanse i barnevernet er ikke et spørsmål om ressursbruk – det er et spørsmål om rettferdighet.