Eireen Finden, høgskulelektor i bachelor vernepleie, Institutt for velferd og deltaking, Høgskulen på Vestlandet

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Lovfesting av miljøterapeuter i skolen har den senere tid vært et stort tema. I dag har skolene store utfordringer med å håndtere enkelt elevers utfordringer. Dette har ført til at en del skoler har ansatt miljøterapeuter. Problemet er bare at de er gitt et minimum av rammer i sin jobbhverdag. Dette skaper frustrasjon.

I Facebook-gruppen «Miljøterapeuter i skolen» blir det ukentlige stilt spørsmål som retter seg mot hvordan miljøterapeuter kan jobbe. Spørsmål som blir stilt er; «Hvordan ser din arbeidsdag ut»? «Hva gjør dere av arbeidsoppgaver»? «Hei dere, jeg har ingen stillingsbeskrivelse, og jeg har forstått det gjelder mange. Er det noen som har en slik stillingsbeskrivelse»? «Er det noen av dere som har noe planleggingstid»?

Miljøterapeut – en sekkebetegnelse som undergraver profesjonen

Disse spørsmålene tydeliggjør miljøterapeutenes manglende fotfeste i skolen. Skolen åpner for andre yrkesgrupper fordi de har bruk for supplerende kompetanse i tillegg til lærerne. En miljøterapeut har som oppgave å tilrettelegge for et gunstig miljø i blant annet skoler, tjenestene for utviklingshemmede, barnevernsinstitusjoner og innen psykisk helsevern. De har ingen bestemt utdanning, men flere har bachelor i vernepleie, barnehagelærer, barnevernspedagog, sosionom, sykepleier, idrett og ergoterapi.

Etter min mening er miljøterapeuter derfor en sekkebetegnelse for ulike profesjoner, og undergraver dermed profesjonen. Denne sekkebetegnelsen fører til at rollen, arbeidsoppgaver og spesifikk kompetanse blir uklar. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har ulik faglig forankring og ulik kompetanse. En sekkebetegnelse fører derfor til at profesjonene også mister sin selvstendighet og faglig forankring. I en spørreundersøkelse utført av Magnus i 2013 om arbeidsoppgaver og arbeidsforhold oppgis 51 ulike stillingsbenevnelser for miljøterapeuter. Dette gir store konsekvenser både for arbeidsoppgaver og lønn. Behovet for struktur i jobbhverdagen kan føre til at miljøterapeutene derfor utarbeider egne arbeidsstrukturer. Fotfestet er ikke da lengre forankret i profesjonen, men i sekkebetegnelsen miljøterapeut.   

Tilfeldig hvilken oppfølging elevene får

Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, er navnet på en stortingsmelding som kom ut i 2019. Denne synliggjør behovet for en skole for alle, uavhengig av sosial, kulturell og språklige bakgrunn, kjønn og kognitive og fysiske forskjeller. Deltakelse for alle krever at skolen har mulighet for tilpasning i møte med den enkelte elevs utfordring.

Utfordringene krever i visse tilfeller spesiell kompetanse. Denne spesielle kompetansen må knyttes til en eller flere profesjoner. Vi har sett at begrepet miljøterapeut ikke sier noe om hvilken kunnskap yrkesutøveren bak profesjonen innehar. Derfor kan det være tilfeldig hvilken oppfølging eleven får.

Må legge til rette for tverrfaglig samarbeid

Vi ønsker en helhetlig tilnærming i skolen, men det innebærer at vi knytter sammen den faglige, sosiale og personlige utviklingen eleven har krav på. Kontaktlærerne har en sentral posisjon, med et pedagogisk overblikk over elevens fagprestasjoner. Likevel må det andre profesjoner til for å sikre den helhetlige forståelsen rundt eleven. Da med ulikt perspektiv og kompetanse. De sosialfaglige miljøterapeutene, barnevernspedagog, sosionom og vernepleier, har en positiv effekt på hele skolens miljø gjennom tverrfaglig samarbeid. Men tverrfaglig tilnærming står og faller på faglig identitet forankret i de ulike profesjonene.

Enkelte elever bringer med seg hele livssituasjonen sin inn i skolen. Det kan være foreldres rusproblemer, overgrep, mobbing, sosiale vansker og psykiske vansker for å nevne noen. Her er du inne i kjernekompetansen til de tre nevnte profesjonene. Det er derfor for meg et paradoks at skoleeierne ikke omfavner disse profesjonene. Her har du ansatte som, i tillegg til lærerne, er en stor ressurs inn mot elevene. Fellesorganisasjonen (FO) og Utdanningsforbundet har sammen utarbeidet et mulig tverrfaglig rammetiltak i skolen mellom lærere, og barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. De beskriver tre tenkte arbeidsoppgaver som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere kan utføre; Gjennom oppgaver rettet mot hele skolen som forebyggende arbeid, med enkeltindivider gjennom vedtak, og som tverrfaglige team. Men vi er avhengig av at den enkelte skoleeier legger til rette for utvikling, samarbeid og nødvendig kompetanse.

Ansett miljøterapeutene for den profesjonen de er

I motsetning til en assistents rolle i skolen er ofte miljøterapeutens rolle uavklart. At rollen er uavklart, samstemmer med frustrasjonen som er synliggjort i eksemplene fra Facebook. Lærerne er naturlig nok en lovfestet profesjon i skolen, mens miljøterapeutenes plass i skolen ofte er tilfeldig ut fra kommunens budsjett. De er i skolen på kommunens nåde, og det blir stadig foreslått å kutte disse stillingene.

Skoleeierne må lage en oversikt over hvilken kompetanse de trenger i tillegg til lærerne. En gjennomgang fra 2014, viser at det mangler systematisk tenkning og strategier for hvordan den flerfaglige kompetansen som finnes i skolen kan brukes. En kompetanseplan som ser det helhetlige bilde kan være med å gi start til en struktur. Slutter en vernepleier ansettes en ny vernepleier, akkurat slik vi ser hos lærerne. Miljøterapeutens plass i skolen må derfor festes til sin profesjon, og da gjennom lovfesting. På den måten kan miljøterapeutene få en etterlengtet stillingsinstruks og struktur i sin jobbhverdag.