Tone Larsen Hoel

Seniorrådgiver Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

Når nye råd og retningslinjer kommer, kan mange kjenne på overveldelse og irritasjon: Er det aldri bra nok? Får vi enda flere krav?

Men de nye rådene handler ikke primært om å gjøre mer, men om å jobbe bedre, sammen med brukere og pårørende. Kort sagt: Forventningene er overkommelige – og det finnes god støtte å få.

God praksis skjer i møtet mellom mennesker, der fagkunnskap og erfaringskunnskap kombineres og bygger tillit.

Det foregår allerede mye godt samarbeid i tjenestene, men det er også rom for mer systematikk og bedre gjennomføring flere steder.

Det er hjelp å få

De 11 faglige rådene som Helsedirektoratet nå har gitt oss gjelder alle helse- og omsorgstjenester innen rus og psykisk helse. De omhandler medvirkning på tre nivåer: system-, tjeneste- og individnivå. Rådene vektlegger kompetanse, struktur og forutsigbarhet.

Mange gratis ressurser til støtte for å ta i bruk rådene finnes på blant annet Napha.no, Korus.no, RVTS.no, involvert.no og Helsedirektoratet.no.

Også vi ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse (erfaringskompetanse.no) har utarbeidet lett tilgjengelige og gratis nettressurser for å understøtte etterlevelsen av de faglige rådene og understøtte gode medvirkningspraksiser. Vi har blant annet laget en egen temaside der rådene presenteres og konkretiseres. Her finnes rådene i kortversjon, eksempler på medvirkning i praksis, verktøy som støtter medvirkning, nettforedrag og kunnskap om implementering. Senteret har også i mange år samlet erfaringer fra brukere og pårørende og systematisert denne kunnskapen for tjenestene.

Hvorfor nye råd?

Selv om rådene er nye, er kravene om medvirkning ikke det. Forut for arbeidet med rådene ble det imidlertid dokumentert et tydelig gap mellom hva ansatte mente de la til rette for, og hva brukerne faktisk erfarte når det gjeldt muligheter for medvirkning. Målet med rådene er derfor å:

• redusere dette gapet

• skape en felles forståelse av hva medvirkning innebærer

• styrke medvirkning på alle nivå

• redusere uønskede variasjoner i praksis

• bidra til bedre kvalitet i tjenestene

Rådene er ment som et hjelpemiddel for tjenestene, ikke en ekstra byrde.

Hvordan bruke rådene?

Rådene kan hjelpe ledere og ansatte med å vurdere egen praksis: Hva gjør vi allerede godt? Hvor er det forbedringsmuligheter? Fulltekstversjonen av rådene inneholder også tydelige begreps- og rolleavklaringer til hjelp når tjenestene skal invitere til dialog og samarbeid med brukere, pårørende og deres representanter.

For ansatte kan det innebære justering av holdninger, bedre samarbeid og mer aktiv bruk av verktøy som behandlingsplan, individuell plan og systematiske tilbakemeldinger.

Ledere må sikre at ansatte har tilstrekkelig kunnskap om medvirkning og forstå hvorfor det er viktig. De må legge til rette for systematikk, god kultur og samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner. Implementeringen må forankres i ledelsen.

Også beslutningstakere har et ansvar: De må sørge for at tjenester og ledere har ressursene som kreves for å imøtekomme nye forventninger.

Må alle gjøre mer?

Nei. Mange jobber allerede i tråd med rådene. For noen handler det kanskje om å tydeliggjøre eller strukturere det de gjør. For andre kan det kreve nye rutiner eller justeringer i praksis. Hensikten med rådene er ikke å overlesse ansatte med flere forventinger og krav, men å gi hjelp til videreutvikling av enda mer treffsikre og trygge tjenester gjennom godt samarbeid med de tjenestene er til for.