Agnete Bersvendsen, universitetslektor/stipendiat, og Anne Riise, universitetslektor, ph.d./forskningsgruppeleder i BABRO ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid, UiT Norges arktiske universitet, campus Harstad

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Høgskolen i Harstad, fra 2016 en del av UiT Norges arktiske universitet, har tilbudt barnevernspedagogutdanning siden 1995. Utdanningen ble etablert i Harstad for å imøtekomme sosiale utfordringer og behov for barnevernsfaglig kompetanse i Nord-Norge. Den 29. august markerer barnevernspedagogutdanningen 30-årsjubileum med en åpen fagdag. I 30 år har utdanningen bidratt med barnevernspedagoger som har gjort en forskjell i samfunnet generelt – og i nord spesielt.

I anledning markeringen reises et viktig spørsmål om utdanningens aktualitet:

Hvordan skal barnevernspedagogen holde høy faglig kompetanse i et felt med mange utfordringer og høye krav til yrkesutøvelsen?

Manglende kompetansekrav som utfordring

Barnevernsreformen og Barnevernsloven (2021) satte krav til kompetansen hos ansatte i barnevernet. Innen 2031 skulle ledere og faglige ansatte i kommunalt barnevern ha mastergrad. Ansatte ved barnevernsinstitusjoner skulle ha bachelorgrad. Regjeringen ville styrke kvaliteten i tjenestene ved å sikre høy faglig kompetanse og bedre forutsetningene for å håndtere komplekse saker. Dette skulle bidra til å gi barn, unge og familier et mer profesjonelt og helhetlig tilbud, og økt tillit til barnevernet som institusjon.

Som øvrige universiteter i landet, opprettet Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT masterutdanning for å møte behovet og kravene. I april 2025 ble masterkravet hos faglige ansatte i barnevernet og bachelorkravet hos ansatte på barnevernsinstitusjon fjernet – tross sterk motstand fra flere universiteter og store deler av praksisfeltet.

Det finnes folk i praksisfeltet med gode forutsetninger for å jobbe barnevernsfaglig. Studenter på bachelor- og masternivå får likevel videreutvikler ferdigheter, bevisstgjøres verdier og får en solid faglig og teoretisk plattform. De forberedes til å anvende sine mellommenneskelige ferdigheter – og gjøre analytiske og kritiske refleksjoner og vurderinger. Dette er nødvendige ferdigheter i praktisk barnevernsarbeid. 

Når kravene til kompetanse reduseres, kan det signalisere at det ikke er nødvendig med høy faglig ekspertise for å håndtere komplekse og krevende situasjoner i barnevernet. Dette kan undergrave tilliten til barnevernet som institusjon og svekke rekrutteringen til utdanningen og yrket. Til syvende og sist vil dette gå ut over sårbare barn, unge og familier.

Barnevernspedagogen i et samfunn i endring

Det er ikke bare i barnevernstjenesten og institusjoner vi ser et økt behov for barnevernspedagoger. Barnevernspedagogen har alltid hatt en særegen rolle i å sikre barn og unge trygghet og bidra til deres utvikling, slik at de kan ha det bra med seg selv og delta i samfunnet. I et komplekst samfunn kreves tverrfaglig samarbeid for å møte barns utfordringer, noe som gjør barnevernspedagogens kompetanse viktig på også andre arenaer som barnehager og skoler.

Antallet unge i befolkningen er synkende, noe som medfører færre søkere på høyere utdanning generelt, og barnevernspedagogutdanningen spesielt. Fortsetter trenden, risikerer samfunnet en kritisk mangel på barnevernspedagoger i fremtiden. Det kan svekke velferdsstatens evne til å forebygge sosiale utfordringer og ivareta barn og unge.

Fortsatt en utdanning i nord

Kravene til barnevernspedagogen vil stadig være i endring. Det skjer parallelt med at barn, unge og samfunnets behov endrer seg og at politiske beslutninger påvirker barnevernsfeltet. I skjæringspunktet mellom forskning, fagutvikling og praksis er barnevernspedagogutdanningen en viktig aktør.

Nord-Norge har unike samfunnsforhold som krever lokal kompetanse. Barn og unges oppvekstvilkår preges av geografiske avstander, spredt bosetting, kulturelt mangfold og en betydelig samisk befolkning. Det trengs barnevernspedagoger med kunnskap om regionens spesifikke behov, ressurser og utfordringer.

Barnevernspedagogutdanningen i Harstad, sammen med campus Tromsø og Alta, bidrar til et styrket barnevernsfaglig miljø i nord. Med tradisjoner på å utdanne og forske innen fagfeltet, har miljøet fokus på å utvikle barnevernsfaglig kompetanse på nordnorske forhold og tiltak, tjenester og praksis tilpasset lokale forhold.

Barnevernspedagoger må ha høy og relevant kompetanse. Gjennom forskning, fagutvikling i samarbeid med praksisfeltet og utvikling av utdanningen skal instituttet gjøre sitt for at barnevernspedagogens kompetanse skal komme barn, unge og samfunnet til gode i fremtiden.