JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Barn rammes hardt av Norges nye praksis etter EMD-sakene  

Vi er fosterforeldre i Norge. Nå har vi en kraftig bekymringsmelding til beslutningstakere og politikere.   
Vi vet om barn som ikke vil på samvær som nå blir presset til å dra. At mange barn får vonde og vanskelige fysiske og psykiske reaksjoner som kan vare i dagevis eller ukevis, må de små visstnok bare tåle, er omkvedet nå, skriver fosterforeldre i dette innlegget.

Vi vet om barn som ikke vil på samvær som nå blir presset til å dra. At mange barn får vonde og vanskelige fysiske og psykiske reaksjoner som kan vare i dagevis eller ukevis, må de små visstnok bare tåle, er omkvedet nå, skriver fosterforeldre i dette innlegget.

Unsplash/Benjamin Manley

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her. Innlegget ble først publisert i Dagsavisen.

Som fosterhjem ønsker vi kun det beste for barna. For alle barn i norsk fosterhjemsomsorg. Derfor skriver vi denne bekymringsmeldingen til barnevern, beslutningstakere og politikere i Norge. Vi har sett en utvikling over noen år, en utvikling som bekymrer oss og mange med oss, kraftig.   

Barnets beste skal være det førende prinsipp i alle avgjørelser som omhandler barnet, og barnets stemme skal lyttes til. Nå ser det imidlertid ut til at realiteten har blitt en annen for mange barn, en dreining som har kommet i kjølvannet av EMD-sakene.     

EMD-avgjørelsene har pekt på at Norge har brukt en for generell mal ved fastsettelse av samvær mellom barn og biologiske foreldre, og at samværsmengden i mange tilfeller har vært lav. Det har Norge lyttet svært grundig til. Samværsmengden har nå økt, viser forskning fra Oslo Met. Men:  

«Det fastsettes mye mer samvær mellom foreldre og barn enn det som var vanlig før, og målet om tilbakeføring til foreldrene opprettholdes i de fleste sakene. Det kan gå utover barna», skriver jurist og forsker Ingunn Alvik.  

Vi vet at det går ut over barna. Vi vet om barn som ikke vil på samvær som nå blir presset til å dra. At mange barn får reaksjoner etter samvær – vonde og vanskelige fysiske og psykiske reaksjoner som kan vare i dagevis eller ukevis, må de små menneskesinnene visstnok bare tåle, er omkvedet nå. Et omkved som sjokkerer oss som omsorgspersoner – i et land vi trodde var i førersetet hva angår barns beste og barns rettigheter. Forskningen viser nå at barn under 7 år ikke blir hørt i alle disse sakene. Det er brudd på barnas rettigheter.  

Årsaken til at samværsmengden har økt kraftig er særlig at barna og biologiske foreldre nå skal «settes i stand til» å gjenforenes, i noen tilfeller nærmest for enhver pris, kan det se ut til. Også selv om barna ikke vil! Dette økte fokuset på gjenforening med biologiske foreldre skaper etter hva vi kan se i en del tilfeller mer utrygghet og mer midlertidighet for barn som kun ønsker seg å få fortsette å bo i sin trygge omsorgsbase i fosterhjemmet.   

Som fosterforeldre som er opptatt av barnas beste er vi enige i at samværsmengde ikke bør fastsettes etter en generell mal med relativt få samvær i året. Men det kan heller ikke være motsatt, som det ser ut til nå, at antall samvær nærmest automatisk skal økes. Det er helt sikkert en del barn som ønsker å treffe sine biologiske foreldre og som synes det går fint, men den norske rettsstat kan ikke bare glatte over det faktum at det også er en del barn som ikke ønsker å treffe sine biologiske foreldre eller som ønsker å møte dem bare en svært sjelden gang. Barnets mening og barnets verbale og ikkeverbale uttrykk skal etter norsk lov tillegges stor vekt, og det må og skal foreligge en individuell vurdering i hver sak. Det ser det ikke ut til at det nå gjør. At det ansettes samværsmotivatorer for å presse barn som ikke ønsker å møte sine biologiske foreldre til å være sammen med dem likevel, det er maktovergrep. Å nærmest tvinge barn på samvær bryter med Barnekonvensjonen som Norge er bundet av.   

Som fosterforeldre har man verken partsrettigheter eller klagerettigheter og kan dermed ikke i praksis heve stemmen på vegne av barn man har daglig omsorg for. Heller ikke når vi mener systemet svikter barna, slik vi helt tydelig ser nå. Som fosterforelder har man intet annet valg enn å si opp fosterhjemsavtalen, hvis man mener systemet ikke jobber for barnets beste. Men å si opp plasseringen vil i mange tilfeller være et nytt svik mot barnet, som naturligvis trenger et stabilt hjem og trygge, gode omsorgspersoner. Dermed er ikke oppsigelse et reelt alternativ for veldig mange. Belastningene barn nå påføres av et Norge som trekker ting for langt i sin tolkning av EMD-avgjørelsene kan ikke engang vi som barnets nærmeste omsorgs- og tillitspersoner forhindre.  

Vi spør oss hvordan Norge skal sikre rekruttering av gode fosterhjem framover. For hvor mange vil framover stille seg til rådighet som et sårbart barns familie- og trygghetsbase – når man i neste runde blir fanget i et mønster der man må svelge tornekameler store som fjell, og det på bekostning av barna?   

Med mindre Norge ønsker en institusjonalisering av all fosterhjemsomsorg må kursen legges om, og det må skje nå. Vi fosterforeldre er mennesker, ikke maskiner som kan programmeres til å pushe og tøye grensene til barn som skal kunne stole på oss. Og aller viktigst: Barna dette først og fremst handler om er mennesker, ikke objekter som voksne skal kunne drive aktivt press og tvang overfor.   

Nå kan vi ikke tie lenger, fordi det handler om barnas liv og helse. Vi ber beslutningstakere og politikere innstendig om å lytte og deretter handle. Flytt hovedfokuset tilbake til hensynet til barna, slik vi som samfunn er forpliktet til. Lytt til barnas stemmer – også de yngstes, deres behov og deres uttrykk. Det har de krav på!     

Vi frykter at den nye norske praksisen på både samvær og gjenforeningsmål skaper mye ekstra midlertidighet og utrygghet for barn og ungdommer. De store endringene har allerede gitt barn mye vondt og store belastninger. Lytt til oss som fosterhjem. Det er vi som står sammen med barn hver dag i dette, og vi ser med stor bekymring på hvor det bærer i vei nå. Det er lite av dette som minner om barnets beste.  

Flere saker

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

Roy Ervin Solstad

LO-splittelsen fortsetter inn i skjebneuka: – Folk er skuffet og forbanna