Niels Erik Opdahl, cand.polit. med hovedfag i kriminologi, pensjonist

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Jeg var oppe til grunnfagseksamen i kriminologi våren 1972. En av oppgavene ba oss drøfte hvorvidt etableringen av en ungdomsklubb på et tettsted ville bidra til å forebygge kriminalitet. Den politisk bevisste kriminolog in spe mente nok at det var sterkere samfunnsmessige forhold som påvirket kriminalitetsutviklingen enn hva en ungdomsklubb kunne bidra med.

Som ferdig kriminolog ble jeg ansatt i Fengselsstyret (i dag Kriminalomsorgen) under ledelse av ekspedisjonssjef Arne Haugestad og med Inger Louise Valle som justisminister. Arne Haugestad ledet arbeidet med den såkalte Kriminalmeldingen. Samfunnskritiske ansatte i Justisdepartementet skrev kapitlene om sammenhengen mellom kriminalitetsutvikling og samfunnsforhold. De pekte på at den sentralisering og urbaniseringen som hadde funnet sted i Norge, særlig på 60- og 70-tallet, førte til mer kriminalitet. Dette ble dokumentert med henvisning til kriminalstatistikken.

Denne sosiologiske tilnærmingen til kriminalitet representerte et nytt perspektiv i en offentlig utredning. Inger Louise Valle var til dels begeistret for disse nye tankene, tok med seg utkastet til en regjeringskonferanse og kom slukøret tilbake. Dette var jo et direkte angrep på og kritikk av den politikk Arbeiderpartiet hadde stått for og ledet etter krigen.

Arbeiderpartiet hadde etter beste evne vært med på «å bygge landet», skape arbeidsplasser, bygge boliger, les nye drabantbyer. At den politikken var kriminalitetsfremmende, var uhørt. Det samfunnskritiske perspektivet ble kraftig tonet ned og det ble i stedet foreslått konkrete forebyggende tiltak innenfor ulike kriminalitetsområder. Da utredningen ble offentliggjort i 1978, ble den allikevel utsatt for kritikk. Statsminister Oddvar Nordlie trakk meldingen tilbake, flyttet Inger Louise Valle til statsrådsposten i kommunal- og arbeidsdepartementet, og Arne Haugestad ble sorenskriver på Lillehammer. Ja, det er «Makta» som rår. 

Tankene bak den sosiologiske forståelsen av kriminalitet var i stor grad påvirket av Nils Christie. I 1974 kom boken «Hvor tett et samfunn?» Han skriver i kapittel 1: «Det går ikke an å forstå norsk kriminalitet hvis man ikke også forstår det norske samfunnet. Til gjengjeld går det lettere å forstå dette samfunnet om man også forstår dets kriminalitet.»

Nå har vi snakket om forebygging av kriminalitet i 50 år. Men er det noen av tiltakene som virker? «Vi setter inn flere politifolk på Grønland og parallelt må vi jobbe forebyggende», sier politimesteren i Oslo. Ungdomskriminaliteten øker. På tide å ta på de sosiologiske brillene igjen?