Tar du flere pauser i løpet av en arbeidsdag?
Sjefer bør oppmuntre sine ansatte til å ta pauser, mener forsker.
Hvis du skal ta en pause fra arbeidsdagen, anbefales det å gjøre noe fysisk aktivt.
Arek Adeoye/Unsplash
Saken oppsummert
anne.siri@lomedia.no
– Å koble av med en liten pause i timen kan være lurt, sier Dagfinn Matre.
Han leder forskningen på arbeidstid i Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Kanskje er det litt vel enkelt for han som har en fleksibel kontorjobb å komme med denne oppfordringen.
Som bussjåfør, vernepleier eller barnehageansatt er det ikke bare lett å «stikke av» for å lufte hodet. Ofte koker det sånn på jobben at ansatte knapt rekker å gå på do.
Men uansett yrkesgruppe er forskningen tydelig: Hyppige pauser kan gjøre deg mer effektiv, fokusert, kreativ og mindre stresset. Arbeidsdagen blir også tryggere.
Hvil før du blir sliten
Hvil gjerne blikket på noe langt unna, sånn at øynene får en pause fra å fokusere på noe nært. Det foreslår Nav, som har en egen digital kunnskapsbank med råd om hvordan en kan bli mer effektiv og få en enklere hverdag. De oppfordrer til å legge inn pauser og hvile før du blir sliten. Ingen klarer å jobbe for lenge i ett strekk, uten å bli ukonsentrert. Hjernen har godt av hyppige, små pauser, der det er mulig, skriver de.
Hjernens pusterom
Janne Skakon er arbeids- og organisasjonspsykolog ved Københavns Universitet. Forskningen hennes på pauser og produktivitet ble blant annet omtalt av NTB. Hun foreslår følgende:
• Et par minutters pause der du bare stirrer ut av vinduet.
• Å bevege seg bort fra det vante arbeidet forebygger smerter og skader, uansett hva jobben innebærer. Fysisk aktivitet øker blodsirkulasjonen og blodgjennomstrømmingen i hjernen. Konsentrasjonen skjerpes.
• Når vi jobber med nye ting, oppleves oppgavene mer krevende, og vi blir fortere trøtte. Pauser hjelper oss tilbake på sporet.
Og så skader det heller ikke å legge vekk telefonen i pausen.
Farlig uten hvile
Å ikke ta pauser kan i verste fall være direkte farlig.
– Noe forskning tyder på større risiko for arbeidsulykker og feilhandlinger hvis det går for lang tid mellom pausene, sier Dagfinn Matre ved Stami.
Jo lengre tid som har gått siden forrige pause, og jo kortere pausene er, desto større er risikoen for at det kan skje feil, påpeker han. Feilene kan gå utover arbeidstaker selv, men også en sårbar tredjepart. Tenk deg at personen som sitter i oljeplattformens kontrollrom, er så ukonsentrert at signalet som forteller at plattformen må evakueres, ikke blir oppfattet. Eller at bussjåføren er for trøtt til å sitte bak rattet.
Høneblunden
Dagfinn Matre anbefaler også å ta en høneblund ved behov.
– En powernap på inntil 20 minutter er bra for hjernens kognitive funksjoner som konsentrasjonsevne og hukommelse, opplyser han.
Høneblunden er særlig effektfull for dem som jobber natt. Matre mener likevel at en kort blund i løpet av dagen kan være bra for at arbeidsfolk skal kunne komme tilbake med skjerpet sanseapparat.
Har du så mye å gjøre på jobben at du hele tiden utsetter den lille pausen du tenkte å ta? Nå er tiden inne for å trykke på pauseknappen. n
Dette er reglene for pauser:
Ansatte har rett til minst én pause når arbeidstiden er på mer enn fem og en halv time. Hvis daglig arbeidstid overstiger åtte timer eller mer, skal pausene til sammen være minst en halv time.
Lengden og plassering av pauser skal være regulert i arbeidsavtalen. Tariffavtalen kan også ha regler om pauser.
Departementet har sagt at hovedpausen som brukes til spising, fortrinnsvis skal legges til omtrent midt på dagen og vare i minst 20 minutter.
Altså har man ikke rett til fem minutters pause hver time, hvis dette ikke står i arbeidsavtalen eller tariffavtalen.
Pausen skal regnes som arbeidstid om ansatte må oppholde seg på arbeidsplassen eller det ikke finnes bra nok pauserom.
Hvis ansatte jobber mer enn to timer over vanlig arbeidstid, har de rett på ny pause på minst en halv time. Pausen er da del av arbeidstiden.
Flere saker
BRUDD: LO Stat-leder Elisabeth Steen ble ikke enig med staten i forhandlingene, og statsoppgjøret går for deres del til mekling.
Ole Palmstrøm
Statsoppgjøret: LO Stat går til mekling. De tre andre enige med staten
BLE IKKE ENIGE I FORHANDLINGENE: – Kommunesektoren er avhengig av hele laget av ansatte. Derfor har vi vært tydelig i vårt krav om at de også skal sikres økt kjøpekraft i årets oppgjør, sier Mette Nord.
Alf Ragnar Olsen
Brudd i kommuneoppgjøret. Fare for storstreik
Lisbeth Norshus fra FO Oslo er fornøyd.
Hanna Skotheim
Minst 20.100 kroner mer til ansatte i Oslo kommune
Marit Isaksen skal lede FOs delegasjon på LO-kongressen neste uke.
Hanna Skotheim
Jørn Eggum trekker seg: – Et klokt valg, mener FO
FOs Katrine Haugland Martinsen forteller at hun har et sterkt engasjement for fagbevegelsen og de samfunnspolitiske områdene.
Jan-Erik Østlie
Kathrine kan bli første sosionom i LO-ledelsen
Colourbox